Gå til innhold

sykmelding vs ikke noe liv etter jobben?


Anbefalte innlegg

sliter litt med meg selv akkurat no, er ikke så glad i sykmeldinger, har heller aldri vært sykmeldt..

 

er nå gravid med min første og er veldig sliten!

jeg har en ganske hard jobb, men klarer fårsåvitt å utføre den ganske så bra, problemet kommer når jeg kommer hjem, da er jeg helt utslitt!! må sove en halvtime før jeg får i meg middag, blir mye ferdig mat:( fordi jeg ikke orker å stå å styre så fryktlig mye. Min samboer hjelper gjerne til, men det blir da helst skive med egg og bacon eller annet lettvint og ferdigmat lignende middag, (han er ikke verdens beste kokk;)

 

huset er også ganske kaotisk, drar strikken langt før det blir rent, tar som regel litt og litt når energien er der, men det er så fryktlig laaaaangt fra hva jeg har brukt å gjort før (har litt støv på hjernen, og det har nok ført til at samboeren har hatt det litt for godt tidligere, så han er ikke så veldig flink til å hjelpe akkurat der)

 

føler dette har gått endel utover forholdet også, maser og krangler om alt som burde blitt gjort osv.(og har seriøst ikke hatt sex på hvertfall 2 mnd, pga kvalme og fordi jeg sovner før kvelden har begynt) , jeg sover og er sliten og klarer ikke få gjort alt jeg ønsker å gjøre.. har gledet meg til denne tiden i mange år, men føler den blir ødelagt av vond rygg, slitene bein, kvalme og alt for lite energi. :(

 

ser alle andre klarer å sjonglere dette, og føler jeg er lat og feig om jeg ber om redusert arbeidstid eller ett par uker for å komme meg på beina igjen..

 

hva gjør dere for å få en god graviditet, samtidig som ett blomstrende forhold til barne pappa og en trivelig arbeidsdag??

 

 

Fortsetter under...

Har skjønt at dette bare er en periode for de fleste. Du må senke kravene hjemme og dette er jo noe som går over!

 

Finn en døgnrytme og en standard du kan leve med.

 

Hilsen en som har hatt det slik i mange år pga helsa.

Jeg har det akkurat på samme måten (er i 15. uke), bortsett fra at samboeren min tar mer enn sin del av husarbeidet nå som jeg er gravid.

 

Jeg går på jobb, kommer hjem og sover, sløver deretter på sofaen foran TVn til det er leggetid. Sex blir det meget lite av, og samboer er ganske frustrert.

 

Jeg får meg ikke til å sykemelde meg, det går tross alt bra å være på jobb (jobber 100% turnus som sykepleier). Håper å holde ut så lenge som mulig, egentlig. Det er nok å skulle være hjemme 6-7 måneder neste år.

 

Eneste jeg kan gjøre er å ikke ta på meg forpliktelser utenom jobb, jeg trenger all fritid til meg selv.

ja bør vel bare bite tenna sammen, er i uke 18 og har fått høre en stund nå at energien kommer tilbake snart så den gjør sikkert det..

 

syns bare det er så trist at den tiden som jeg har gledet meg så ufattelig mye til skal forsvinne med krangling og mas og dårlig samvittighet og søvn.. er i grunnen verdens lykkligste men merker ikke noe av det:(

Det er slitsomt å gå gravid og dette er en periode du bare må gjennom, de fleste av oss opplever det du beskriver. Om du kommer "bak masken" på de du mener sjonglerer dette så godt skal du se at de også sover store deler av tiden de er hjemme, ikke orker sex og er kort i lunta mot kjæresten ;)

 

Jeg har valgt å se på det som at kroppen rett og slett har ekstra behov for hvile når jeg går gravid og tatt hensyn til det. Jeg har hvilt etter jobb, blitt vekt til middag og sovet igjen etterpå de værste dagene. Uansett har jeg vel aldri lagt meg sener enn halv ti på kvelden når jeg har gått gravid, og da gjerne hatt en dupp i sofaen før jeg la meg...

 

Det blir gjerne bedre utover i svangerskapet også, det er sjelden man er like sliten og trøtt absolutt hele tiden.

 

Jeg har ikke blitt sykemeldt.

Annonse

Jeg er ikke gravid, men det du beskriver (bortsett fra kvalmen), er hverdagen her i gården også (sykdomsrelatert). Jeg jobber allikevel full fordi jeg mener at det ikke er en sykmeldingsgrunn. Ungene mine får det de krever, så får huset bare seile sin egen sjø i de dårlige periodene.

 

Nå jobbet jeg også fullt i alle mine tre svangerskap, selv om jeg da var enda dævvere enn til vanlig. Det heter sykemelding og ikke jeg-er-sliten-melding. Det er ikke sammfunnets oppgave å betale for at jeg skal ha det shiny i heimen. Sett heller krav til samboeren din! Du er ikke hans hushjelp...

jeg mener ikke at jeg ønsker å heller være hjemme for å rydde og vaske...

