Dere som har funnet ut at mannen har vært utro.

[Anonym bruker]

Når dere fant det ut: Hvordan klarte dere å beholde masken for barna?

 

Jeg er så sint at jeg ikke klarer å se på han. Hele dagen i dag har jeg vært sammen med barna og gruer meg til kvelden kommer. Legger meg tidlig tror jeg men at han skal sove i samme seng. Æsj.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg fant det ut da han hadde glemt å lukke eposten da jeg skulle inn på datamaskinen. Jeg printet ut alle mailene fra hun andre damen, pakket koffertene hans og limte alle epostene over koffertene som sto klar i gangen da han kom hjem fra jobb. Gjett om det var en som ble blek om nebbet da han kominn døra!

[Anonym bruker]

ps. vi hadde ikke barn. han dro med en gang og siden har jeg faktisk ikke sett ham. men jeg har hørt at han var utro både med dame nr.1 og dame nr.2 etter meg....

 

17:33

[Anonym bruker]

Så leit å høre at du opplevde utroskap (du også, kjære hi), men fy faen jeg lo da jeg så for meg fjeset hans da han kom inn.. hehe

[Anonym bruker]

hehe godt gjort...jeg måtte også le litt her.

 

Jeg føler meg bare helt tom. Tror jaggu at jeg får feber også. Så da løser det seg selv. Jeg legger meg i senga tidlig.

 

Hva er det som feiler menn egentlig? Er det så jævla vanskelig å leve med en kvinne? Og være ærlig mot henne. Faen jeg kjenner jeg blir provosert.

 

HI

[Anonym bruker]

Mannen min skulle kjøre datteren sin til noen som er 5 min unna her, og glemte mobilen hjemme. Da han fikk ei mld, så trodde jeg den var til meg (vi har like mobiler..), den var ifra henne han hadde vært utro med...

 

Gjett hvem som fikk mobilen og gifteringen i ansiktet når han kom hjem...

 

 

har store unger, så de vet hva som har skjedd. heldigvis var ingen andre hjemme akkurat da, så jeg fikk rast fra meg alene før de kom hjem

[Anonym bruker]

Hvordan fant du det ut HI og hva har du tenkt å gjøre...???

 

Masse varme tanker sendes din vei...

[Anonym bruker]

Barnet var bare 3 uker så holdt ikke masken for henne. Holdt heller rundt henne og gråt. I forhold til far så pakket jeg tingene hans. Satte de i gårdplassen,sendte melding og han hentet de et par dager etterpå. Det er nå over 6 år siden og vi har aldri snakket om det engang. Han er forresten fortsatt sammen med damen som har var utro med da jeg var gravid og etter barnet var født. Jeg har ny samboer som jeg har hatt i snart 4 år(bodd sammen i 2 år). Dvs vi er begge lykkelige på hver vår kant. Men jeg har alltid lurt på hva skjedde, og hvorfor? Fikk aldri noe svar.

 

Jeg hadde aldri klart å være sammen med barnefar etter at han bedro meg, men jeg skulle ønske jeg fikk en forklaring. Jeg ba aldri om en forklaring, men han prøvde aldri å gi meg det heller. Så regnet med at han egentlig ikke ville ha meg heller, for han prøvde ikke å unnskylde seg eller noe.

[Anonym bruker]

Jeg fikk forresten vite det av en venninne fordi han var utro med en venninne av en venninne av meg. Jeg fikk sjokk der og da, ringte han med en gang og ba han komme hjem. Han nektet og jeg spurte om han var hos "henne" og han sa ja. Og jeg spurte om det var sant at han holdt på med henne og det bekreftet han, og vips var det slutt liksom. Og vi hadde en baby på 3 uker og hadde vært sammen i 2 år.(dog ikke så lenge, men alikevel). Hilsen anonym 18:37

[Anonym bruker]

Jeg har skrevet om dette tidligere her og det var ikke bare utroskap men all løgnen som da følger med.

 

Jeg var sint,såret,forbannet og veldig leie meg i langt tid.

 

Det tok meg noen uker å innse at jeg faktisk elsket mannen min, og at jeg egentlig ville at vi skulle ha ett liv sammen, men min frustrasjon og ikke minst skuffelse gjorde at jeg ikke så hva jeg følte selv.

 

Dette er nå ca 1 årstiden skjedde og alt er ikke rosenrødt enda, men vi har det veldig bra sammen. Vi fikk på en måte en ny start.

 

Jeg elsker virkelig mannen min, han er flink med barna og hjemme, det har han egentlig alltid vært, men jeg setter mer pris på han i dag enn jeg gjorde tidligere.

 

På en rar måte er jeg glad utroskapen og det som fulgte med skjedde, da vi nå har ett helt annet forhold enn det vi hadde før.

