Gå til innhold

Hjelp! Samboer og økonomi...


Anbefalte innlegg

Jeg er så ulykkelig nå...

 

Jeg er gravid, og veit samboeren min har forbruksgjeld. Dette har ikke vært hemmelig, men den har vokst for hver gang jeg har hørt summen. Nå sist (i forrige uke) var den på 90 000, og er grunnen til at vi fikk beskjed av banken om at vi ikke får lån på nåværende tidspunkt. I dag kom vinduskonvolutt fra et annet selskap enn det han oppgav å ha forbrukslån i, og jeg åpnet den (fortalte meg selv at det ville berolige meg, jeg har nemlig spurt før og fått til svar at det var reklame. Tenkte det ikke kunne skade at han ikke mottok reklamen sin). Han har 50 000 i lån der også!

 

Det er ikke gjelden som er det verste, selv om det at den øker selv om han sier han betaler alt han skal er ille! Men hvordan skal jeg kunne stole på en mann som lyver til meg om noe så viktig. Det er tross alt min framtid også...

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/143573447-hjelp-samboer-og-%C3%B8konomi/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Føler med deg!

 

Jeg kan vel fortelle at vår situasjon er motsatt. Her er det jeg som har holdt gjelden skjult. Jeg fortalte det dog til mannen min etter alt for lang tid. Har ikke løyet om summen (60-70.000), men det var veldig ubehagelig å fortelle akkurat hvor mye det var snakk om. Egentlig kunne jeg godt løyet og sagt summen var mye mindre, for da hadde jeg vært ærlig (med en veldig stor hvit løgn). Det er så mye lettere å bagatellisere sånt enn å være ydmyk nok til å fortelle hele sannheten.

 

Kanskje mannen din syntes det er for sent å fortelle deg om resten av gjelden? Det er en veldig ubehagelig situasjon for han også, det å holde noe sånt skjult for partner. I hvert fall syntes jeg det.

 

Hva med å spørre han rett ut, men på en veldig all right måte? Jeg vet med meg selv at hadde jeg fått "kjeft" hadde jeg sannsynligvis ikke fortalt alt.

 

Lykke til med dette! Håper det ordner seg :)

Her er min historie:

 

 

Ble sammen med drømmemannen for fire år siden. Hadde bodd sammen i et år før vi hadde lyst til å kjøpe eget. Da hadde han hintet og sagt "enn om jeg ikke får lån da?" Noe jeg bare feide bort, siden han hadde jo en godt betalt jobb. Så en dag ringte jeg banken og spurte hvor mye vi kunne forvente å få i lån sammen. Da kunne vedkommende i tlf informere meg om at samboeren min hadde alt for mange bet.annmerkninger til å få lån.

 

Jeg ble helt satt ut!

 

Ringte samboeren min med det samme (han var på jobb) og lurte på hva i h..... dette var..

 

Da fortalte han meg alt. Han var VELDIG ydmyk. Syntes det var forferdelig ekkelt stakkars. Han hadde ikke sagt noe om det siden han var så utrolig redd for at jeg kom til å forlate han.

 

Det hele endte med at jeg tok opp et lån hvor jeg brukte pappa som kausjonist (så vi slapp høy rente)

 

Det oprinnelige beløpet var på rundt 200 tusen i inassogjeld(!) Nå har han igjen ca 85 tusen. Og betaler fem tusen i mnd på lånet. Er ferdig til sommeren! Så vi er kjempelettet nå!:D

 

Det ordner seg! Men dere må ta tak i det sammen. Og han må virkelig stå på å betale ned!

 

Lykke til.

Høres ikke bra ut. Han løy jo rett ut når han sa det var reklame. I tillegg kan jeg tenke meg at han ikke har oversikt lengre over gjelden og det betyr i praksis at han driter i det eller har gitt opp. Begge deler er dårlige.

 

Noen skriver at man må stå sammen. Da er jeg uenig i. Noen med rotete økonomi klarer fort å dra partneren sin med ned i gjørma. Når hun nettopp oppdager det betyr det vel også at forholdet ikke har bestått veldig lenge. Jeg hadde ikke tatt opp et lån for å betale gammel moro for en mann jeg ikke har vært sammen med lenge.

HI her.

 

Tenkte mye på dette før samboer kom hjem. Må innrømme at min fornuft sier meg at jeg burde ha funnet meg en leilighet for meg selv og komme meg unna før han drar meg ned i skitten, men vi har tross alt et barn på vei og jeg mener at et barn trenger begge foreldrene hos seg.