 

Men hvor går grensen? når du ikke får i deg sunn og variert mat, når du merker at du blir bortimot deprimert av hverdagen, forhold som ranger osv... hvordan kunne få nyte litt denne egentlig fantastiske tiden?

 

jeg snakker ikke om flere mnd sykmelding, jeg snakker om fra 100% til 80% eller 60% i en periode..

 

skal jobben være hele livet ditt?

 

HI

Når man er første gangs gravid har man tid til å hente krefter etter jobb og ta alt i eget tempo..

Det er uansett bare for en periode. Jeg personlig syns ikke det er sykemeldingsgrunn..men meg om det.

Når man er annengangs/tredjegangs etc,da er det en annen sak.Da har man noen andre å ta hensyn til og kan ikke bare legge seg nedpå når man vil.

Gi det litt tid,så skal du se at alt går så mye bedre. Det er tross alt verdt det.

En sykemelding vurderer din arbeidsevne i forhold til jobb - ikke din evne til å holde huset støvfritt til enhver tid... Så lenge du er i stand til å gjøre jobben din har du ikke noen grunn til å få sykemelding.. Huset kan vente, samboeren din får trå mer til i en periode og du får senke kravene en stund.. Hvordan tror du det skal gå etter fødsel? Man får ikke allverdens tid til husarbeid da heller - så det er vel på tide at samboeren din gjør sitt eller???

Annonse

eg er imot sykmelding så lenge man kan utføre sin jobb, men det er opp til hver enkelt å kjenne på hvor sin smertegrense går. Eg ønsker å ha en kropp som forsatt fungerer etter graviditeten og når babyen har kommet, så har får tilrettelagt og gått ned til 80% men da har eg slitt en del med bekkenplager..

Jobben skal ikke være hele livet, men man må kunne bidra i samfunnet - og da er sykemelding forbeholdt de syke. Hadde flere personer og leger tatt mer hensyn til det, hadde man fått ned en del av det unødvendige sykefraværet i landet.

 

Forholdet ditt høres som det rakner fordi du ikke kan pleie mannen og fikse hjemmet. Da er det noe fundamentalt feil i forholdet deres. Du er ikke hans mor eller husmor. Han er den som burde steppe opp i denne situasjonen og modnes til foreldrerollen - Den er langt mer krevende!

 

Hvordan nyte tiden? Graviditet og babyer er IKKE bare kos og dikke-dikk. De som tror at man skal blomstre og kose seg til fødsel, og kose seg og bare nyte barseltiden i en rosenrød sky bør virkelig lese litt om graviditet og barnestell/-sykdommer, slik at ikke virkeligheten blir et enormt sjokk.

 

Hva hindrer deg i å få i deg sunn og variert mat? Kvalmen? Det er bare for en periode, så hvis du får i deg en del næring er det ikke skadelig. Hvis det er fordi du mangler ork til å lage middager, kan samboeren di lage, ellers kan man leve godt på enkle salater og blingser med godt pålegg.

 

Å bli blå i hverdagen er heller ikke unormalt. Hormoner kan også kludre til lykkefølelsen. Veldig mange som jobber har depresjoner som ikke gjør de direkte syke, og som gjør at de går rundt uten å føler lykke i hverdagen.

 

Når det er sagt, er det opp til din lege å vurdere din helsetilstand.

Jeg hadde det som deg - alle sa det går over i 2 trimester, så jeg presset meg selv til å jobbe 100% (100% av tiden, men innsats/hjernekapasitet lå vel på ca 50%) selv om jeg var så sliten at jeg var fysisk syk når jeg kom hjem. Ble deppa, sov dårlig, gikk med konstant dårlig samvittighet for å ikke strekke til, og holdt på å gå på en skikkelig smell. Heldigvis skjønte legen min etterhvert at dette ikke ville gå over naturlig i 2 tri, og at det ikke er sunt for babyen at mor sliter sånn, så jeg fikk 50% sykemelding fra ca uke 18-20 og ut svangerskapet.

 

Det er viktig at du prioriterer deg selv nå som du går gravid. Ingen kommer til å takke deg i ettertid for at du presset deg selv til å jobbe og mulig utsatte både deg selv og babyen for fare.

 

Trøsteklem fra meg til deg :-)

Er det bare jeg som har på følelsen at mange gravide bruker uttrykket "å tenke på seg selv", som en godkjenning for å ha det bedagelig og helt stressfritt fram til fødsel? Man må da kunne tåle noen oppoverbakker uten at man skal legge seg ned å spille død?

Sånn har jeg det og, og jeg er ikke gravid. Drar alltid hjem og sover en halvtime før jeg henter barn, for å hente inn litt energi og krefter. Det er helt normalt, og du må ikke tro det blir noe bedre med åra ;o)

Kjenner at jeg blir litt småprovosert.

Altså, er du så trøtt/kvalm/dårlig at du er syk, er det nå en ting. Fungerer du ikke i jobben, eller om dette går utover babyen i magen din, bør du selvsagt vurdere å spørre legen om en sykmelding.

