hun er så pappajente...

[Anonym bruker]

at det sårer meg litt, innerst inne. Jeg vet jeg ikke skal tenke sånn, men jeg lurer på hvorfor, gjør jeg noe galt?

 

hun har fått en lillebror, så det kan skyldes det, men hun har alltid vert pappajente, og jeg har syntes det har vert helt greit. Helt til nå, for nå er hun blitt så stor (3,5 år), hun sier tydelig ifra på en måte, hvem som skal legge henne, hvem som skal ta henne i barnehagen osv.

 

Jeg vet hun er glad i mammaen sin også, det er ikke det. Men jeg blir trsit inni meg når det bare er pappa, pappa...

 

er det flere som har det sånn? Hva gjør dere? Jeg vet dette er noe jeg må godta, jeg kan jo ikke gjøre noe med det.... men jeg klarer ikke å la vær å tenke at det er noe jeg gjør galt? snufs...... Jeg er strengere enn pappaen...

[Anonym bruker]

Tror nok slike ting bare er tilfeldig, spiller nok ikke noen rolle hva du gjør eller hvordan du oppfører deg. Jenta mi er også pappadalt, mens broren alltid har vært mamma dalt. Han kunne også si så pappan hørte det; mamma jeg liker ikke pappa jeg... hehe det stakk heldigvis ikke så dypt.

[Minimikro]

Jeg har ikke noe konkret svar til deg, men jeg var selv veldig pappajente da jeg var liten.. Pappa var alltid så rolig og hadde alltid god tid. Mamma var veldig mye stressa og hadde typisk dårlig tid om morgenen og egentlig på kveldene også. Hun fikk mase-rollen, fordi pappa kanskje ikke så alt som måtte gjøres. Vet ikke om du kanskje kjenner deg igjen. Jeg har i hvert fall i ettertid tenkt at det var dette som gjorde at jeg ble så pappadalt. Han var rett og slett mer behagelig å være med for meg.

 

Jeg skjønner dog godt at det sårer deg. Jeg jobber selv i barnehage og har sett mange ganger når begge foreldre kommer, at barnet styrter til enten mor eller far og ikke er så interessert i den andre forelderen. Man ser godt at den andre blir litt med seg. Men om et par uker, så har det gjerne snudd

 

Jeg og mamma har et godt forhold i dag for eksempel

[Anonym bruker]

Takk for svar!

Jeg er nok ikke mer stresset, men mer utolmodig kanskje. Reagerer raskere på ting, så stresset på en annen måte enn å ikke ha tid. Jeg prøver å være mer tilstede når jeg er sammen med henne