Ender nok i MA... =(

[Jeanskin]

Var hos gynekolog-spesialist i dag etter å ha blødd litt siden søndag. Han mente fosteret var for lite til at jeg kunne være 9 uker på vei, så enten har det slutta å utvikle seg, eller så er jeg kortere på vei enn jeg trodde. Håper så klart på det siste, men siden jeg har hatt så og si ingen symptomer, tror jeg kanskje vi må belage oss på at det ikke blir noe april-baby. Tok blodprøve i dag, skal tilbake om en uke for å se om det er noen endring i hcg-nivået. *Krysser alt vi har!*

Problemet nå er at vi har to jenter på 8 og 4 år som ikke engang visste at de skulle bli storesøstre. Er det lurt å fortelle dem hva som har skjedd? Vi kommer jo sikkert til å være lei oss noen dager, er kanskje greit å forklare hvertfall hu eldste hva som har skjedd?

Men hvis hun forteller det på skolen, vil flere enn jeg ønsker få vite om det... Dilemma!

 

Hva tror dere? Fortelle barna eller ikke? Evt vente til MA er helt bekreftet, er jo enda et ørlite håp...

 

Sorry langt innlegg, mange tanker i hodet i dag...

 

[Engodmagefølelse]

Hei! For en trist situasjon å være i. Føler med dere og krysser fingrene for at alt likevel er bra.

Når det gjelder å fortelle det til barna dine tror jeg at jeg personlig ihvertfall hadde latt være. De kan fort ta sorgen til sin egen og føle skyld i den alderen. Si heller at mamma og pappa er litt lei seg nå, men at det ikke er noe farlig og at det ikke er deres feil. De trenger ikke vite alle detaljer. Lykke til uansett hva du gjør!

[mer enn bare mor]

så leit men krysser fingrene i det lengste..

 

Har selv hatt en MA og det er ikke noe kjekt.. Håper du slipper det

 

Ville ikke sagt noe til barna av den grunn at "det de ikke vet har de ikke vondt av" - ennå.. Jeg syns de er for små til kanskje kunne fostå at de skulle bli storesøstre, men ikke ble det. Men dette må du selvsagt kjenne på selv - det er du som kjenner de best

 

når det er sagt så vet du jo ikke hvordan kroppen din reagere på MAen så om du får det på samme måte som jeg hadde det så vil du ikke klare å skjule at det er noe galt pga smerter/blødningene, da kan det jo være best å si det... evt sende barna vekk til besteforeldre etc mens du gjennomgår selve aborten (om du ikke skal ta utskraping da..)

 

lykke til

 

håper det fortsatt er liv neste uke

[selma07 og engel]

Så trist for dere:( Jeg hadde selv en MA i april, var da 11 uker på vei. Jenta mi som er 4 år lurte en kveld på hvorfor jeg var så trist. Da sa jeg "at jeg trodde vi skulle få en baby, men så ble det ikke sånn denne gangen" Jenta mi så på meg og sa "ok, da blir det sikkert en neste gang" Før jeg fortalte det så lurte hun på om jeg var lei meg fordi hun spilte nintendo med pappan sin... Så jeg tror de små fort går i seg selv for å finne en årsak til at de voksne er lei seg. Jeg tror det er lurt å gi dem kun fakta, ikke en utbrodering om at det har vært en baby i magen og at den har død osv..

 

Ønsker deg lykke til!! go klæm tel dæ!!!

[-lykken er 3-]

Tenker på deg...

Var i samme situasjon i desember- en uke før jul ble glede vendt til sorg, da lille- spire ikke var mer...... Det viste seg at embryoet hadde sluttet å vokse i uke 8, og jeg som trodde at jeg var nesten 12 uker på vei og skulle fortelle den gledelige nyheten på julaften....

 

Vi valgte å ikke si noe til våre barn ( ni og tolv år) om det som hadde skjedd. Tror nok de begge hadde forstått, men ville ikke "belaste" dem unødvendig.... Hadde det vært senere i svangerskapet- at de hadde fått ett forhold til den nye babyen som skulle komme, hadde situasjonen vært en annen. Men siden dem ikke visste noe, så følte vi at valget ble riktig.

 

Vi bestemte oss veldig tidlig for å prøve igjen- legen anbefalte at jeg skulle vente til jeg hadde hatt mens. før ev. neste graviditet...... Nå er det bare 5 uker igjen til termin- å gjett om vi gleder oss!

Det blir en jul i 2011 med baby i hus hos oss likevel

 

Har tenkt mye i ettertid på at alt som skjer har en mening.... Lille- spire var nok ikke levedyktig- av en eller annen grunn, å måtte derfor forlate oss.... Nå gleder vi oss til det nye mirakelet som skal komme! Selv om vi aldri kommer til å glemme Lille- spire, som på veldig kort tid gav oss både stor glede og stor sorg........

 

 

[Jeanskin]

Tusen takk for fine svar =) Håpet er mindre nå, det kommer litt blodklumper, og har mer typ menssmerter nå.. Triste dager... men vi har bestemt oss for å ikke fortelle noe til jentene, vi vil ikke påføre de en sorg vi ikke vet om de klarer å takle.

Men du verden, så glad jeg er for at jeg har dem! Da kan jeg være glad, leke og kose meg med god samvittighet, uten å være trist hele tiden. De har hjulpet meg masse, uten at de vet det. Mannen har også vært fantastisk. Vi er begge innstilt på å prøve igjen så snart sjansen byr seg. Vi blir aldri å glemme dette, men vi var så forberedt på å få nr 3, så vi prøver igjen!

Så selv om det ikke blir i april, så blir det nok en annen mnd i 2012! =)

[Engodmagefølelse]

Trist å høre at det trolig ikke har gått bra med den lille! Man knytter seg så utrolig raskt til disse i magen og det må være forferdelig tungt å miste. Dere må trøste dere med to fantastiske døtre og så kommer nok deres tur snart igjen:) 2012 baby er mulig lenge ennå! Ønsker dere lykke til og alt godt fremover!!