Barnehagen lærer sønnen min at han skal ta igjen!

[Anonym bruker]

Snuska ruska, er det du som sitter å svarer deg selv og later som du er en annen for å støtte opp om ditt eget ekstreme synspunkt?

[Anonym bruker]

Bra resonnert, HI!

 

Synes du skal prate med de pedagogisk ansvarlige og si akkurat det du skrev her...

 

 

Lykke til!

 

 

 

[Anonym bruker]

Voksne i skole og barnehage bruker ganske tafatte metoder for å hanskes med mobbing. De fleste barnehagebarn som har gått inn for å gjøre andre barn vondt/mobbe, bryr seg katta om at en ansatt sier flere ganger i søt tone at "neida, kjære, du må ikke slå NN, for da får hun /han vondt". Det er ikke en konsekvens som virker. Forresten, barna som aldri tar igjen blir ofte til hakkekyllinger, fordi andre barn ser at det er lett å slå dette barnet uten at noe skjer, og prøver seg de også.

[Anonym bruker]

Enig med deg anonym 13:48. Typisk ansatt som sier: "si ifra hvis du blir plaget". Ungen sier ifra hundre ganger, og de voksne kjefter og snakker til den samme vrange ungen hundre ganger. Barnet ser at det ikke nytter og slutter å si ifra. Den vet ikke bedre og lar seg plukke på og blir et lett offer.

 

Er enig i at det å slå tilbake ikke er riktig i hvert enkelt tilfelle. Men i noen tilfeller er det faktisk eneste løsningen. Noen barn klarer rett og slett ikke å ta til seg det andre sier. De må ha det inn med teskje, dvs smake sin egen medisin. Oi, ja det var faktisk vondt å bli slått!!

[Anonym bruker]

HI. Det er ingen som sier at man skal oppfordre til å bite tilbake. Det kan være direkte farlig. Det handler ikke om å pålegge barna ansvar. Men i barnehagen er vi forpliktet til å benytte oss av pedagogikk,og noen få ganger kan det innebære at man skal lære barna å ta igjen. Jeg synes litt synd i barnet ditt hvis du vil lære han opp til å alltid måtte sitte og ta imot og være den som roper på en voksen. For utenforstående (les foreldre) kan barnehagehverdagen være vanskelig å forstå.

[Anonym bruker]

Tror du mener mitt svar (13:27)

 

Jeg er en småbarnsmamma som bor i Stockholm (av alle plasser) og jeg kan med handen på hjertet si at her skulle den holdningen hos personalet ALDRI blitt akseptert av noen av de foreldrene jeg kjenner....Vi må ikke være så redde for å sette krav på personalet i barnehagene, det er vi som betaler deres lønner! Og med krav mener jeg elementære ting som TRYGGHET, OMSORG, ET TRØSTENDE FANG feks...

[Gjest]

Det eneste jeg har skrevet er det jeg har satt nicket mitt under. Jeg syns ikke selv jeg har noen ekstreme synspunkter. Er det ekstremt at jeg ikke tillater at barn slår hverandre og lærer seg at det er greit? Om du syns det så javel.

Som jeg skrev over har jeg 14 års erfaring fra barnehage og mine ekstreme synspunkter har fungert hittil og blitt satt meget pris på av foreldre som leverer det ¨kjæreste de har til meg på morgenen.

 

 

[Anonym bruker]

Hvilken pedagogikk er det du refererer til, der man oppfordrer små barn til å ta igjen???

[Anonym bruker]

Når barna er så små er det vanskelig å lære dem å ta igjen "kun når det er nødvendig" ... For hvordan skal et så lite barn regne seg frem til når det er greit å dytte tilbake? Jeg syns det er skummelt at barnehagen åpenlyst oppfordrer barna til å leve etter "jungelens lov" istedenfor å forsøke å ta tak i problemene selv! Syns du burde gi personalet klar beskjed om at dersom det er en unge som skaper problemer for alle de andre barna, skal denne ungen tas vekk fra leken og forklares i klartekst at sånn gjør man ikke. Hvis en unge skaper trøbbel og de andre ser at dette ikke får noen konsekvenser for henne, vil de jo lære at det er ikke så farlig å slå iblant ... Det verste som kan skje er jo at noen tar igjen, og da er det jo bare å slå enda hardere!

