Vil du fortelle hvordan du var som 15-åring? :)

[Anonym bruker]

Jeg var litt overvektig, hadde litt "bart" og ble ertet for det, var stort sett veldig blid og sosial utad, men grein meg ofte i søvn, fordi ingen gutter ville være sammen med meg... Også var jeg egentlig ganske skoleflink, men turde ikke alltid å vise det, i frykt for å bli hengt ut som skolegull...

 

 

Hva med deg?

[Anonym bruker]

da jobbet jeg på rimi og gikk på skole, over gjennomsnittet pen fikk jeg høre(fikk tl nummer og roser i kassa hehehe)...

 

Skoleflink, utadvendt, blid:)

[Anonym bruker]

Jeg var sporty guttejente som gjorde det bra på skolen uten den helt store innsatsen. Jeg sang i kor, spilte i krops, spilte volleyball og fotball, hadde mange venner men ingen virkelig gode/tette. Jeg hadde et godt forhold til foreldrene mine, var ansvarsfull og grei. Ingen tenåringsraseri.

[Anonym bruker]

Uff, jeg var egentlig ganske så ufyselig på den tiden. Jeg trasset aldri som barn, men 15-års-trassen kom for fullt og jeg var frekk, jeg dreit i hva foreldrene mine sa, jeg var slem mot lillebror osv.

Utrolig nok var jeg veldig flink på skolen og jeg var pliktoppfyllende der. Men jeg var en av fem jenter i en jentegjeng som ikke var spesielt snill mot andre jenter. Vi var liksom de pene, kule, populære og flinke. Vi hadde kjærester, vi spilte håndball, vi var tøffe og kule (trodde vi da). Og når man mikser alt det med store mengder hormoner så blir det aldri bra... Jeg er glad jeg ikke er 15 år lengre.

[Anonym bruker]

tynn, sporty, trening hver dag midt i uka + hest. festing hver helg, både fredag og lørdag. veldig utadvendt og blid, populær, litt guttejente... masse guttevenner, middels på skolen. startet et langvarig forhold.

[Anonym bruker]

Jeg var høy, en av de høyeste jentene i klassen og tynn som et sugerør. Guttene ga meg kallenavn som "Lyktestolpen" og "Strykebrettet" (ingen pupper)

 

Var middels flink på skolen, stort sett M'er og noen G'er.

 

Var litt sjenert og fortvilet over at jeg var ukysset

 

Hadde to bestevenninner, og i tillegg en jenteklubb med 5 jenter og en gutt (viste seg senere at han var homofil) som jeg gikk sammen med. Gjengen møttes hjemme hos hverandre på omgang og vi laget gryterett og potetstappe hver gang og så på film.

[Anonym bruker]

Jeg var tynn og pen, flink på skolen, mange venner og kjæreste. Hadde også en deltidsjobb etter skolen og i helgene. Var veldig fornøyd med livet mitt.

Da jeg var 13, var jeg tykk, kvisete, venneløs og mobbeoffer. Vi flyttet 10 mil og jeg gikk ned 20 kg. Fikk et helt nytt liv etter flyttingen.

[Anonym bruker]

Da var jeg høy, småtjukk, opprørsk og generellt jævlig. Jobba på bakeriet 3 dager i uka, og prøvde så godt jeg kunne å gjøre det "greit nok" på skolen. Fikk det aldri helt til, da.

Hadde da levd i 15 år med følelsen av at jeg eeeegentlig aldri var bra nok, hadde blitt mobba på skolen siden 4.klasse, hadde en mor som ikke brydde seg noe særlig, hadde stort sett hovedansvaret for lillebroren min, og levde igrunn et jævla kjedelig liv til 15.åring å være!

 

Men hey, det ble da folk av meg og

[Anonym bruker]

Jeg var flink i fag på skolen når jeg var på skolen.. Skulket mye og forsov meg, men hentet meg samtidig bestandig inn i lekser ol.

Hadde kjæreste og festet en del, dvs hver helg og innimellom i ukedagene.

Jeg var så og si aldri hjemme. Enten med kjæresten eller med venninner.

Slet også en del psykisk med depresjon og selvskading.

 

[Anonym bruker]

jeg var rolig og veldig sjenert etter å ha blitt mobbet på barne/ungdomskolen.

var mye leirleder, som var kjempekjekt:)

 

min pappa beskriver meg i dag at jeg var som en gammal mann..