 

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

HI her. Det har vært mange ting som ikke har stemt i det siste. Flere jenter fra hans gamle vennegjeng har blitt lagt til facebook og han har sagt at han trenger å være sammen med de vennene mer.

 

Han har vært tidligere ut på jobb, senere hjem, fjern, sur, sint på meg, ja det har vært mange konfliter og jeg har til tider sittet som et spørsmålstegn. Mindre sex.

 

I dag leste jeg en melding hvor det sto til ei: Savner deg

 

Det føles bare helt feil for meg å vite at han sender slike mailer og har slik kontakt med jenter.

 

Alt du gjør som du ikke ville gjort foran din partner, er utroskap. SIer Dr Phil. Jeg er enig. Nå sitter jeg her og lurer på om jeg skal ta abort. Er bare 10 uker på vei.

[Anonym bruker]

Hei HI

 

Jeg føler virkelig med det, jeg vet hvor utrolig vondt og sårende dette er.

 

Det er nesten ubeskrivelig. Min mann var utro med en kollega over lengre tid, jeg fant dette ut ved en tilfeldighet. Vil ikke røpe det her, da faren for å bli gjenkjent er tilstede.

 

Var totalt knust ville egentlig bare legge meg ned å "dø", men kunne ikke det da jeg har tre barn, ikke med han men fra tidligere.

 

Jeg hadde lenge hatt mistanke om at noe var galt, mavefølelsen min sa meg det lenge, og det var fælt å få vite sannheten.

 

Jeg kastet han ut på sekundet, jeg ville bare ha mannen vekk. Orket ikke se han i det hele tatt. Barna og huset ble på en måte min terapi, jeg gjorde alt jeg kunne slik at de skulle ha det bra på alle måter. Lekte med dem, leste lekser med dem osv.

 

Vasket hus og lignende, men da kveldene kom og det praktiske var gjort kom tomheten i meg savnet av mannen jeg egentlig elsket. Tok noen uker før jeg forstod dette men jeg ble trist og lei.

 

Alt var bare tomt, han prøvde å beklage, han sendte meldinger, ringte meg, jeg fikk blomster osv. men jeg ble egentlig sint når han gjorde det, men etterhvert gikk det opp for meg at jeg egentlig ville ha mannen min.

 

Etter mye om og men sa jeg ja til å være med til familievernkontoret, og det er det beste som har skjedd oss, det var tungt mye gråt og sinne men vi fikk "luftet" alle problemer og sagt hva vi mente og følte. Tror vi hadde ca 3-4 timer før han fikk komme hjem.

 

Han sov den første uken på sofaen før jeg tok han inn i "varmen" igjen, og det har bare blitt bedre dag for dag. VI er ikke helt der enda, men jeg er står for valget jeg har gjort og er veldig glad for det selv om det enda er tungt i perioder.

 

Jeg mister litt hver dag den vonde følelsen av at dette kan skje igjen og det er deilig og gir meg en indre ro.

 

Vi jobber enda med dette sammen, men vi er ett helt annet par i dag enn før. Barna (mine) har nok merket det litt, men de er og kommet styrket ut av det tror jeg fordi vi har det bedre i dag.

 

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg elsker mannen min i dag og jeg er så glad at vi har funnet hverandre "på nytt"

 

Kan ikke gi deg råd HI, men ikke la noe være uprøvet, tenkt etter hva du føler, ikke bare la tankene styre, da blir du bare destruktiv.

 

Lykke til, håper det ordner seg for dere :-)

 

 

[Anonym bruker]

Takk for langt svar. Jeg kan ikke fortelle detaljert hva som har skjedd fordi både han og jeg er kjente personer og sist ( 1 år tilbake) da jeg fant ut noe via facebook klarte noen fra dib å finne ut hvem han var.

 

Jeg er helt paralysert her jeg sitter og vet rett og slett ikke hvordan jeg skal forholde meg til dette.Dette skulle vært en lykkelig tid. Om 2 uker skal jeg annonsere til venner og kjente at jeg er gravid men nå føler jeg bare for å gi F.

 

Jeg skal bruke noen dager på å finne ut av dette men det er så trist når jeg egentlig vet at jeg burde pakke og dra. Det er nemlig hans hus så jeg må ta barna og flytte:(

[Anonym bruker]

HI

 

Du må ikke gjøre noenting, du må roe deg ned og finne ut hva du ønsker for fremtiden.

Kommunikasjon er nøkkelen her, du er i ubalanse og må sette deg ned og tenke litt, at du er gravid gjør ikke saken bedre oppe i hodet ditt.

 

Tro meg jeg vet det. Det er håp i hengende snøre om du vil.

 

Ønsker deg alt det beste. Håper det virkelig ordner seg :-)

 

 

[Anonym bruker]

Stå på hi.

 

Det er tungt og mørkt nå men kan komme noe godt ut av dette.

 

Er du glad i ham, så ikke gi opp. Snakk med han, prøv å løs det uansett hvor svart tingene kan se ut akkurat nå.

