Takler dårlig å være så avvisende

[Anonym bruker]

Hadde en tråd her inne for noen dager siden og merker at jeg sliter skikkelig med dette.

 

http://www.barnimagen.com/forum/thread/143569110

 

Han var innom nå og hentet barna og var overhyggelig som vanlig. Det var ikke måte på hva han ville hjelpe meg med, mens jeg måtte si takk, men nei takk hele tiden. Han har sikkert spurt 4-5 ganger om han kan kjøre meg til butikken så jeg får handlet stort (jeg har ikke bil) og selv om jeg sier bestemt nei, jeg har handlet i dag eller trenger ikke, så fortsetter han og spørre.

Så begynte han å ymte frempå om han skulle komme innom meg igjen for å slå av en prat før han skulle hente barna igjen (de er på trening).....arrrghh. Det er så utrolig vondt for meg å måtte avvise han, jeg føler det slemt fordi han er så hyggelig (selv om jeg mistenker et spill fra hans side). Han sier han bekymrer seg for meg for ditt og datt osv, men i fjor når jeg holdt på å gå nedenom og hjem pga våre problemer, da var det ingen bekymring overhodet.

 

Jeg er ikke flink til å være "slem" og det er det jeg føler meg nå. Hver gang jeg har vært i kontakt med han så snurper det seg sammen i halsen og det føles som om jeg har en stor klump hver gang jeg svelger.

 

Ååååh, måtte bare få det ut. Noen råd om hvordan jeg skal lære meg å takle dette bedre?

[Anonym bruker]

dytt

[Anonym bruker]

dytter igjen

[Anonym bruker]

Du må bare fortsette i samme leie som du har gjort til nå. Hold kontakten til et minimum, bare snakk med han i tlf når det gjelder barna, avslutt samtalen hvis han maser om andre ting. Ikke svar på sms som ikke gjelder barna.

Ha barna klare til henting, om så send de ut med en gang du ser bilen hans komme kjørende. Evt beskjeder kan du skrive på sms.

 

Bit tenna sammen, selv om det ikke alltid er så lett

 

*klem*

[Anonym bruker]

Enig med forrige anonym. Hold kontakten til et minimum, si du klarer deg fint og ikke trenger hjelp. I verste fall kan du dra en liten hvit en og si du er på vei inn i et forhold til en annen (men det er kanskje ikke så lurt, siden det kan jo oppdages).

Tenk på de dårlige sidene hans hver gang du har problemer med å være avisende. Tenk på hvilke skjulte motiver han har når han later som om han er s grei og hjelpsom.

Tenk deg at utsiden din er et hardt panser som ingen kan trenge gjennom.

[Anonym bruker]

HI

Ja, jeg vet. Men jeg blir dårlig av det. Det knytter seg i brystet mitt når jeg må være "slem". Og verre når jeg må avvise han når han bare er hyggelig.

 

Kunne han ikke vært så hyggelig når vi var sammen, da hadde det kanskje funka bedre mellom oss?

 

Jeg får også dårlig samvittighet når jeg tenker at han bare er falsk tvers igjennom. Det å tenke stygge tanker om han, får meg til å lure på om det er jeg som er et dårlig menneske. Siden det virker som om han har det sååååå fint nå og alle er såååå glade i han.

 

 

[Anonym bruker]

Hi

Ja, jeg får gjøre det. Hadde noen svake øyeblikk her for noen uker siden når han fortalte hvordan han angret osv.(for så å dra rett tilbake til den nye dama). Da lettet jeg på sløret og sa at jeg også var lei meg og trist for denne situasjonen.

 

Men jeg skjønner nå at han egentlig bare var ute etter å kontrollere meg igjen, gi meg litt kjærlighet som jeg kunne ta i mot slik at avhengighetsforholdet til han kunne bestå. Bare for å se om han kunne manipulere meg ennå.....dum var jeg:((( Men gjort er gjort.

 

Vi skulle jo prøve å ha et ålreit forhold, men det funker bare ikke. Men et overfladisk-smilende-tro for all del ikke at jeg ikke har skjønt hva du holder på med-forhold. Det får jeg prøve å legge opp til.