Gå til innhold

Jeg savner å være en familie jeg.. er det alldeles for galt å fortelle det til eksen??


Anbefalte innlegg

Vet jo at jeg og barna også er familie, men likevel.. savner noen å dele det med. 1,5 år siden jeg og eksen gikk hvert til vårt, og det var nok en rett avgjørelse da men.. Savner sånn at vi er to... to om barna.. noen å prate med på kveldene.. dele opplevelser med. Jeg og eksen var i lag i 11-12 år da, har tre barn sammen, og er i dag gode venner. Men han er i et nytt forhold, bare helgeforhold siden de bor langt fra hverandre, de har vært i lag siden mars. Så toget mitt har jo gått.. Tenker likevel på at jeg skulle fortalt ham at jeg savner at vi er en familie, men det er vel bare teit... eller??

Fortsetter under...

Vel tror ikke den nye damen synes det er sååå innmari kult at du forteller dette til din ex..er jo en grunn til at han er en ex!

MEN så er faktisk folk som finner tilbake til hverandre også, og hvis du elsker han så forteller du det til han...men for meg høres det mer ut som du kun savner å være en familie, en som kan dele på oppgaver knyttet til barna osv...og da blir det helt FEIL!!!

Jeg er nok glad i ham, men vet ikke om jeg elsker ham. Er ikke forelsket. Jeg har datet andre menn, men klarer ikke å slippe noen inn på meg, klarer ikke å bli forelsket, så da gir jeg opp.. Det føles feil å involvere andre i min og eksens familie, det er våre barn osv, er liksom ingen andre som hører hjemme der heller ;)

 

HI

Klart du må fortelle han det! Hans nye forhold er ferskt, bruddet deres er ferskt fordi om det er halvannet år. Klart du må kjempe for familien din.

 

Forelskelse er en ting, går ikke rundt med sommerfugler i magen selv lengre, men jeg elsker jo mannen min, og familien min.

 

Klart du må kjempe nå!

Takk for svar :) Vi har hatt litt småflørtete/fleipete tone på meldinger innimellom den senere tida. Men han har også tidligere gitt meg klar beskjed om at toget mitt har gått, og han forteller at nye dama kommer på besøk til helga osv. Hun har to barn som barna mine også har blitt litt glad i. Samtidig er det vondt når minste på to prater på mamman og pappan min.. og ikke forstår hvorfor hun må reise hit og dit.. Jeg får hinte litt svakt og føle meg frem litt, vil ikke ødelegge vennskapet vårt heller..

 

HI

Annonse

Hm, har han sagt at toget ditt har gått, sånn rett ut av det blå? For da kan det hende han bare har villet se reaksjonen din.

 

Det går jo faktisk an å spørre på en voksen måte om toget ditt virkelig har gått? Ikke begynn å legg deg etter, med jeg savner deg, jeg savner oss, å gud, du er så fin, osv. For da blir det mer patetisk:)

Spørr ham.

20.59 her første anonym...

 

Hvis det er slik at du ikke har glemt han og fremdeles er glad i han så bør du som jeg sa fortelle han det...

Jeg hadde gjort det...føleleser kan man ikke styre..hadde vært noe helt annet om du gjorde det bare for å ødelegge hans nye forhold..er jo mange av den sorten også!

Bedre å fortelle han det nå..enn å vente til hans nye forhold kanskje blir seriøst osv !

 

lykke til:)

gi oss en oppdaterig da:)

Jeg svarte på ei melding fra ham istad, at jeg kjedet meg, og at jeg savnet å være en familie igjen, noen å dele ting med og ha selskap med om kvelden når ungene sover. Da skrev han at han kunne jo ta seg en tur en kveld han ;) Men altså med en blunkesmiley bak, så jeg vet ikke helt om det var helt seriøst ment. Så jeg svarer bare at han kan jo ta med seg en film en kveld, så vi kan se sammen..

I helga som var så fleipet jeg med at jeg skulle be ham med ut, for jeg ville ut og fikk ikke med meg noen. Da fleipet han med at da hadde han vel bare havnet i senga mi på natta. Men altså, jeg vet ikke om han bare fleiper med svarene sine. Han er ikke typen som tar lett på å gjøre det slutt, og han er ikke utro når han er i et forhold. Så er ikke lett det her. Og ikke er jeg vel helt hundre prosent sikker på hva jeg vil selv heller. Men jeg vet at jeg savner ham for tida..

 

HI

Det du må finne ut av er vel om du saknar han, eller om du saknar å ha nokon.

Ellers høyres det vel ut som at toget berre er på veg til å gå, og kanskje bles litt i fløyta for å høyre om du likevel blir med. Er vel ikkje så vanleg å fleipe med å hamne i senga til exar som ein er heilt ferdig med.

Jeg er sikker på at jeg er villig til å forsøke et forhold igjen, men om det vil fungere vet jeg ikke. Det kommer så mye an på ham også, om han har endret seg litt. Hadde det ikke bare enkelt. Jeg gjorde det meste hjemme, var den som planla alt når noe skulle skje, jeg stod opp med unga ca 360 dager i året, fordi han ikke "klarte" å våkne, så jeg følte at han hadde null respekt for meg og at jeg også var trøtt og sliten.. Følte meg alene selv om vi var sammen.. Var mye krangling på slutten..

MEN... er som sagt glad i ham for det, han er pappa til ungene mine, og jeg har vel funnet ut at det ikke er så moro å være alene og å være uten ham heller.. hadde vært villig til å prøve igjen for familien min!

 

HI

 

 

Tro ikke at han vil mer, selv om han har en flørtende tone. Han er mann, og enkel......

 

Du har hengt deg opp i hva DU tenkte var bra mens dere var sammen, og ønsker det samme fremover. SEr du feilen her? Det var ikke sånn som du tenker i hverdagen!!! Der ligger feilen, eller har du glemt det?

 

Å savne en å prate med om kvelden, er ikke det samme som å ønske at dette skal være eksen, selv om du i mørke stunder tenker det. Du har bare han som et bilde i dine drømmer på hva du ønsker deg. bytt ut det bildet.

 

Tja, familie.... det er noe med å ønske å ha det man ønsket, og å ta det man får... Tar du eksen, så får du det du hadde, men sikkert ikke det du ønsket.......

 

Her skulle jeg skrevet hva jeg har vært gjennom med far til mine barn(min eks) og enda mye mer, men the bottom line er at en får ikke mer av det en ønsker fra en eks, samme hvilke drømmer og ønsker en har.....

Annonse

Ser hva du skriver 22.53, og ser også at du selvfølgelig har mye rett. Forholdet vårt var jo langt fra det jeg ønsket meg da, så er vel ikke sikkert jeg kan forvente noe mere om vi blir sammen igjen. Men jeg vil ikke lve alene heller, og eksen er jeg da glad i... Jeg klarer ikke å involvere meg i noen andre. De som har vært interessert vil jeg ikke ha, og de som kan ha interessert meg er opptatt. Jeg har tre unger og kan ikke velge og vrake, ikke er jeg noen skjønnhet heller. Og jeg ønsker meg bare å ha et godt og normalt familieliv igjen, ikke alt stresset med å pakke for at unga skal være hos pappan sin ei helg eller i en ferie.. Feire bursdager og julekvelder uten ungene mine osv.. Det er vondt å tenke på.. Og som sagt, han er en god venn og jeg er glad i ham..

 

HI

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...