etternavn

[ungkarn]

jeg er i situasjonen at det ble slutt under graviditeten. og det var et veeldig kortvarig forhol. bare et par mnd. uansett. jeg har flyttet langt fo å kunne gjennomføre samvær og har snudd livet å hodet, kjenner ingen, avbrøt utdanning, og starter på scratch..

 

Uansett. første gang jeg er på besøk for å se barnet, spør jeg mor: har du tenkt på noe navn, da? hun sier han HETER xxxxxxx det vil si et fornavn og hennes to etternavn. det er greit at hun bestemmer navnet. men jeg syntes hun kunne spurt meg først. I allefall latt meg si min mening. i tilegg syntes jeg at det både hadde vært naturlig og forventet at mitt etternavn skulle vært det ene av etternavnene. i stedenfor hennes begge. pga. at barnet var tilstede, ville ikke jeg krangle på dette da.

 

Jeg lurer bare på hva dere andre mødre syntes om dette. er det vanlig, hva kan jeg forvente, og hva bør jeg krangle på? jeg vet det er henne som bestemmer uansett. men det går da an å vise litt hensyn. Og hva skal hun si når han spør? kommer ikke dette til å falle tilbake på henne uansett?

 

Og når er det navnet settes offisielt? kan hun velge det? eller er det noe som skjer et visst antall mnd? kjenner jeg henne rett, er nok dette det offisielle navnet allerede.

 

 

 

 

 

 

[Giss]

Det er jo ikke en standart på hva man skal gjøre i den situasjon, når man ikke er/skal bli en familie sammen.

Jeg vet jo ikke hvilken grad av venskap dere måtte ha og hva som ligger til grunn for det hele - kjenner jo ingen av dere - så jeg synes det er veldig vanskelig å vite hva som er den korrekte løsning.

Det er et skjema som skal sendes inn før barnet får navnet sitt offisielt.

Hvis man deler foreldreransvaret så må begge signere, tror jeg.

Hvis du ikke har del i ansvaret vil jeg tro hun kan gjøre som hun vil.

Det er et krav at barnet får navn i løpet av de første seks mndr.

Det hadde sikkert i hvert fall vært høflig av henne å høre med deg først om du hadde noen tanker omkring navn - men det avhenger også litt av hvor godt dere har sammen. Er det bare krangling mellem dere er det jo ikke fullt så enkelt, for da har man vel egentlig lyst å prate minst mulig sammen og ha minst mulig kontakt. Og det kan være at hun tenker at siden hun står med ansvaret for det hele så er det naturlig at han har hennes slektsnavn.

Jeg synes det er rigtig flott at du gjør hva du kan for å få god kontakt med barnet og jeg håper dere greier å finne en bra balanse imellem dere så gutten får mest mulig god kontakt og glede av begge sine foreldre. Lykke til med det hele!

[ungkarn]

takk for svar:) tror uansett jeg skal søke om foreldreansvar nå. det er jo veldig tydelig at hun ikke viser skjønn overfor slike avgjørelser som hun automatisk får enerett på i en sånn situasjon. loven er jo laget for å beskytte mødre. så i utgangspunktet er den jo bra, men når det er en far inne i bildet som og vil være en del av dette, må man søke. I allefall når mor ikke bryr seg i det hele tatt om hva far vil og mener.

 

Det virker egentlig som om utgangspunktet i denne lovgivningen er at menn ikke vil ha noe med barnet å gjøre hvis de ikke er sammen med moren. Eller at mor har et snev av sunt folkevett(!) og normal høflighet. derfor alle disse fordelene for mor. Så hvis ikke det er tilfelle så må man ta saken i egne hender.

 

etter fire uker som far er jeg lei av å føle meg helt maktesløs.

[Giss]

Fullt forståelig.

Desværre er det jo mange gange hvor faren ikke bryr seg, men det er dumt at det skal være så vanskelig og tungt de gangene hvor han virkelig gjerne vil!

[Forunderlig]

Hvis du syns det blir vanskelig framover med andre ting også, ta kontakt med foreningen 2 foreldre, se link http://www.f2f.no

Vet ikke så mye om foreningen, bare at fedre får mye hjelp fra dem.