Men sykmelding er ikke til for at du skal kunne ha sex med mannen, varte opp med sunne middager eller tørke støv.

 

Selv er jeg så kvalm at jeg omtrent kreperer, hver dag, hele dagen, og jeg har vært nær besvimelse flere ganger. Spyr gjør jeg også, halve dagen, mens resten av dagen går med til å komme seg til hektene igjen. Så jeg er sykmeldt. Fordi jeg ikke greier gjøre jobben min, ganske enkelt.

Og her hjemme løfter jeg knapt en finger om dagen, mannen gjør (selvsagt) alt, siden jeg ikke klarer. Og det tar han da som en selvfølge, det er hans plikt som ektemann og far. Og han er heldigvis såpass oppegående at han skjønner at sex er noe som kommer når jeg har ork til det.

 

Det er sånn det er å være gravid. Du er heldig som kun er førstegangs du, og har kun deg selv å tenke på. Her har vi et barn fra før som også skal ha sitt.Det lille jeg har av energi, går til å ta meg av henne, alt annet her hjemme får faktisk seile i sin egen sjø.

 

Men gud som jeg skulle ønske jeg kunne jobbe, det er jo dritkjedelig å sture hjemme uten evne til å gjøre noe nytte for seg..

Hvor langt er du kommet i svangerskapet da? Jeg er i uke 32, og har jobbet fullt fram til nå. Er blitt 50 % sykmeldt fordi jeg først og fremst er sliten. Jobber som spesialpedagog på skole, med mye gåing og ståing. Har også 2 barn som også krever sitt. Det er ingen som takker deg for at du sliter deg ut, og man er tross alt gravid bare noen få perioder i livet.

Hvor langt er du på vei?

I tredje trimester er man nesten helt unnskyldt for å være sliten når bekkenløsning og trøttheten kommer. RO ned! Ikke stress i hverdagen..

Selv jobbet jeg redusert fra uke 28, for da ble bekkenløsningen ille. Du kan jo be om tilretteleggelse på jobb om det sliter deg veldig ut? Forholdet til barnefaren er jo ingenting nå når du går gravid, når barnet kommer, det er da utfordringene kommer...

Kjenner meg veldig igjen i det meste du skriver. Hadde det akkurat likt da vi ventet nr 1. Var lite ute blant folk etter jobb, sov mye, gjorde lite i huset. Jobbet fullt til jeg var 32 uker, så 80 %. Hadde ikke mye liv utenom jobben, og sex var et fremmedord...

 

Nå har vi to små. Har måttet kutte ned jobben for å orke å være med ungene i det hele tatt. Prøvte å jobbe fullt, men det gikk mest ut over ungene. Nå jobber jeg litt kortere dager. Bruker tiden til å hvile før ungene kommer hjem. Mannen tar mesteparten i huset, og når han ikke orker må det bare være rotete... Nå klarer jeg å lage middag, stelle ungene for kvelden + synge og lese. Utenom det er det bare sofaliv, og mannen må vaske opp, lage kveldsmat ol.

 

Tror det viktigste du kan gjøre, er å prate skikkelig med mannen om hvordan du har det, og hvor hardt det faktisk er å produsere et helt menneske, og om hvorfor du er så trøtt og "lat". Det er også viktig å snakke om hvordan dere skal fordele ansvar og husarbeid når ungen er født. Da orker du nok ikke alt, selv om du har fri hver dag...

 

Du kan jo uansett ta dette opp med lege/jordmor på neste kontroll, og få høre deres mening. Er jo ikke sikkert de syns det er hensiktsmessig sånn som du har det....

Lykke til!

 

PS: Graviditet er ikke blomstringstid i det hele for min del, bare en nødvendighet for å få barn... Ble ganske skuffet over det første gangen...

 

 

Ikke for å være krass, men reagerer litt på at du kan utføre jobben din, men at du klager på at du ikke orker lage sunn mat, holde huset i orden og ha sex med mannen din. Og klart det kan tære på forholdet til mannen når du er sliten og gretten, men det er bare en periode man må klare å komme seg gjennom. Syns som andre har nevnt at du må senke krava hjemme, og så må mannen gjøre mer. Kjenner mange som tilrettelegger sånn at mannen gjør mer enn normalt hjemme i den perioden. Han klarer nok å koke brokkoli og steke laksefilet skal du se, så du får spist sunt.

 

Da jeg gikk med mitt andre barn så jobbet jeg 100 % helt ut. Mannen min jobber til sen ettermiddag, så alt av henting i barnehage, matlaging, underholding av barnet falt på meg. Mannen tok det han hadde tid til da han kom hjem. Var utrolig slitsomt til tider, spesielt da jeg var kvalm i begynnelsen og da det var tungt og vondt i ryggen på slutten. Tenkte til tider tanken på å få sykemelding siden jeg særlig på slutten ikke ytet mer enn det jeg absolutt måtte på jobben og barnet mitt hadde en mor som ikke orket så mye, men følte ikke at jeg hadde grunn nok siden jeg ikke var syk.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...