Vurderer å ta barnet mitt ut av barnehagen.

[Anonym bruker]

Barnet mitt startet i barnehage for snart en mnd siden. H'n har hatt korte dager hver dag hun har hvert der(hvert der ca 3dager i uka i 3-4timer av gangen, og da sover hun en av de)H'n er nettopp blitt to år. Jeg venter barn nr to nå om en ukes tid, og tenkte at h'un kunne få mye positivt ut av å være litt i bhg, og at jeg kunne gi h'n korte eller lange dager, ettersom hvor godt jeg så at h'n trives. Og det å kunne ha muligheten til bittelitt avlastning hvis det skulle bli behov for det med to barn med så forskjellige behov.

Men sålangt har jeg ikke hvert så fornøyd med bhg, og når h'un gråter hysterisk når jeg leverer, har jeg bare lyst til å ta h'n med hjem igjen, og ringe å si opp hele bhg. Vet ikke om jeg er overhormonell, og ikke takler å se/høre at barnet mitt gråter, eller om jeg ville reagert sånn uansett.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, har på mange måter ikke lyst å si opp plassen der heller, for det er nesten umulig å få plass i akkurat den bhg, og det er jo der h'n må gå for å bli kjent med de h'n skal gå på skole med. Uff, dette er så vanskelig! Angrer på hele opplegget, vil jo kun det beste for barnet mitt. Og er det å ha h'n hjemme med meg til h'n blir 4?! Tror innerst inne h'n har godt av å bli kjent med andre barn og voksene, da h'n alltid har hvert veldig redd fremmede, og jeg har sett en positiv utvikling der siden bhgstart. Uff, tårene triller.......

[Anonym bruker]

I begynnelsen er det ofte best at de er der hver dag for å få inn rutinen og bli vant til at slik er det.

Barnet bør også være der mer enn 3 tiner for å få roen og bli vant til plassen. Du bør la barnet være der minst 5 timer hver dag nå til situasjonen er blitt kjent.

 

Har du snakket med pedagogen i bhg om dette?

[Anonym bruker]

Hvordan er hun ellers i barnehagen da? Er hun ellers fornøyd? Får du tilbakemeldinger på at hun trives?

 

 

Om hun har det fint resten av dagen, ville jeg latt ho vært i barnehagen.

Men hva med å gi henne lengre dager? 3-4timer er jo ingenting. HUn kommer jo ikke inn i leken ordentlig, og får ikke gjort mye på de få timene. Hva med å ha henne der 5-6timer istede? Sånn at hun får mer uta av dagen.. Nå kommer hun, sover, også reiser.. Får ikke gjort så mye da, hun rekker jo ikke å bli trygg på barnehagen engang da.

[Anonym bruker]

Nei jeg vet det, jeg klarer bare ikke tanken på at h'n ikke har det bra! Jeg er en ekstremt hønemor, og sikkert overbeskyttende. Men vi har nesten ingen å spørre om barnevakt, så jeg har hver med h'n hele livet, og vi er ekstremt knyttet til hverandre. Noen dager har jeg reist og hentet med en god følelse da jeg har sett at h'n er fornøyd, men som oftest sitter jeg å tuter lenge etter at h'n har blitt levert, og ønsker som sagt bare å si opp hele bhg. Takler ikke tanken på at h'n er redd og lei seg....

[Anonym bruker]

Hun er der for lite.

En ting å ta det rolig og gi korte dager, men her gjør du dere begge en bjørnetjeneste.

Hun trenger å bli kjent der også. 2-3 timer våkentid, 3 ganger i uken er for lite for mange for å komme inn i leken og bli kjent med omgivelsene.

La henne være der lenger og gjerne hver dag til hun er helt trygg, det kan ta litt lengre tid jo eldre hun er.

 

[Anonym bruker]

de pleier å roe seg ned med en gang foreldrene har dratt ( erfaring fra da jeg jobbet i barnehage)

men du får snakke me de som jobber der på avdelinga hennes.

om det går over, eller hun ikke er tilpass hele dagen,

burde kasnje ha litt lengre dager???? dette vet de i b.hagen

[Anonym bruker]

Jeg er enig med de over. Små barn som skal vennes til nye ting trenger rutiner...

