Hjelp meg til å ikke sove sammen med mannen min.....

[Anonym bruker]

I helga skjedde det noe på innsiden av meg som bare fikk meg til å tenke: "stopp" når det gjelder vårt forhold. Han gjorde ikke noe spesielt ille denne helga, så derfor skjønner jeg ikke hva det er..

Men jeg føler likevel at det er riktig at vi går hver vår vei.

 

Igår la jeg meg inne på vårt barns soverom, og har tenkt å sove der ei stund også, bare for å se om dette blåser over eller om jeg virkelig skal ta det steget ut av forholdet.

 

Så hjelp meg med det som er vanskeligst; å gå å legge meg sammen med han i kveld/de neste kveldene..

Hva skal jeg gjøre eller tenke for å klare å unngå det?

 

Tror egentlig det er mest vane og kos og sove sammen med noen andre, enn at det er akkurat HAN. Men, det er så vanskelig :-(

[Anonym bruker]

Det bare sa "stopp" uten noe som helst grunn? Og du mener dere skal gå hver deres vei? Har dere ikke barn sammen da? Da prøver man hardt for å få det til å funke! Man går ikke fra hverandre fordi det liksom sa "stopp" uten at noen vet hvorfor!

[Anonym bruker]

Har det skjedd noe før som er grunnen til at det sa stopp?

[Anonym bruker]

Troll

[Anonym bruker]

Litt vanskelig å skjønne hva som skjedde, tror du må jobbe med å fimne det ut! Byr han deg i mot? Er nærheten ekkel/ubehagelig? Har dere små barn? Hva skal til for at du vil sove sammen med han igjen? Mange spørsmål, og bare du som kan svare.. Men du vil at vi skal hjelpe deg tii å ikke sove med ham? Vel, alle trenger vel litt space av og til?

[Anonym bruker]

ikke rart skilsmissestatestikken er høy om man skal gi opp hele greia så lett.

 

skjerp deg, vær voksen og snakk med han.

 

blir helt matt hvor barnslig du fremstår.

[Anonym bruker]

Kjenner jeg blir utrolig oppgitt av deg. Du fremstår som en stor egoist. Du skriver at mannen din ikke har gjør noe galt. Hvorfor vurderer du da å gå fra han? Om det er noe som plager deg, så må du jo snakke med han. Snakk med han og prøv å finne ut av det. Utrolig dårlig gjort ovenfor både han og barna å ikke gi han en fear sjangse til å rette opp i hva nå det plager deg!

[Anonym bruker]

Jeg vet hvordan du har det HI...

 

Jeg er så drittlei mannen min at bare jeg ser på han blir jeg sur.

Han irriterer meg,måten han snakker på,meninger han har, ting han IKKE gjør.Det er ikke en ting, men mange små ting som jeg har irritert meg over lenge.

 

Jeg tror han har det sånn med meg også.

 

Jeg tror vi begge ser at dette går mot slutten, men vi har det greit i hverdagen så da lar vi det skure og gå for det er mye enklere.

 

Men, vi må ta tak i det snart, men det er ikke så lett fordi vi har lagt planer ett par helger fremover, det er snart jul ol.. Så vi holder ut.

 

Jeg skulle ønske av hele mitt hjerte at vi kunne få det til å funke, men vi passer bare ikke sammen dessverre

 

Jeg har ikke noe tro på å holde sammen bare pga av barn.

Vi fortjener å være lykkelig på hver vår kant, det er mye bedre enn å være ulykklig sammen.

 

Det er ikke alltid et forhold er verdt å kjempe for, noen ganger er det bedre å gå hver sin vei og starte på nytt.

 

Så Hi du har all min sympati.....

 

Klem

[Anonym bruker]

HI

 

I all min frustrasjon, i hovedinnlegget, glemte jeg å føye med "for å gjøre en lang historie kort". Eller, jeg kunne jo ha skrevet at vi har slitt FOR lenge nå..

Jeg er lei av å vente, jeg er lei av å gi, jeg er lei av å være trist, jeg er lei av å være den som bestandig støtter opp men som alltid blir brutt ned.

 

Han har, og gjør det enda til tider, behandlet meg dårlig, uten at det blir noe videre utdypet.

Dette har ført til at jeg føler meg brukt. Jeg tilga han før sommeren, og ga han og forholdet vårt en siste sjanse (som jeg har gjort ti tusen ganger før), og det så faktisk ut som at ting bedrer seg.

 

Men, gjennom hele sommeren så har det (til tider ubermeket) bygd seg mer og mer opp noe "mørkt" i meg, mot han..

Han PRØVER aldri og har aldri prøvd i dette forholdet.

Eneste han gjør etter jobb er å ligge på sofaen med pc'n i fanget eller foran TV'n. Når han ikke gjør det, så er han ute med kompiser.

 

I helga, så sa det bare "stopp"! Ja det høres sikkert sykt ut..

Men jeg er så lei av å hele tiden lure på om han lyver til meg, hva han egentlig har gjort osv..Pga alle hans løgner.

Den siste tiden har hans løgner gått så langt (han kan enda smålyve til meg om bagateller, men likevel...) at han skyver løynen over på MEG, og får MEG til å virke ut som en tosk!

 

Feks, jeg sier: "Hvor har du vært hele kvelden, du har jo ikke svart telefonen eller noe?"

han svarer: "Jo jeg har jo ringt deg og sagt ifra, husker du ikke?"

 

Hallo, som om at jeg skulle vært stokk dum og senil i tillegg.

 

Så nå er det...Ja jeg vet ikke...