 

Jeg konfronterte han, og han innrømmet at han i tillegg til de 90.000 hadde et lån på 50.000 og et kredittkort der han hadde 30.000 i gjeld. Han gråt og sa at han skammmer seg så mye, og var redd jeg skulle gå fra han om han innrømte hvor ille det var (noe jeg helt klart ville gjort om jeg ikke var gravid).

 

Jeg har forlangt at alle konvolutter som kommer i hans navn kan åpnes av meg, noe han har godtatt. Alt som kan selges av utstyr skal ut på finn, og det han får inn skal brukes til å betale gjeld. I tillegg skal han legge igjen sitt personlige bankkort hjemme, fra nå av blir det ikke gått inn i andre butikker enn matbutikken.

 

Til gjengjeld har jeg lånt han 90.000 kr, jeg betalte de dyreste lånene hans og en regning på 10.000. Han skal betale tilbake 3000 i måneden, og det han sparer i månendtlige utgifter skal brukes til å betale mer på det andre lånet. Nå er det bare lånet på 90.000 som gjenstår.

 

Jeg føler jeg tar en kjempesjanse her, jeg håper virkelig at det ordner seg nå, men en liten del av meg sier at jeg har gjort noe dumt...

Annonse

Jeg ville gjort det samme som deg Hi..

 

Sambon min er kjemperotete økonomisk..men jeg vet at om dette hadde vært han hadde jeg gitt han en sjanse.. Jeg elsker han jo.. Og det er lett å bruke løgn om man er redd for å bli forlatt osv..

 

Ja du tar en sjanse... men slik jeg ser det..er det en sjanse værdt å ta.. Du kan risikere å miste 100 000 kr... Eller du kan risikere å miste mannen i det litt.. enkelt valg for meg..

 

Men ja.. du må selvfølgelig ta kontroll over ting og han må tillate det..ellers er det jo uaktuelt! =)

 

Jeg tror ikke du har gjort noe dumt! Og jeg blir litt lei meg når du skriver at du hadde gått fra han om du ikke var gravid... Mener du det? En baby skal ikke være grunn til å holde sammen på feil grunnlag.. Men elsker du han..ja da er d kanskje rett..

Har forresten stilt et viktig krav til: Han har nå sendt mail til kredittopplysningsselskapene og innført frivillig kredittsperre på seg selv.

 

Jeg elsker han virkelig, men økonomisk er vi forskjellige som natt og dag. Det som er vanskeligst å takle, er at hele tiden mens jeg har spart opp penger til egenkapital har hans gjeld økt. Hadde han vært ærlig fra starten av, kunne jeg ha hjelpt han med en gang og gjelden ville ikke vært i nærheten av det er i dag, i alle fall ikke i nærheten av hva den var for en time siden, jeg har jo halvert gjelden hans med noen tastetrykk.

 

Det er trist å tømme sparekontoen og begynne på nytt, men jeg skal nok få den til å vokse igjen. Og samboer skal lære seg økonomisk disiplin, den saken er grei...

Forstod d..og løgn er ikke bra i hele tatt.. Men i dette tilfellet virker det som han angrer oppriktig? (uten at vi her kan uttale oss om det..vi har kun det du skriver)

 

Jeg har selv sittet med gjeld... ikke i nærheten av samme sum som mannen din..men jeg løy.. både til kjæreste og familien min... Det var helt jævli..og det har aldri hendt igjen etter jeg fikk ryddet opp..

Jo, han angrer nok.

 

Men han har kanskje samme tendensen som mange damer, når han blir nedtrykt av gjelden og hemmeligholdet, kjøper han seg noe for å føle seg bedre. Men nå er det slutt på det, han er på siste sjanse nå når det gjelder økonomisk rot. Jeg kan ikke kjøpe han ut flere ganger...

 

HI

Hei HI

 

Flott at du tar tak i dette. Jeg har vært i samme situasjon som deg men var snakk om mer penger. Løgnene som følgte med gjorde saken ikke bedre akkurat. Jeg valgte feil.

Jeg er selv skilt,og jeg angrer skikkelig i dag.Min eks er bare herlig og flott,i dag, men jeg drev han vekk og vil ikke få han tilbake.

JEG ANGRER.Ordtaket heter Jeg hvet hva jeg har,men ikke hva jeg får,tenk seriøst på dette.

Til dere som er uenige med hi eller er i lignende situasjon.

Oppsøk en familie terapeut først,dette råder jeg dere til,ikke ta hastige beslutninger.

 

Lykke til.

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...