Kommer mye raskere inn i det om de er der hver dag og litt lenger enn det du har hatt henne nå. Du sier jo at hun sover også i løpet av de få timene- blir jo ikke mye tid igjen til å bli kjent og trygg da;)

Mange store barn som lir levert sent (for at foreldrene skal være snille) får problemer særlig med leveringssituasjonen da de andre barna da ofte har kommet i gang med leken før barnet kommer. Det blir da fort vanskelig å komme inn i leken med de og barnet føler seg utenfor..

Så jeg ville prøvd å levere tidligere og la barnet være der litt lenger jeg, så skal du se at det går seg til;)

[Anonym bruker]

Hei,

sønnen min er 2.5 år og går på småbarnsavdeling. Dette er hans 2. barnehage og han trives veldig godt! Nå vil de flytte han opp på storebarnsavdelingen fordi han er velutviklet og det er en ledig plass der (og de vil frigjøre plass i småbarnsavdelingen). Jeg syns i utgangspunktet dette er en god ide da jeg tror han vil trives med større barn og overgangen vil være myk. MEN: nå er jeg gravid, 7 dager på overtid, veldig spent på overgangen fra 1 til 2 unger og tenker mye på sønnen min i den forbindelse, og jeg bare griner av dette, føler jeg ikke har kontroll over sønnen min. Stakkars gutten som må klare seg "alene" i nye situasjoner, og jeg føler at "han må jo være hos mamman sin" etc, på en myyyye sterkere måte enn tidligere. Jeg tror dette er hormonelt, kanskje det er det samme som skjer hos deg? Jeg tror barnet ditt absolutt har godt av å begynne i barnehagen, og det med grining er helt normalt, det hadde heller vært rart om hun ikke gråt. Men jeg tror de andre er inne på noe når det gjelder lengre dager. Jeg tror hun har behov for å kunne slå seg til ro der og vite at hun skal være der en god stund når hun blir levert. Da må hun finne en styrke i seg selv til å akseptere situasjonen, og som barn flest vil hun sikkert ha lyst til å leke og bli kjent med de andre fremfor å gråte hele tiden. Jeg tror nok bare du må gi dette litt mer tid, og du har jo allerede sett en positiv utvikling og det er jo veldig bra! Ønsker deg alt godt!

[Anonym bruker]

Takk for svar. Så dere tror h'n vil ha godt av bhg selv om det ikke er populært nå? Får så sykt dårlig samvittighet, når jeg allikevel er hjemme. Men det er måte på hvor mye jeg får aktivisert h'n nå som jeg er høygravid og når det kommer en liten en som blir koblet til puppen.

Føler jeg blir revet i to retninger her. Noen andre som har ekstremt fremmedskye barn som har begynnt i bhg? Hvor lang tid tok det for deres barn før dem trivdes?

[Anonym bruker]

Takk for koselig svar. Ja, får satse på at jeg er overhormonell, klarte jo såvidt å lese svaret ditt igjennom alle tårene. Det skal ikke være lett å være mamma.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner det er lett å bli overbeskyttende når ungen gråter når or skal dra, men det er så viktig å tenke at man lett gjør seg selv en bjørnetjeneste ved å dra ungen ut av alle slike situasjoner, man får jo til slutt en unge som bare vil henge i skjørtene på mamma og det er jo ingen tjent med.

 

Jeg kan garantere deg at ungen din storkoser seg i bhg. mange unger gråter når mamma drar, det er en måte å manipulere mamma til å bli på. Litt separasjonsangst, med en gang mamma er borte roer barna seg som regel og leker med de andre ungene. Jeg tror du har helt rett i at barnet ditt trenger dette, denne treningen i selvstendighet, dere vil alle være tjent med å ikke ta barnet ut av bhg nå.

 

Det er vanskeligere for 4 åringer å lære seg de sosiale lekekodene med andre barn enn for 1-2 åringer.