 

Han selv spør hvorfor jeg har blitt slik etter helgen, og hvorfor jeg plutselig vil ut av forholdet, og at han ikke har gjort noe i helga. Og jeg, ja jeg vet ikke HVA jeg skal svare!

[Anonym bruker]

00:45: Hvorfor tar du ikke tak i det som plager deg i forholdet med sambo? Hva med barna? Greit nok at man ikke skal bo sammen for hver en pris, men for å gi opp så skal man i det minste ha prøvd!!

[Anonym bruker]

01:27, hva vet du om hvor lenge og hvor hardt 00:45 har prøvd? Hva vet du om hvorvidt hun har tatt tak i ting som plager henne med mannen sin eller ikke?

 

Merkelig hvordan mange her inne bare antar at man "gir opp for lett", uten å vite hva folk har vært gjennom engang.

 

Mitt inntrykk er at de fleste med barn jobber hardt og finner seg i alt mulig rart for å holde sammen i dag. Tror ikke folk går fra partneren sin uten å "ta tak i det som plager" seg eller å prøve å løse problemene.

[Anonym bruker]

00:45 er hi!!

 

Slutt å kall 00:45 for 00:45, når 00:45 er hi, da kaller man henne bare HI!!!

[Anonym bruker]

Oi oi oi, du er egoistisk, HI!!

[Anonym bruker]

HI

 

00.45 var/er IKKE hi.

 

Forresten, jeg skulle skrevet i hovedinnlegget at vi har en lang og tung periode bak oss. Så hvorfor ikke bare svare på det hovedinnlegger spør om, for en gangs skyld, istede for å komme med helt på-jorda-ting?!

Som feks, hva med barna, hvorfor bare gi opp?

 

Tror dere ikke at andre mennesker enn kun DERE er oppegående nok til å tenke på akkurat den "lille" biten? Jeg sier at jeg bare vil gi opp nå, ja det gjør jeg! Men er det sagt at jeg ikke har tenkt på barnet vårt, at jeg ikke har kjempet?

 

Er jo det som er poenget her; jeg orker ikke å utbrodere alt.

[Anonym bruker]

Du er kvinne, og da bare antar de andre neka her inne at du er en egoistisk drittkjerring som driter i både mann og unger og bare tenker på deg selv. En kvinne om OGSÅ er opptatt av egen trivsel er ikke oppofrende nok må vite.

 

Du vet, på seg selv kjenner man andre...

 

Merkelig at ingen spør hva MANNEN din har gjort for å redde forholdet.

[Anonym bruker]

Du skriver selv at ikke mannen din har gjort noe spesielt galt denne helga og forstår det som at du ikke vet helt hvorfor du vil gå fra han. Forventer du virkelig at noen skal gi deg råd til hvordan du skal gå fra en mann du har barn med, når du ikke sier det er noe galt. Vil du få råd i forhold til det du spør om, så kunne du ihvertfall skrevet litt om situasjonen. Du trenger ikke gå inn på detaljer, men kunne for eks skrevet at ting ikke er bra i forholdet og at du har prøvd å si i fra. Ihvertfall noe som indikerte på at det er noe galt med forholdet og ikke bare at du har mistet gnisten. Og jeg vil personlig aldri gi råd til hvordan noen kan holde seg unna Sambo, uten å ha prøvd. Tviler på at andre vil komme med råd om dette heller.

[Anonym bruker]

14.12: Nå er det vel ikke akkurat mannen som har skrevet at han vil gå fra hi her. Hi gir jo tydeligvis ikke mannen noen mulighet til å redde forholdet heller. Da ville ho ikke bare holdt seg unna, men snakket med han. Sagt at de heller fikk flytte fra hverandre, om de ikke klarte å fikse på det.

[Anonym bruker]

Leste du innlegget hi skrev kl 0126?

Der beskriver hun bl.a en mann som bare sitter foran tv'en eller er ute med kompiser, som behandler henne dårlig, som lyger for henne og som er uvillig til å jobbe for forholdet.

 

Man kan godt mene at hi bør jobbe videre med forholdet, men å kalle HENNE en egoist som ikke er villig til å ofre noe, det blir for dumt.

Er det noen som er egoistisk i dette forholdet så er det vel mannen. Men det er kanskje for mye forlangt at en mann skal bidra for å holde forholdet i gang?

[Anonym bruker]

HI

 

Trenger vel egentlig ikke råd, men mer støtte.

Jeg har fortalt han at vi burde flytte fra hverandre og at jeg er sliten av å være i et slikt forhold som vi er.

HVA sier HAN? INGENTING!! Eneste han sier er, med sur tone, at han får vel begynne å flytte da i morgen. Det sier han for at jeg skal svare "neinei, vi må prøve å ordne opp". Men det har jeg altså ikke svart, denne gangen.

 

Var liksom det alt dette forholdet betydde? At han ikke har noe å si engang? Han gjør ingenting! Hva venter han egentlig på? At jeg, vips, skal snu rundt og bare ønske å være sammen med han igjen, uten at han gjør noe som får meg til å ville det?

 

Guud, hvor irritert jeg er på den mannen nÅ!

[Anonym bruker]

Han skjønner ikke at du mener alvor, gjetter jeg.

Si at dere må sette dere ned å prate alvor om hvordan dere skal fikse det praktiske omkring bruddet. Si at du har bestilt time til megling. Da først skjønner han at du faktisk er på vei ut. Hvis han ønsker å være sammen med deg, burde han da skjønne at han må gjøre noe.

 

Du må sette deg j respekt.

[Anonym bruker]

15.30: "liker"