Hva skal man si og gjøre i denne situasjonen da?

[Anonym bruker]

Jeg har ei jente på ca 2 år, hun har blitt veldig mamma jente i det sisste, er ikke sikker hvorfor enda. Men det var ei stund hun ikke gikk i bhg hvor hun var med meg og jeg hjalp henne i det meste i ca 1,5 - 2 mnd pgav flytting. (hun er veeeldig bhg jente).

 

Merka fort at hun ble fortere gretten og umulig når hun ikke var i bhg, og det var etter dette hun ble sånn. Nå går hun i bhg igjen og trives enda bedre enn hva hun gjorde i forrige bhg Hun elsker bhg og er blid og grei når hun har fått vert der og fått brukt all den energien hun har. (veldig aktiv).

 

Saken er at jeg er høygravid, har en helv mnd igjen og det begrenser seg for hva jeg kan gjøre og hva samboer må gjøre. Samboer er ikke biologisk pappa til henne , men har vert med oss siden hun var 6-7 mnd gammel, og hun og samboer hadde veldig god kontakt før. Pappan hennes bor langt unna og hun har samvær med han hver 3 uke ca. (mye jeg vet:( )..

 

Det har seg slik at samboer får IKKE lov å gjøre noe så lenge jeg er i nærheten, det hender en sjelden gang at han får det alikevel, men ikke ofte for tiden. Om han bare fortsetter å feks kle på henne om hun ikke vil så ender det i kjempe skrike anfall hos henne, og det atr ei stund før hun roer seg igjen. Vi har prøvd å ikke la henne bestemme uten å være sinte, prøv å ikke bry oss og fortsatt med påkledningen, prøvd at jeg tar over (hjelper jo selvfølgelig for det meste), men da må hun ro seg ned etter et "trass"? anfall først.

 

Poenget er at hun kan jo ikke bestemme at mamma skal gjøre alt, og samboer ingenting. Men det hjelper så utrooolig lite når samboer viser at han blir oppgitt ovenfor henne.

Han kan bli så opgitt at han sier, herrlighet og går sin vei, han kan slamre litt med døra eller kaste alt han har i henda og gå bestemmt ut. Han kan sukke oppgitt og rulle med øynene og kaste på hodet forran henne, og av og til også si "åååh!!" og gå.

Jeg har sagt i fra til han 2 ganger nå at det hjelper lite at han reagerer slik, pluss at jeg tror (etter å ha lest) at hun kan få dårlig selvbilde av det om han reagerer slik mens hun ser på?

Derfor blir jeg så lei meg når han ikke kan høre på det jeg sier. Han sier jo at han skal prøve og at det er greit når jeg forklarer hvorfor det ikke er lurt å reagere slikt, men virker som det faller ut hver gang alikevel.. Han tar det så jævla personlig merker jeg, og har sagt til han at det må han ikke gjøre. Jeg får jo ikke lov å gjøre noe jeg heller når yndlingstanta hennes er på besøk, da er det kun henne det gjelder. Men virker som han tar det så personlig alikevel. Skjønner jo at han blir lei seg og fort kan tenke at han ikke får det til eller at hu ikke liker han, men det er jo ikke slik det egentlig er

 

Hvordan ta det opp med han nå da, når jeg har prøvd 2 ganger uten at han skjerper seg noe serlig? Vil jo ikke mase for mye, er jo også litt usikker på om jeg burde mase om det?

Takk for at dere vil lese dette lange innlegget

[Anonym bruker]

samboeren din har lov til å reagere han også.

synest ikke du skal begynneå herse med hvordan han reagerer..

 

du bør nok heller sette grenser for din datter.

la dem være alene,, uten at du er der.

 

 

[Anonym bruker]

Men om samboeren reagerer slik ovenfor datteren, vil det på et vis sørge for at datteren fortsetter med å hyle/skrike/nekte. All oppmerksomhet er oppmerksomhet for barnet. Om den er negativ spiller ingen rolle.

Om han klarer å ikke reagere slik så datteren ikke ser det, er jo det best. Hvordan du skal greie å snu han, det vet jeg ikke. Mulig det hjelper om du sørger for å ikke være tilstede, la samboeren din leke med datteren din, la han gi masse positiv oppmerksomhet, masse ros osv. Tror nok det vil snu etter hvert. Det tar bare litt tid.

 

"synest ikke du skal begynneå herse med hvordan han reagerer.."

 

Det er ike snakk om å herse, det er snakk om hvordan man skal reagere mot ungen og hva ungen oppfatter av reaksjoner!

 

 

[Anonym bruker]

Ja jeg skjønner det, vil ikke "rette" på han jeg heller på den måten..

