Gå til innhold

Aj aj aj, nå har jeg virkelig gjort det:-((


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Hvilken rett har dere til å kalle HI hore og ludder?

Eier dere ikke folkeskikk? Bare fordi vi er på et anonymforum går det ann å svare normalt.

 

Om en venninde hadde kommet og fortalt dere det samme, hadde du da kalt henne hore ?

 

Skam dere!

Ærlig talt, folkeskikk eier jeg! Hva har det med saken å gjøre 20:53??

 

Jeg trenger vel ikke være et ondt menneske fordi jeg begikk en feil?

 

Og som ei anna over her sa: hadde dere vært så fordømmende dersom det var ei venninne som hadde sagt dette face to face? Kalt henne ludder og hore?

Synes faktisk ikke jeg er noe dårlig menneske, men dette var en dårlig handling, det er jeg enig i. Og skal ikke forsvare det jeg har gjort. Men alle har vel gjort en feil en gang i livet?

Annonse

Ringe på hos ei dame som er en del alene - DUMT.

Be ham inn på kaffe - DUMT.

Foreslå å vise henne et bilde på mobilen - DUMT.

Sette seg nærmere inntil ham for å se på bildet - DUMT.

 

Håper noen kan lære av dette...

Jeg tror kanskje jeg vet hvem du er HI. Det kan ikke være tilfeldig..

 

Vet om en mann som skal få en liten alvorsprat i kveld ja.

 

Er ikke så veldig imponert, først over at du gjør dette mot en annen familie og deretter at du bretter det ut og fråtser i det.

Annonse

Å fy faen du er ett RÅTTENT menneske HI!

Og det værste er vel at du skriver at du nok ikke hadde klart å motstå fristelsen igjen!!

Skulle neste ønske jeg visste hvem vennina de eller mannen din var, hadde gladelig fortalt det til dem!

Snakk om å drite seg ut...stakkars mannen din, og du må være verdens værste vennine!

 

what comes around goes around...wait and see!

Jeg tror absolutt sjansen byr seg igjen 22:16. Men det gjelder bare å være sterk og blokke ut følelser så godt man bare kan.

Man må jo bare tenke sånn. Det som har skjedd, har skjedd. Så må man bare prøve å distansere seg i forhold til dette.

 

HI

Takk 22:28:-) Godt å høre at ikke alle dømmer. Vi var jo to om det ja, og dette forblir mellom oss. Da tar ingen skade av det.

 

Det blir ikke noe forhold mellom oss, blir altfor mye tull ut av det.

Gud bedre for noen svar du har fått, hi!

 

Jeg er ikke oppvokst i ei boble, og vet at det er menneskelig å feile. Jeg kunne aldri vært utro mot en partner, men samtidig vet jeg mye om det å falle for fristelsen. Jeg vet såpass at når det gjelder tiltrekning, så er det ikke alltid like lett å være fornuftig. Jeg forsvarer IKKE det du gjorde, men jeg har ihvertfall evnen til å se at alt ikke er svart/hvitt når det gjelder følelser. Er så lett for oss andre å sitte og si at du ikke skulle gjort ditt eller datt, men ingen av oss har mulighet til å sette seg inn i deres situasjon

 

Du har virkelig rotet det til for deg selv, og jeg aner ikke hva jeg skal råde deg til, hi.. Om du virkelig elsker mannen din og ønsker å fortsette livet med han, så vet jeg ikke om det er best å fortelle eller tie. Bare du kjenner han og forholdet deres. Men det er utrolig kjipt for mannen din om han finner det ut via andre, og dere har vært sammen med det andre paret i mellomtiden. Så for hans del er det best å få kortene på bordet. Han kommer til å føle seg rundlurt, ydmyket og ikke minst rasende. Det er en stor risiko du tar ved å fortelle ham dette. Både deres forhold og hans vennskap med den andre mannen kan gå til helvete. Men jeg tror det er en sjanse du må være villig til å ta. For en ting skal du vite, sannheten kommer alltid for en dag. Og da er det best at han hører den fra deg, og så får han selv ta standpunkt til hva han ønsker å gjøre med informasjonen.

