Hva skulle du ønske din jordmor sa til deg mens du fødte?

[Anonym bruker]

Hva hjalp på motivasjonen?

[Anonym bruker]

Se, en liten negergutt!

[Anonym bruker]

Hun sa:slutt å hyl og press! Det hjalp...

[Anonym bruker]

At hun sa minst mulig og lot meg være i fred.

[Anonym bruker]

Jeg hadde en drømmefødsel (so they say) og skulle ønske jordmoren min kunne skrytt av meg mens at pågikk. Grunnen til at jeg tenker slik er at samtlige sykepleiere og leger i dagene etter kom å sa ting til meg som :"Å, er det deg, det går gjetord om fødselen din på pauserommet, du var knalltøff". Vært fryktelig greit om jordmora faktisk sa det til meg når jeg følte at jeg kun var i veien og det var derfor jeg var knalltøff - jeg ville ikke være til bry så jeg spurte ikke om noe.

[Anonym bruker]

At jeg hadde fått noe trøst i overgangsfasen, for jeg var alene og hadde så innforjævlige smerter i analen(kjentes ut som om noen rotet med kniv oppi der hver eneste rie helt gjennom, like vondt hele veien). Da trengte jeg noen som kunne tørket tårene, og sagt at det gikk over. For jeg visste jo ikke hva jeg kunne vente meg når pressriene kom.

 

Jeg hadde epidural og lystgass, men det hjalp ikke en tøddel på akkurat det der i analen. Tror jeg fikk en skade. for i ettertid har jeg hatt problemer med å holde litt løs avføring, og jeg fikk Urge-inkontinens. Og jeg revnet ikke engang. Så det var nok noe nervegreier som virkelig lå i klemme der.

 

Men de gikk bare rundt der, som om det var helt normalt... Ikke så de på meg og ikke fikk jeg hjelp eller følge på do. jeg kunne faktisk født i doskåla, for jeg trodde at nå kommer ungen. Men nei, ikke noe hjelp og støtte. Sikkert siden jeg ikke tagg om det selv, men....

.

Jeg hadde totalt en fin fødsel, altså. Men akkurat de timene(2 timer varte det) i overgangen mellom åpning og press, så kunne jeg virkelig trengt mer.

 

Og med tanke på at jeg hadde hastesnitt med første barnet jeg fikk, så skulle de kanskje tenkt litt lenger akkurat der. Om enn bare for min psyke sin del......

[Anonym bruker]

Jeg hadde en fantastisk jordmor som sa akkurat det jeg trengte å høre.

Hun holdt meg i handa, strøk meg over ryggen og sa at jeg var kjempeflink og HURRA du har full åpning. Bare press, da går smertene bort. Barnet er lite og dette klarer du kjempefint.

Slapp av og pust rolig.

 

Jeg fødte på 2 timer og 23 min. Drømmefødsel og en fantastisk flink jordmor.

[Anonym bruker]

Hva som helst! Hadde verdens lengste og jævligste fødsel, og hun sa omtrent ikke et kløyva ord. Ikke sa hun noe på utskrivningssamtalen heller, der jeg satt og hylgråt og var helt ute etter den fæle fødselen.