[Anonym bruker]

Da jeg var 15år så var jeg svært usikker og redd.

Ble mobbet.

Hater den tiden.

[Anonym bruker]

Ah, back in the days<3

 

Jeg var utrolig atletisk. Spilte fotball, handball og var med på friidrett. Stort sett best i sport, av jentene, og ganske god på guttesida også.

 

Følelsesmessig, forandret jeg meg drastisk. Har opplevd utrolig mye død, så mitt forsvar var å være lukket. Bry meg mer om andre, enn meg selv. Ble sammen med en som i dag har bipolar lidelse, og han var utrolig slem med meg. Så jeg knakk sammen. Fin fin alder da:-p

[Anonym bruker]

Stille og rolig, spillte håndball og fotball, middels flink på skolen. Trodde selv jeg var tykk, ser på bilder at jeg ikke var tykk, litt tyngre enn noen venninner, men slett ikke tykk.

[Anonym bruker]

Jeg hadde store pupper, blondt hår og uuuutroolig mye sminke, var helt stiv i ansiktet;) Kledde meg "ludderaktig" i følge min far(måtte jo provosere;). Røyka, festet og løy mye. Var egentlig ganske skoleflink, men ville ikke bli tatt for et skolelys. Husker jeg hadde mye dårlig samvittighet for å hele tiden å være i opposisjon til foreldrene mine, som bare ville meg vel. Var generelt usikker på meg selv(som mange tenåringer er), ble oppfattet av gutta som fin og morsom og fikk faktisk fort jentevenner.

 

Skjerpet meg veldig da jeg ble 16.. Fikk kjæreste, begynte å jobbe, gikk på skole og flyttet ut med kjæresten da jeg ble 17;) Nå 10 år senere er vi fortsatt kjærester og har et barn sammen;))

[Anonym bruker]

Som 15-åring var jeg forferdelig!

Som barn var jeg stille,sjenert og avbalansert, men noe skjedde på veien.

 

Jeg havnet i helt feil miljø, men hva gjorde man ikke for å få noen venner. (Ble mobbet av de andre)

Røyket og drakk hjemmebrent stort sett hver kveld.

 

Ellers var jeg ett helvete hjemme, skrek, slo og trasset hele ungdomstiden.

 

Men det jeg har skjønt i ettertid er jo at denne reaksjonen var langtifra normal og ett rop om "hjelp" (blandet med hormoner selvfølgelig)

[Gjest Juliea+gullet07.03.11]

Jeg var i en trygg klikk av gutter og jenter og vi var ganske skjermet fra resten siden vi var så close og hadde vår gjeng. Jeg hadde kjæreste, var morsom, bedreviter, sta og irriterende, men også veldig empatisk så hadde mange venner. Gjorde som 15 åringer flest...

 

Da jeg var 16 derimot da skar det seg med typen og jeg ble litt rebel.. det er dog en annen historie.

[Anonym bruker]

Skoleflink med unntak av at jeg ikke kunne stave, veldig slank og sterk. Dyktig i de fleste idretter og trente minst 4 ganger i uka.

Jeg var speiderleder og veldig stolt av "mine" jenter. Det er jeg fortsatt selv om de er voksne nå.

 

Jeg hadde en stor grunnlegende trygghet på meg selv, men jeg var også fulstendig klar overat jeg var annerledes enn de fleste andre og at de drefor ikke likte meg.

 

 

[Anonym bruker]

hmmm 15 åring ja... Da var jeg lei av å tekke andre og prøve å komme meg innpå "de kule" og levde mitt eget liv. Hadde en liten vennegjeng som drev med hest sammen, var på noen fester og hadde mye filmkvelder og overnattinger

 

Hadde vel en eller 2 kjærester iløpet av mitt 15. år, men hadde til gjengjeld en herskare av kompiser som jeg hang med i varierende grad.

 

Var lagt for hat av de kule jentene på skolen fordi jeg ga F i om de syntes det var drøyt å kline med kjæresten min i storefri.

 

Det beste er at de som kalte meg hore, billig og ludder pga klininga, var de som hadde sex leeenge før meg, og også de som nå sliter med å ha for mange ekser som de skulle ønske de ikke hadde. Jeg derimot, er et trygt og avbalansert individ med forloved og barn og et veldig behagelig liv Karma is a bitch