Gå til innhold

Barnehagen lærer sønnen min at han skal ta igjen!


Anbefalte innlegg

Min sønn går på småbarnsavdeling. Barna er 1,5-2,5 år. For et par uker siden oppdaget vi at ei jente systematisk har begynt å plage de andre ungene, hun dytter, slår og biter. Gutten vår gir tydelig uttrykk for at han er redd denne jenta. I dag snakket jeg med en av de ansatte som kunne fortelle at barnehagens holdning er at barna må lære seg å tåle litt, de må rett og slett ta igjen! Er ikke dette å skyve problemet over på barna? Vi forsøker jo å lære gutten vår det motsatte her hjemme. Er jeg helt på jordet her eller bør bhg håndtere dette annerledes?

Fortsetter under...

Nei, er helt enig med barnehagen. Man SKAL kunne ta igjen. Skal man bare la disse ungene bite og slå og gå bort? Si meg, hvis du ble bitt og slått hver dag, ville du ikke tilslutt dytte bort den som slo deg? Hvorfor skal dette væer galt?

prøver å lære gutten det motsatte? at han bare skal ta imot og ikke ta igjen??

 

i bhg her er det en gutt som dytter, slår og sparker.. han har knekt en tann på datteren min. jeg har gitt beskjed til henne at hvis han gjør det igjen skal hun dytte tilbake..

 

helt alvorlig. du kan ikke mene at sønnen din skal ta i mot "dritt" fra denne jenta uten å ta igjen?

Noen ganger, i en gitt situasjon kan det være bra å be et barn å ta igjen. Når man har forsøkt alt annet, og det ene barnet er det som alltid får gjennomgå kan det være en løsning. Og det kan være en måte for det barnet som "tar leker fra andre, dytter el" å lære grenser. Det er derfor man i barnehagen tilstreber at barn, så langt det lar seg gjøre, skal ordne opp selv. Men at man ved en viss grense griper inn og veileder barna. Dette er viktig læring som bidrar til at man lærer egne grenser, andres grenser, mestring, tro på seg selv. Dette viser seg mange ganger å være meget effektivt.

 

Min gutt har alltid vært utrolig glad i sin lillesøster som er 3 år yngre. Da han bestandig bare vært snill, begynte hun å ditche ham da hun kom i trassalderen (mellom 2 og 3 år), beit hardt, kløp, slo, og visste at han ikke tok tilbake. Han har jo alltid lært at man ikke slår jenter og de som er mindre enn seg selv. Men til slutt måtte jeg si til ham at han måtte ta igjen - ikke slå hardt, men gi henne et dytt eller noe, slik at hun merker det på kroppen. Fordi det var sårt å se en stor gutt som satt og gråt fordi lillesøster kløp han hardt i beinet igjen (og klyping med små fingre kan gjøre ubeskrivelig vondt, det vet jeg!). Et par uker etter at han begynte å ta igjen, sluttet "terroren".

 

Nå har de veldig harmonisk forhold, det er litt dytting og slåssing innimellom, men hun stopper ganske raskt. Det som er VIKTIG, er å lære dem at man skal ta igjen i forholdsmessig grad. Ikke banke opp en unge som lugga deg en gang på en måte...

Nei vet dere hva, man skal ikke lære barn at det er greit å ta igjen hverken med slåing, biting, lugging eller skriking. Er det noen som ikke er snill så kommer man å sier i fra til en voksen som kan ta seg av det. Greit at man skal lære noen barn å tåle litt, men de skal ikke ta igjen. Et øye for et øye liksom?

det er de voksnes oppgave å se hva som foregår og gripe inn. Ikke alltid så lett for de minste å kunne si i fra. Det er jo det vi som jobber i barnehage får betalt for. Å passe på barna!

Annonse

Hvordan da ta igjen? Dytte tilbake?

Det er ikke ok!

Derimot er det supert om de lærer å sette grenser ovenfor andre. Både i jobbsammenheng tidligere og med egne barn har jeg lært barna å si i fra om andre gjør ting de ikke liker.

Jeg derimot synes det er viktig at barna lærer å ordne opp selv i de fleste problemer og at de voksne bare skal blande seg når barna ikke klarer det selv på en fornuftig måte.

Det å lære å stå opp for seg selv er noe av det viktigste de bør lære i barnehagen.

Politisk korrekt, SnuskaRuska. Men akk så upedagogisk. Hvis ingenting annet nytter, skal man bare sitte å se på at det ene barnet får deng gang etter gang? Når det ikke nytter å irettesette det barnet som utsetter andre barn for slikt? Du kan ikke ha mye erfaring med slike problemstillinger. For det som du kommer med her, det fungerer ikke i den virkelige verden.

 

 

Veit du hva 13.03? Jeg har jobbet 14 år i barnehage og det fungerer visst!! I vår barnehage er det ingen unger som deng gang etter gang for da griper vi voksne inn og ordner opp. Tror nok det er du som ikke har så mye erfaringer med slike problemstillinger. Ikke rart det er mye bråk når noen faktisk lærer ungene sine at "det er greit å slå, bare det ikke var du som begynnte".