 

 

[Anonym bruker]

Takk 19.30

 

Det er håp i hengende snøre ja. Men hvordan i helsike klarer man å komme seg gjennom noe sånt? Jeg ahr jo helt mistet troen på min mann og stoler ikke på han.

 

Jeg komemr til å bli en sjalu kone, være mistenksom for alt og sjekke ting hele tiden.

 

Nei jeg skal ikke gjøre noe. Jeg skal roe meg ned men jeg er skuffet.

[Anonym bruker]

Du må tenkte, finne ut av hva du føler .

 

Ta deg sammen, selv om det er vanskelig og alt er svart og du ser ikke noen utvei. Jeg vet av erfaring. Ting tar tid. Tillit må bygges opp igjen, men man må være to om det.

 

Snakk med han få ting ut. Snakk med fagpersonell eller lignende. Dere trenger hjelp så enkelt er det.

 

Jeg vet det er tøft, men kan kun snakke av egen erfaring, det nytter hvis man vil. Løgnene, bedraget forsvinner ikke over natten.

 

Man må gi og ta, gi han noe hvis du ønsker så skaper han tillit tilbake. Han må føle at han blir tatt alvorlig han også om dere blir enige om å gi det ett forsøk.

 

Jeg vet "alt om dette"

 

Tenker på deg :-)

 

1930

 

 

[Anonym bruker]

Kjære HI!

 

Så trist å lese dette!

 

Om mannen min hadde vært fysisk utro eller ikke hadde spilt liten rolle så lenge han sender "savner deg"-meldinger til andre jenter. Jeg forstår du er frustrert og fortvilet, og det hjelper ikke på situasjonen at du er gravid Bare du kan bestemme om dette er en mann du ønsker å måtte forholde deg til for resten av livet. Uansett hva som skjer mellom dere kommer dere til å måtte ha hverandre i livet på en eller annen måte pga barna. Du kan jo bestille time til abort, og heller bruke tiden fram til da på å tenke deg grundig om. Er jo ikke dermed sagt at man må gjennomføre bare fordi man har fått en time, vet du.(for jeg leste vel rett ang at du vurderer abort??). Dette finner du ut av

 

Syns du skal konfrontere han, og kreve å få sjekke mail, mobil osv. For som good ol' Dr Phil sier; de som ikke har noe å skjule, skjuler heller ingen ting.

 

Lykke til! Sender deg en gooood klem!!

 

Hold oss oppdatert?

[Anonym bruker]

Sett dere ned, snakk sammen!

 

Finn ut av ting, helst med fagpersoner som andre har nevnt her.

 

Dette kan løses, men begge parter må ønske det.

 

:-)

[Anonym bruker]

Jeg tilga min kjæreste da han var utro noen ganger for ca 1 år siden, vi ble sammen igjen et par uker etter at det skjedde. Og jeg angrer ikke på det. Jeg veit at han angrer og han vil heller dø enn å såre meg slik igjen. Det er viktig at du gjør det DU vil, og ikke lar andre bestemme over deg. Noen folk kommer til å bli skuffet over deg, men det er du som kjenner deg og kjæresten/mannen og forholdet deres best, og det er bare du som veit hva som er best for deg. At han var utro tyder på at han akkurat da ikke hadde de følelsene og den respekten han burde hatt, men det er noe man kan ordne opp i. I mitt forhold, så var det viktgi at han gjorde det jeg ville at han skulle gjøre, for at tillitten skulle komme tilbake. Om han var ute med gutta, så ville jeg gjerne ha en melding kanskje i løpet av kvelden og ihvertfall når han skulle legge seg. Og om du vil snakke om det og kanskje noen ganger gråte, så er det viktig at han er der for deg og lar deg forstå at du er den eneste, og at han ikke har det bra om ikke du har det bra. Jeg har alltid sagt at utroskap var noe jeg aldri kunne tilgi, men når jeg satt oppe i situasjonen og så hvor sinnsykt lei seg han var for det, og hvor knust jeg var uten å kunne være med han, så måtte jeg gi han en ny sjanse. Men vær forberedt på at bagateller blir ganske mye større fordi han en gang gjorde det han gjorde. Du blir bare nødt til å finne ut om han er verdt en ny sjanse. Bedre å angre på noe du gjorde, enn noe du ikke gjorde.

Vi skal gifte oss neste helg :-)

 

 

[Anonym bruker]

Overasker meg at så mange tilgir utroskap.

Deres menn er sikkert de mennene som driver å sjekker meg opp ute på byen!

En gang utro.... Sjansen er høy for at det skjer igjen..

Leste en artikkel om notorisk utro menn, der det sto at menn som blir tilgitt utroskap kommer med stor sannsynlighet til å falle for fristelsen flere ganger, da de tenker at de vil bli tilgitt på¨nytt..