Min fødselshistorie (igangsetting pga svangerskapsforgiftning- men alt vel:))

[Endeligmamma<3]

Den 2. september 16.22 kom vår vakre etterlengtede datter til verden! Et resultat av 6 år med prøving og mange prøverørsforsøk. Vi er så lykkelige!

 

Fødselshistorien min:

 

Den 1. september sendte jordmor meg inn til sykehuset pga av stadig økende blodtrykk og protein i urinen + pannehodeverk. Jeg hadde vært inne på sykehuset uka før også, men ble da sendt hjem og fikk beskjed om å vente på fødsel. Min termin var 8. september. Etter en grundig CTG og sjekk av meg, fikk vi beskjed om at de vill ta en UL av jenta vår for å se at hun hadde det bra. Vi ble sittende i det uvisse i tre lange timer, og dette var ganske tungt fordi vi fikk så lite informasjon om hva som kunne være galt osv..

 

Ultralyden viste ei lita jente med litt lite fostervann, men ellers var hun i fin form. Men pga av svangerskapsforgiftningen ville legen sette meg i gang dagen etter. Dette var jeg virkelig ikke forberdet på, og det hele føltes så uvirkelig. jeg skulle føde i morgen!! Legen strippet meg til to cm (au)....og fortalte at i morgen tidlig ville hun komme for å ta vannet mitt. Jeg som hadde sett for meg en naturlig fødsel, der mannen min og jeg skulle være hjemme den første tiden... og deretter komme på sykehuset og bruke badekar, akupunktur og massasje som smertelindring...vel det blir sjelden som man tenker og jeg var nå innstilt på å ta det som kom med optimisme!

 

Kl 08.30 dagen etter ble vannet tatt, og en elektrode ble satt på babyens hode slik at de kunne overvåke henne under hele fødselen. Jeg hadde ikke sovet et sekund den natten, fordi jeg var så spent. Så gikk jeg i tre timer med svake rier, før jeg ble trillet ned til fødestua og satt på drypp. I løpet av en time var riene i gang, og jeg hadde 3-4 cm åpning. Etter nok en time følte jeg det som om at riene ble kastet på meg uten så mye som en pause, og det begynte virkelig å bli vondt! Ved åpningsriene lå jeg på ryggen hele tiden (det var lite rom for bevegelse med et dryppapparat på slep). Jeg som hadde sett på jordmødrene og trodde at jeg skulle få tid til å spise, gå litt rundt og kanskje til og med sove litt i pausene..hehe slik var det ikke for meg!

 

Etterhvert kom jordmor med lystgass, noe som hjalp i varierende grad for meg. Jeg synes det var tungt å puste i masken. Smertene ble etterhvert så uutholdelige og pressetrangen var så sterk at jordmor virkelig måtte være streng med meg (jeg kunne ikke presse nå!). Dette var det vanskeligste med fødselen. Nå hadde jeg 8 cm åpning, og det var bare voooondt!! Jeg hadde på forhånd fått beskjed om at jeg skulle ha epidural for å senke blodtrykket, og var veldig klar for det, men pga kluss og kommunikasjonssvikt så ble det ikke noe av det den epiduralen...og i ettertid er jeg glad for det!

 

Oppi alt styret med epidural, pressetrang og smerter var det vaktskifte....ny jordmor bekreftet mitt håp om at her var det full åpning. ENDELIG kunne jeg presse. HURRA!! Pressriene var fantastiske synes jeg. Skikkleig hard jobbing, men en mye mer positiv smerte...jeg følte jeg fikk ta kontrollen tilbake og virkelig jobbe. Jeg sto med magen mot sengen som var oppslått i denne fasen. Etter 1 1/2 time med pressing kjente jeg at babyen kom ned i bekkenet...for en følelse! På neste ri var hun ute....og skrek med en gang! Jeg gråt også....for der var hun..vår nydelige jente som vi har ventet på i alle disse åra...ENDELIG var hun her! Da jeg fikk henne på brystet var alle smerter glemt og jeg var verdens lykkeligste mamma:) Pappa var også der og vi delte det mest fantastiske øyeblikket i vårt liv sammen med vår datter.

 

Nå sitter jeg igjen med en fantastisk fødselsopplevelse, og er glad for at det ble akkurat slik det ble....virkelig stolt over det vi sammen greide og glad for to kjempeflotte jordmødre som hjalp oss i mål! Vi er så uendelig takknemlige og glade nå, som sitter med en baby i armene:) GLED DERE!!! Fødselen er smertefull, MEN såå verdt det! Jeg gjør dette gjerne igjen! Lykke til og ta det som det kommer !

[jobber med saken har klart det]

Gratulerer så mye:)

[Millepille]

Gratulerer så mye med jenta deres! Må være eksepsjonelt fantastisk etter så mange års venting!

[miepia30]

Gratulerer så mye! Vel unt etter så mange år! Fantastisk

[♥ Min engel ♥]

Gratulerer så mye med prinsessen Kan tenke meg hun var etterlengtet etter 6 års venting ja Kose dere masse!

[Endeligmamma<3]

Tusen takk dere

[MK73]

Gratulerer så mye! Ja, det er litt ekstra spesielt for oss slitere, tror jeg. Vi nærmer oss også nå, etter 7,5 år.

 

Nyt det, og kos dere :-)