Har du hatt en depresjon?

[Anonym bruker]

Hei. Jeg har slitt med en depresjon i fire mnd. Den kom helt akutt på grunn av en skade jeg fikk og som sannsynligvis ikke vil gå vekk. Men depresjonen dette har ført med seg er jo vel så ille egentlig. I sommer var jeg så dårlig at jeg aller helst ville dø, men jeg hadde ingen konkrete planer om hvordan jeg skulle klare å utføre er selvmord. Jeg kontaktet en psykolog i sommer og har vært hos henne to ganger. Nå er jeg bedre, men jeg merker at jeg fremdeles ikke er frisk.

 

Har du opplevd en depresjon? Kan du fortelle litt om det? Hvor lenge varte det? Hvorfor ble du deprimert? Hva gjorde du for å bli frisk? Kom du noengang tilbake til der du var før depresjonen?

 

Nå fungerer livet greit nok, men jeg har vanskelig for å se for meg å komme tilbake der jeg en gang var. Den gode, varme, trygge og glade følelsen. Den gleden som gjør at man har mye pågangsmot og energi. Livslyst og ekte glede som stømmer ut fra det innerste. Jeg ønsker meg egentlig et barn til, men jeg kjenner at slik det er nå ville det blitt helt feil. Jeg ville ikke klart å glede meg nok over barnet og gitt det den kjærligheten og oppmerksomheten som det fortjener. Det er som at fremtiden er satt på vent, jeg klarer ikke å glede meg til ting slik som jeg pleide å gjøre.

[Anonym bruker]

Hei, så bra du får hjelp og det begynner å gå fremover for deg!

 

Jeg har egentlig hele livet slitt litt med "hode", men når jeg fikk barn som 17 åring fikk jeg alvorlig svangerskapsdepresjon. Jeg slet lenge med det å forholde meg til barnet og meg selv. Jeg endet opp med å gi fra meg barnet mitt når han var litt over ett år for at jeg i det hele tatt skulle overleve. Jeg tok det valget selv, før det skjedde noe galt. Jeg har brukt mange år på å komme meg ovenpå, men nå er det angsten som er værst.

Men den dårlige samvitigheten for å gi opp ett barn sitter dypt i hjerte og jeg har brukt over 11 år på å bli klar for å bli mamma igjen.

Men innimellom har jeg hatt gode perioder og sett at det går fremover. Livet er ikke så ille, til tross. Og det er alltid mørkest før det blir lyst.

 

Masse lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg var deprimert.

I perioder hadde jeg det greit, eller det vil si såpass at jeg klarte å skjule det. Jeg hadde dyp depresjon og gråt mye. Var i perioder utrøstelig. Sov ikke, spiste ikke, klarte ikke å komme meg opp av sengen, skadet meg selv og prøvde fler ganger å ta livet mitt noe som også førte til at jeg fler ganger ble akutt innlagt på psykiatrisk.

 

Hvorfor jeg ble deprimert vil jeg ikke gå inn på, men hadde det vanskelig i ca ett års tid før psykolog ble kontaktet og gikk til psykolog i 6 år før jeg ble frisk.

Nå, 4 år etter har jeg blitt deprimert igjen, men denne gangen mild depresjon. Klarer meg mye bedre denne gangen, er en del lei meg, sover dårlig og har ikke energi til så mye.

Går på antidepressiva og legen vil henvise meg til psykolog for å hindre at jeg blir så deprimert som jeg var før.

[Anonym bruker]

Har ikke hatt en klinisk depresjon, men har vært svært nære på. Det også pga en skade + pts.

 

2 ganger hos psykolog er lite. Jeg gikk i ett år.

 

Det er vanskelig å akseptere at de tingene som gjorde at du var deg og det man føler at definerte en som person ikke er der lengre. MEN du er jo deg likevel! Du må jobbe med å finne ut hvem du egentlig er (med eller uten skade). Det er ikke lett, og jeg prøver selv så godt jeg kan å jobbe med dette selv.

 

Prøv deg med å ta en dag av gangen, men samtidig ha et langsiktig mål (som ikke skal tidfestes og ikke være for stort).

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Ja, flere. Vet hva det vil si å være så langt nede at man tenker på døden som en utvei. Men jeg har kjempet med ut av det, og etter flere runder med terapi er det lenge siden sist. Så må jo bare anbefale det! I tillegg er det superviktig å tvinge seg til å gjøre ting, gjerne små ting som å gå en tur, strikke eller lese, ta et bad og pleie seg selv osv, vet det kan føles uoverkommelig og meningsløst, men det hjelper faktisk etter hvert. Kunne skrevet mye mer, men ønsker først og fremst å formidle at depresjon går over! Også uten terapi, men siden det ofte har en underliggende årsak, blir det gjerne lettere når man får jobbet med den, selv om man likevel kan oppleve nye runder med depresjon. For all del, ikke ty til rus el lign!