Hvorfor skjønner ikke folk at det går an å bare miste følelser for typen?.. MÅ det være noe mer som gjør til at man vil gjøre det slutt??...

[Anonym bruker]

Vi har vært samboere i 5 år, og har 2 barn sammen. Det siste året har mine følelser for han visnet..har kun kompis-følelser for han, og har ikke lyst å kysse, ha sex osv. Men vi har det jo bra sammen, men jeg føler at noe viktig mangler; kjærlighet! Vil jo ikke være sammen med han kun pga barna og det praktiske. Men folk skjønner virkelig ikke hva som er problemet... Sier at man går ikke rundt og er forelsket resten av livet, etter hvert blir det til noe dypere osv. Men jeg FØLER jo ingenting for han lenger...er det vanskelig å forstå??..Skjønner ikke helt.. Skal jeg drite i hva følelsene sier, og bare leve videre med han, eller?... Uff, ting er vanskelig!(

[Anonym bruker]

Jeg kan se den, slik følte jeg for mannen min en lang periode også, var ingenting galt han gjortde, men jeg mistet interessen, men så etter en periode så begynte ting å skje så vi nesten gikk fra hverandre, da ble følelsene mine vekket til live, og nå i ettertid har vi det helt utrolig godt sammen. Så man vet aldri, derfor skal man ikke være for kjapp heller med å stikke av. Vi hadde det ganske kjipt i 2år før dette skjedde, har had det bra i over 2år nå etter det, vært i lag i7år til sammen.

[Mamma`n til Will& Ailo]

NEI! Din lykke er viktig, å er du ikke lykkelig så kom deg videre. Man lever kun en gang og man kan IKKE leve et liv som gjør andre lykkelig men deg ulykkelig.

 

Det er ikke alle forhold som er verdt å kjempe for!

[Anonym bruker]

Synes ikke du bør "drite i førelsene", men du bør prøve å finne ut hva som er galt, og om det kan fikses. Og da mener jeg gå helhjertet inn for å prøve. Etter fem år og to barn så blir det for enkelt å bare gå fordi du har "mistet følelsene". Et forhold må jobbes med, og småbarnstiden er vanskelig. Det er ikke bare for hans og barnas skyld, men din egen også. Gresset er ikke alltid grønnere på den andre siden...

 

[Anonym bruker]

Jammen, herlighet jente, du må jo jobbe for forholdet og følelsene da! Tror du at du bare kan være i et forhold, og så vil følelsene alltid være der helt av seg selv sånn uten videre? Joda, for noen kanskje, men de fleste må jobbe aktivt med forholdet sitt for å holde følelsene ved live og booste opp forholdet med jevne mellomrom. Du kan bryte ut nå, finne en ny mann, men hva da om du mister følelsene da også etter noen år?

 

 

[Anonym bruker]

Jeg synes at du skal ta inn i regnestykket at dere har to små barn og en hektisk hverdag, det kan gjøre at følelsene og kjæresteforholdet blir liggende på is, men at de ikke nødvendigvis er borte.

 

Jeg har vært sammen med mannen min i over 20 år, og vet at det går opp og ned. Jeg vet også at om man ikke gjør en innsats i forhold til å pleie kjærligheten så visner den. Jeg sier ikke at det er likt for deg, men jeg tenker at du har ikke bare deg selv å ta hensyn til lenger. Du har en hel familie som skal omkalfatres og som for livet sitt endret om du bestemmer deg for å gå. Derfor bør du være helt, helt sikker på at du/dere har prøvd ALT for å berge forholdet før du går.

 

Fortell han at du sliter og at dere må prioritere dere for en periode. Sett av tid til gode samtaler, nærhet ( ikke nødvendigvis sex), ha det moro sammen, gjør noe sammen ( puss opp et rom, lær fluefiske, les samme bok og diskuter den), reis bort en helg og se om det går an å finne tilbake til det som gjorde at du falt for han og elsket han så høyt at du ville ha barn med han.

 

Om ingenting hjelper, så vet du ihvertfall at du har prøvd alt før du splitter opp en hel familie.

[Anonym bruker]

Ja, jeg tenker jo det samme; Hva om jeg finner en ny en gang, blir jeg lei av han også? Er det bare sånn det er?... Og ja, vi har jo jobbet med forholdet et års tid nå. Har reist en del sammen, uten barna. Funnet på ting sammen, kost oss om kvelden med vin og prat..men nei, føler at vi ikke har kommet noe lenger. Men jeg er villig til å prøve litt lenger. Vet jo at barn kan tære på forhold,ja... Han er villig til å gjøre alt for å redde forholdet...det er jo jeg også..men er ikke bare å trykke på en knapp, så er følelsene på plass igjen liksom. Kommer de ikke tilbake, så kommer de ikke tilbake.. Men virker bare ikke som om folk skjønner det. Siden vi har det bra sammen som familie, hvorfor da gå fra hverandre?? Virker ikke som folk mener at man trenger å ha følelser for hverandre..

 

HI

[Anonym bruker]

Skjønner at folk kan miste følelsene for en type, MEN jeg skjønner ikke at man bare kan bryte opp en familie pga av dette. Når man velger å få barn syns jeg faktisk man skylder disse barna å gjøre alt for at de skal kunne vokse opp i et stabilt hjem. (Mener jo ikke at man skal holde ut i forhold med fysisk eller psykisk misbruk selvfølgelig...)

At man ikke er forelsket burde ikke holde som grunn syns jeg.

 

Følelser kan komme tilbake, og hva gjør du i hverdagen for at dere skal ha det bra sammen? Har et par venninner som er utrolig flinke til å klage på gubbene sine over at de aldri gjør ditten eller datten, og når jeg spør dem; hva gjør du for at dere skal forbli "kjærester" så blir de stumme. Man må gi for å få. Jeg har 20 år med samme mann og vi har da hatt lengre perioder i denne tiden hvor vi begge ikke akkurat har følt så mye for hverandre, men det har tatt seg opp igjen. Flytter du ut og etter en tid skaffer deg ny partner kan jeg love deg at det samme sikkert vil skje med ham etter en tid også.

[Anonym bruker]

En gammel mann som hadde vært gift med samme kone i over 50 år, sa følgende da han ble spurt hvordan de hadde klart å holde sammen så lenge:

 

"Vi sluttet aldri å elske hverandre ... SAMTIDIG"

 

I et forhold så vil det alltid gå litt opp og ned. Med små barn er man sliten, trøtt og man har ikke så mye tid til å pleie forholdet. I tillegg så får man jo uendelig mye nærhet fra barna, så behovet for nærhet med mannen blir rett og slett mindre.

 

Kanskje er du bare "kost opp" av barna