 

Lykke til, håper det ordner seg for dere..

Takk for fint svar 11:56:-)

 

Jeg vil holde meg til det vi bestemte på lørdag, at vi aldri skal fortelle dette til noen. Vi pratet lenge om dette, og har inngått en avtale om å holde det mellom oss. Jeg tror og føler at han også vil holde seg til dette.

 

Vi kan begge se for oss hvordan reaksjonene hadde blitt, og det ville ødelagt altfor mye. Ikke verdt det rett og slett.

 

Om sannheten vil innhente oss, ja så får vi se hva vi gjør da eventuelt. Det kommer jo først og fremst an på hvem av oss som velger å bryte avtalen om taushet......

Og det tror jeg ikke noen av kommer til å gjøre.

Kjære HI.

 

Jeg skjønner godt at du nå fantaserer om denne karen du hadde sex med på lørdag. Men HUSK:

 

- selv om du hadde forlatt din mann, at denne karen hadde forlatt sin frue; hverdagen hadde også kommet for dere to. Heftig sex på stuegulvet skjer ofte i starten når alt er nytt og spennende (spesielt når det er forbudt, slik som hos dere), men om noen år er du ikke mer tent på ham enn du nå er på ektemannen din ;) Og det er ikke verdt å fortsette et slikt forhold; det er jo det ultimate svik - å bedra mannen med hans venn... Dette skylder du ikke bare mannen din, men også barna deres.

 

Syns IKKE at ektemannen din trenger å vite dette, da blir det bare vondt og antakeligvis aldri det samme mellom dere igjen.

 

Men - som sagt - begjær er virkelig spennende, berusende, og alt det der... Men om du bedrar mannen din ofte nok, så vil det bare føles som det faktisk er - skittent og egoistisk :( Gi dere mens leken er god!!

Vi kommer ikke til å gi opp våre partnere for å starte eget forhold 13:53. Det kommer ikke til å skje.

Som sagt, alt for mye styr ut av sånt.

 

Jeg ønsker ikke at det vil skje igjen, samtidig som jeg likevel gjør det. Må virkelig ta meg i akt og legge bånd på meg, hvis en sånn anledning vil by seg igjen. Det samme gjelder sikkert for han også.

 

Man må bare bestemme seg for at det ikke skal hende igjen......

Vanskelig.

jeg har på en måte gjort som deg en gang, men det var i et alerede skrantende forhold. Jeg gjorde det slutt rett etterpå. Men, fikk sannelig føle på hvor "enkelt" det er å gjøre sånne feil. var på den tiden på folkehøyskole, og kjæresten føltes veldig langt unna.

 

men, aldri så galt; fikk en liten vekker, og tror nok aldri jeg vil komme til å gjøre noe liknende igjen. har det i bakhodet, så jeg kan kvele tanken før den en gang har starta. Har ennå ikke truffet en som virkelig setter selvkontrollen på prøve, og frykter den dagen. er nemlig ikke spesielt tiltrukket av min man. men, som dere jo ynder å si til alle andre (og som jeg jo er helt enig i) at du gir ikke bare opp et forhold basert på lite tiltrekning.

 

så, jeg skjønner deg på sett og vis. Noen mangler også visse sperrer som er helt opplagte for andre. og det gjør situasjonen vanskelig. ikke at det på noen måte frigir en for ansvaret da.

Huff, dette virker som en episode av "Frustrerte Fruer" eller noe tilsvarende. Men det som er mitt poeng er følgende:

Jeg tror ikke du har de rette følelsene for din mann (seksuelt og kanskje på andre måter). Alle kan være fristet til å tenke seksuelt på sin partners venner o.l., men det stopper som regel med tankene. Du hadde nok ikke gjort dette hvis du hadde de rette følelsene for din mann. Jeg ville IKKE ha holdt stille om dette, da kan ting gå mye verre. Snakk med din partner om dette (ødelegges vennskapet mellom han og kameraten- deg og din vennine så får det være konsekvens av handlingen). Og i og med at dette ikke var noe fylleknull så har dere nok problemer på begge sidene.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...