Hva ville dere gjort i denne situasjonen? Ang. skole og et barn til...

[Anonym bruker]

Jeg er 27 år og ikke begynt på utdanningen min enda. Rett og slett fordi jeg ikke har visst helt hva jeg vil og valgte å få barn først. Hun er halvannet år nå. Samboeren (far til barnet) skal begynne på plattform, så mulighetene for å flytte og bedre økonomi gir meg større muligheter med tanke på studier. Har veldig lyst til å begynne neste år. Men har også lyst på et barn til i nærmeste fremtid, vil ikke ha et stort mellomrom i alder. Hva ville dere gjort, begynne å studere mens vi prøver å få barn (jeg må ha "hjelp" så kan ta litt tid), jobbe og få barn før studier eller studere ferdig og så få barn?

 

[Anonym bruker]

Kan jo legge til at planen (foreløpig) er en bachelor

[Anonym bruker]

Hvorfor vente helt til neste år med å begynne?? Du kan jo begynne med en gang!

[Anonym bruker]

Jeg vil ikke ha de så tett Også har samboeren ETT "krav" før vi begynner å prøve, at vi har flyttet til noe større. Og det får vi ikke gjort før han begynner i ny jobb.

[Anonym bruker]

Jeg ville kjørt på med studier med en gang. Når barnet kommer til verden ville jeg latt far ta permisjonen og fortsatt studiene!

 

Jo lenger du venter jo verre blir det!

[Anonym bruker]

Jeg mente; hvorfor vente til neste år med å begynne på studiene? Kan du ikke begynne å studere med en gang da!??

[Anonym bruker]

Blir ikke det litt vanskelig med amming osv?

[Anonym bruker]

Ja, for man får plass på høyskoler/uni i midten av september........! *sarkastisk*

 

Jeg er student og har fått barn under studietiden. Det har gått veldig fint! Far har tatt mye permisjon og vi får mye tid sammen hele familien, samtidig som jeg får gjort mitt på skolen. Null stress! :-)

[Anonym bruker]

Åja, da er jeg med. Vi må fremdeles flytte. Det er ingenting i denne byen jeg er interessert i å studere. Vi er nødt til å flytte litt på oss, når samboer begynner på plattform blir han med hvor jeg vil studere.

HI

[Anonym bruker]

Eh......JO, det er vanskelig å amme når du ikke har barnet hos deg. Men du kan jo velge å ha kortere dager, pumpe deg, la far komme til skolen med barnet, gå hjem å amme i pauser, gi mme, studere hjemmefra enkelte dager etc etc etc. Det blir vanskelig hvis du gjør det vanskelig, og det blir lett hvis du er innstilt på at det skal gå

[Anonym bruker]

Så ta et fag som privatist eller over nettet så lenge da vel....

[Anonym bruker]

Jeg har ikke lyst til å bare ta et fag på nettet, jeg skal på høyskole og få en ordentlig utdanning.

HI

[Anonym bruker]

Det er da mange høgskoler som tilbyr "ordentlig" utdanning over nett!!

Den blir like ORDENTLIG som om du hadde møtt opp på forelesning....

[Anonym bruker]

Hun som bor over meg er student med en liten baby på 3 uker. Far skal ha hele permisjonen og hun skal fortsette på høgskolen. Hun har ikke så mange forelesninger i uka (kun på tirsdag og onsdag) og når hun har forelesning så er far og babyen med. Ja, kanskje litt knotete, men det fungerer. Og resten av uken kan hun være hjemme med far og babyen + at hun får tid til å lese også.

[Anonym bruker]

Masse ledige plasser på mange høgskoler. kanskje ikke på medisin akkurat, men ellers er det mye ledig...

[Anonym bruker]

Jeg har 3 venninner som alle har studert fulltid mens far har tatt hele permisjon (minus de 6 ukene) og mor har fullammet. Far har kommet til skolen i lunsjen for mating. Har aldri hørt at noen av dem har hatt noe problem med det

[Anonym bruker]

studer nå!

 

Jeg tok en stor lederjobb rett etter fødsel. Mannen tok permisjon og kom ned til meg på jobben for amming + at jeg pumpet meg i pauser (dette kunne mannen gi til babyen når jeg ikke kunne amme.

 

Full ammet i 6 mnd, del ammet til barnet var 1.5år.

 

Jeg har hatt flere venninner som har gjort det samme, studert eller jobbet, mannen hat tatt permisjonen, men stillt opp på jobb og skole for amming utover det vi har pumpet oss og barnet da kunne få flaske.

[Anonym bruker]

Så lenge det går på den økonomiske delen så få et til barn uviss det er det dere vil;) lev livet ditt og gjør ting i den rekkefølgen du og samboeren din ønsker, dere klarer det meste som dere vil og bestemmer dere for og klare;)