 

Når det er sagt, så er jeg til en viss grad enig i at barn må lære seg å sette sine egne grenser. Jeg har selv vært i opptil flere situasjoner (på barneskolen riktignok, ikke i barnehagen) hvor jeg kan si med hånda på hjertet at hadde ikke jeg sluppet løs raseriet og tatt igjen med renter på den som startet bråket hadde jeg nok endt opp på legevakta opptil flere ganger ... Husker særlig en situasjon hvor det begynte med at jeg og min bestevenninne ble utsatt for skikkelig stygg verbal erting av to jenter. Jeg og BV forsøkte å gå vekk, de fulgte etter, jeg og BV løp opp i skogen bak skolen, de to fulgte etter og begynte å dytte, knuffe og spytte etter oss. Jeg husker at jeg ble skikkelig redd, fordi jeg visste at bestevenninna mi ikke ville klare å ta igjen, og de to jentene som plagde oss var troandes til å gjøre hva som helst - jeg hadde tidligere fått juling av dem, men da var det heldigvis noen i nærheten som stoppet dem. Nå var det ingen i nærheten ... På et tidspunkt ble jeg så redd og sint at jeg rett og slett gikk til angrep på den ene jenta. Sparket til henne og virkelig la henne i bakken. Hun andre ble bare stående målløs og se på, bestevenninna mi fikk panikk og løp avgårde, og jeg løp etter så fort jeg var sikker på at hun jeg hadde angrepet var så satt ut at hun ikke ville følge etter. Jeg fikk selvfølgelig masse bråk fra sosiallærer i ettertid, men de to jentene turte aldri røre meg igjen ... Av og til er å ta igjen det eneste som hjelper, men barn på 2 år er faktisk ikke store nok til å skjønne når det er greit!

[Anonym bruker]

Jeg ble selv mobbet på barneskolen. Helt til den dagen jeg griseprylte hovedmobberen min!

Jeg har i min oppvekst likevel ikke tydd til vold som følge av dette!

Man må stå opp for seg selv i livet!

[Anonym bruker]

Ikke på en småbarnsavdeling da!!!

[Anonym bruker]

Små barn kan være helt jævlige mot hverandre!

[Anonym bruker]

Selvfølgelig er det OK å slå noen ganger. Ville det ikke vært OK for deg å slå en voksen mann for å hindre ham i å misshandle barnet ditt? Vil det ikke være OK å slå til en mann som forsøker å voldta deg osv?

 

Det er ikke bestandig det er noen voksne i nærheten som barna kan gå til, i hvertfal ikke når de blir noen år eldre. Da bør de kunne løse konflikter selv.

[Anonym bruker]

Det er ikke snuskeruska, eller hva hun nå het, som har ekstreme holdninger her. Det er alle de som mener at barn på halvannet år og oppover må ta ansvar selv og slå tilbake dersom de blir slått. Dersom de gjentatte ganger blir angrepet, sier fra og ingenting skjer, da er det noe helt feil med de ansatte og jeg ville gått til ped.leder med det!

At barn kan sprekke og til slutt slår tilbake er lett og forstå, men det er en helt annen historie og oppfordre barna til å slå tilbake uansett.

Jeg er over 30 år, har aldri slått noen hele mitt liv, jeg er nemlig oppdratt til at man løser ingenting med vold. Skjønner det fins unntak, hvor man må forsvare seg, men ikke på en småbarnsavdeling!

 

[Anonym bruker]

men hva legger man i "å ta igjen" da? jeg er også pedagogisk leder på en småbarnsavdeling og jeg synes barn MÅ lære seg å ta igjen,ellers så blir de stående utenfor,de blir trampa på (ikke bokstavelig),de blir sett på som "snille" som man bare kan ta leken fra eller være litt småekkel mot fordi han/hun gjør aldri noen motstand likevel. vi har en slik gutt på avdelingen som er snill som dagen er lang men som blir tatt ifra leker ol fordi han ikke gjør motstand.

 

å ta igjen vil i mine øyne bety å gjøre motstand. vi lærer IKKE barna å bite tilbake eller slå tilbake,men å ta igjen,gjøre motstand,vise at dette er IKKE greit,vise andre barn hvor mine grenser går ved enten å rope ut, gå til en voksen,dytte unna de som feks slår deg.

 

Små barn kan være superekle mot hverandre og noen er veldig utspekulerte.selvsagt er det vår jobb å passe på og se alle barna til enhver tid,men i praksis er dette umulig. vi gjør så godt vi kan hver eneste dag,men det vil alltid være situasjoner man ikke får med seg, og da må barn lære seg å sette grenser for seg selv.

 

dette er viktig lære for hele resten av livet, hvor går min intimsone?

[Anonym bruker]

Du virker skikkelig smart 16.40. Du kan ikke sammenligne voldtekter og mishandling av barn, med barn på en småbarnsavdeling som bør lære seg å håndtere konflikter på en annen måte enn å slå. Selvfølgelig forsvarer man seg med nebb og klør i slike situasjoner.

[Anonym bruker]

Selvfølgelig er det situasjoner med barn som er usikre og de blir fort engstelige, men da skal man gi ros og oppmuntre til å si NEI, jeg liker ikke at du gjør sånn! På 2 åringer fungerer dette helt fint. Det er en annen måte å få barnet til å stå opp for seg selv uten at det blir vold ut av det. Dere som svarer at det er helt greit at de tar igjen og mener det er upedagogisk at de voksne ordner opp med så små bør gå litt i dere selv og tenke litt.