Han bruker ofte å ta henne med til bhg nå om morgenen og hente hu, og det går velsig bra når jeg ikke er i syne..

 

Men det kan jo ikke fortsette slik når jeg er til stede. Jeg har prøvd å være "streng" ovenfor henne og sagt at jo, nå er det xxx som skal ta på deg klær, mens jeg gjør noe annet. Det ender så ofte i sånne anfall hvor det er umulig å gjøre eller si noe. Hva gjør man da da? Hun kan bli så sinna at hun slår og sparker og legger seg ned og nekter. Har prøvd det meste når hun blir slik.. Det hjelper jo å vente til hun har roet seg og heller snakke om noe annet som hun iteresserer seg for, og det har gått bra når han også har gjort det. Men han fortsetter jo ikke å gjøre det, det sklir ut hele tiden. Han gir opp så lett, med en gang. Jeg kan være streng i evigheter, men det hjelper ikke om han gir opp heller?

 

Han blir så fort opgitt at han kaster det han har i hendene, går og slemrer med døra. Skjønner han må få lov å reagere, men han trenger vel ikke gjøre det så ekstremt mens hun ser det ? Han kan jo for all del få reagere ovenfor meg, det er ingen problem for meg, skjønner at han blir oppgitt og lei seg. Men han må jo da for pokker ike gi eg så lett? Da sklir jo alt ut?

 

Jeg er streng om det, men når han går fra henne så må jo noen andre ta over. sukk....

[Anonym bruker]

"Jeg er streng om det, men når han går fra henne så må jo noen andre ta over. sukk...."

 

 

Og det vet hun sååå veldig godt.

 

Derfor må reaksjonen til samboeren din endre seg. Gjør den ikke det, er det hun som vinner denne kampen.

 

0822

[Anonym bruker]

Akkurat sånn reagerer mine barn også, med sin biologiske pappa. Hun er i en alder der mamma skal alt. Han tar det også personlig og blir faktisk litt lei seg..Men sånn er det vel bare. Når de er mest med meg og vant til at jeg gjør alt

 

Så du kan si til din samboer at det er helt normal at barn vil at mamma skal gjøre alt, uannsett om det er en biologisk pappa eller en stepappa. Hun hadde nok reagert sånn uannsett.

 

Men enig med hun over at han må få reagere. Men istede for å himle med øynene, så kan han heller si rolig "at nå skal "Magnus" hjelpe deg, for mamma har så svær mage med baby inni." Og bare fortsette og kle henne. Da vil hun godta det etterhvert, hvis det blir en vane

 

PS: Tenk deg oss da! Vår mellomste på 1,5 år nekter at noen skal kle på han. Så da er det raserianfall hver morran og kveld. Phu, det er litt slitsomt!

[Anonym bruker]

Ja jeg må på et vis prøve å forklare han at om han gir henne positiv oppmerksomhet når hun ikke har vert slik, og ta henne mere alene. Han har sett at et har hjulpet når han har tatt henne alene med til bhg flere dager i strekk over lengre perioer, men virker som det sklir ut om jeg begynner å ta henne med i bhg noen ganger igjen.

 

Men god ide det at han kanskje kan gi henne ros og leke med henne og være positiv ovenfor henne oftere. Han prøver jo mye der og stakkar.. Men han har en tendens til å bli så fort oppgitt bare det begynner så vidt, og da er det jo bare jeg som er bestemmt, men han gir seg..

 

Om det ikke går å forklare dette, og det sklir ut hele tiden etter det burde jeg da fortelle dette?:

 

"Hvordan ville du reagert om du en dag var lei deg og sinna for noe, og de rundt deg himmla med øynene, sa herrlighet, og gikk sin vei? " Da ville nok selvtilitten falle noen hakk vel?

 

Pluss: "jeg hadde en eks som behandla meg slik, når jeg var lei meg for noe med forholdet vårt, så ble han så oppgitt at han himla med øynene, sa herreguud, og gikk sin vei og brydde seg ikke" Det var nedhakking på selvtilitt et skal jeg si deg..

 

Men hååper ikke jeg trenger å må si dette til han, for det virker så ekstremt å måtte si det eller? Burde jeg droppe å i det heletatt tenke på å forklare dett for han? Vil ikke herse med han, vil ikke rette på ting som det der, men hva kan man gjøre? :S

[Anonym bruker]

Ja det er nettopp det 08:22..

 

Om han gir seg vinner jo hun :/ Vet ikke helt hva jeg skal si. Har forklart at det er normalt og alt det der til han, og forklart det meste, og han skjønner det der og da (virker det som ivertfall) men han gir så lett opp når man står i det.. Så vet ikke mer hva jeg skal si til han jeg