Annonse

Jeg er mildt sagt sjokkert over at så mange mener at ungene skal slå igjen hvis noen er slemme mot dem. Så små barn skal selvfølgelig beskyttes av de voksne som jobber i barnehagen, her er det ikke snakk om å få "deng" gang etter gang! Mine barn lærer at det er ikke lov å slå, uansett grunn. Man må si fra derimot, hvis det er noen andre som gjør det. Vold er ikke lov uansett grunn. Det kommer ingenting godt ut av at alle barna begynner å slå, bare fordi en gjør det, hehe, nesten latterlig at noen mener det!

Datteren min fortalte da hun var 5 år om en jente i barnehagen som alltid slo de andre barna.

"Mona(et tilfeldig navn) slo meg mange ganger i ansiktet". Ja hva gjorde du da? sa jeg. " Jeg snudde meg bort". Hva skjedde da? "hun fortsatte å slå". "Så gikk jeg bort" Hva skjedde da? sa jeg. "Da slo hun meg bare mer". Hva gjorde du da? Da gikk jeg til en voksen og sa at hun slo meg". Hva skjedde da? "Da sa de til henne at hun ikke skulle slå". Hva skjedde etter det da? sa jeg. "Hun fortsatte å slå etterpå". Hva gjorde du da da? spurte jeg. "Da slo jeg henne tilbake"! Og hva skjedde da? spurte jeg. "Da slo hun meg aldri igjen", sa datteren min.

 

Ingen verden er svart hvit. I noen tilfeller må faktisk barna ordne opp selv. Da er faktisk løsningen at barnet må sette foten ned, og vise at det å f.eks bli slått er vondt. I andre tilfeller fungerer kanskje ikke det å slå tilbake. Det kommer helt ann på.

 

Jeg mener det er helt feil å si at barna aldri skal slå tilbake eller ta igjen og jeg syns det er helt feil å si at man alltid skal slå tilbake. I noen tilfeller er den ene løsningen riktig mens den andre feil.

 

Når våre barn er i barnehagen en hel dag er en av de elementære faktorene for at det skal kjennes bra for dem at det finnes TRYGGHET.

 

En liten tass skal ikke behøve å være redd for at et annet barn skal "angripe" på denne måten. Det er 100 % personalets oppgave å sørge for at tryggheten og forutsigbarheten finnes der.

 

Spesielt på en småbarnsavdeling der ungene er alt for små til å håndtere slike plutselige opplevelser, og jeg er sikker på at det kan oppfattes traumatiske for den lille som blir skremt eller får vondt.

 

De signaler vi som voksne sender til våre barn blir ofte undervurderte, synes jeg. Det er ALDRI ok å slå. Og sier man til et barn at det skal "ta igjen"oppfordrer vi til en holdning som resten av samfunnet ikke aksepterer. Det utagerende barnet lærer absolutt ingenting av at et annet barn slår tilbake, det behøves voksne som tydelig uttrykker at "dette er ikke lov".

 

Jeg hadde laget rabalder om dette hendte i "min" barnehage. De voksne legger alt for stort ansvar i hendene på en liten tass, når det i bunn og grunn er de som skal se til at han kan ferdes fritt og trykt i barnehagen.

 

 

 

Å slå et annet barn er ikke å sette grenser. Det er jo forferdelige signaler å sende til et barn! Derimot å si fra, skrike, rope STOPP, hente en voksen...det er også å reagere. Og det skal vi lære våre barn.

 

 

Snuska russka. Du har ikke mye erfaring med barn/barnehage. Jeg opplever uttalelsene dine som en smule naive. Jeg er rystet over dine uttalelser fordi det er slike holdninger fra de ansatte som kan være med å bidra til gjentatt plaging av et barn og til og med skape grobunn for mobbing. Et barn skal ikke læres til å bare sitte å ta imot og rope på en voksen. De skal lære å ordne opp selv, tilpasset denalderen de er i. Prøv å forklare en rasende 2 åring rett og galt, og se hva de oppfatter.

 

Takk for mange innspill og god debatt!

 

Jeg er enig i at barna må lære seg å ordne opp selv, og jeg er enig i at barna må lære seg å sette grenser. Jeg mener ikke at sønnen min skal finne seg i hva som helst, men jeg vil jo ikke oppfordre han til å slå/bite tilbake heller! Hvordan skal han da skjønne forskjellen på når det er ok å bite og når det ikke er ok? (at det er ok hvis en annen gjør det først, men ikke ok ellers)

 

Men det er som sagt en småbarnsavdeling, og det er vel litt begrenset hva man kan pålegge barna av ansvar der? Eller? Jeg mener at dette med å sette grenser kommer mer etterhvert når de får bedre språk og kan lære seg å sette grenser ved å kommunisere?

 

Så jeg tenker at enn så lenge er dette de voksnes ansvar. Synes de ansatte ikke tar jobben sin alvorlig når de skal la ungene ordne opp selv. Hadde forstått det litt mer hvis det var større barn det dreide seg om, da de kommuniserer bedre.

 

HI

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...