Føler barnehagen synes gutten min er "for mye"....

[Anonym bruker]

Han er netopp fylt 1år og starta for 2 uker siden. Jeg vet jo at han har sine punkt hvor han er krevende, og har hatt lite barnevakt fordi jeg er så redd han skal være til bry.

Så får jeg høre i barnehagen at han brøyter seg frem, har en "meg først" holding så de andre barna må skygge bannen da han ikke godtar å vente på tur. At han er brutal, krabber gjerne over andre fremfor å gå rundt ol, lugger og slår. Han gjør nesten sport i å gjøre det som ikke er lov, flirer når de snakker til han og gjør det engang til. Og han er aktiv, krabber høyt og lavt, og er og den første 1åringen som har krabbe rundt hele barnehagen utvendig. Og nå sist fikk jeg vite at de sliter så med å skifte bleie på han fordi han har ikke tid til å ligge i ro. Og ikke mist at de sliter med å få han til å sove i vogn, han har aldri likt å sove i vogn.

 

Alt dette vet jeg jo, og mye av det er jo ett problem hjemme også, og jeg har ennå ikke funnet kuren for å løse det. Håper noe av det bare er en periode han må igjenom.

 

Får så klart høre hvor flink han er til å spise, at han er så sosial og trygg gutt ol også. men føler at de prøver å si at han er "for mye".

Hva skal jeg gjør for at lille gutten min ikke skal være til bry for de ansatte?

Jeg har ikke mulighet til å være hjemme med han av økonomiske grunner, og han storkoser seg der, har nesten ikke tid til å vinke hade, og vil helst ikke hjem på ettermiddagen.

[Anonym bruker]

Han er jo en baby..ettåringer er babyer.

[Anonym bruker]

Til bry?

Vet du hva, dette er noe bhg opplever og burde vite hva de skal gjøre.

Lever han med god samvittighet:)

 

 

[Anonym bruker]

Jeg tror du maner frem din største frykt. Du hører det du vil høre - og glemmer at de også sier hvor flink han er. Gutten din er 1år og etter 2 uker kjenner ikke barnet ditt barnehagens rutiner. Alt er nytt og spennende og alt skal utforskes.

[Anonym bruker]

Mulig det at jeg henger meg for mye opp i det negative siden jeg er så redd for at han skal være til bry for andre. Føler liksom at siden jeg satt han til verden er han mitt "problem" når han er krevende også. Får håpe han snart kommer inn i rutinene og skjønner at det ikke bare er han hele tiden. De skryter jo som sagt av hvor flink han er med å spise selv og at han er super sosial for alderen og den slags. Og når de er ute søker han kontakt med de på storbarn avdelingene, og ellers inne er det stort sett 2åringene han følger med på og søker kontakt med. Det merker jeg også for bare i løpet av dager lærte han å "kjøre" bil, og har begynt å leke mer med lekene og ikke bare spre det utover før han fyker avgårde for å gjøre ugang. Selv om han gjør det også da, hehe. Han ble plutselig så stor når han kom i barnehagen. :-)