Kunne du blitt sammen med en uføretrygdet mann som ikke jobbet noe?

[Anonym bruker]

Han er uføretrygdet grunnet psykiske lidelser

[Anonym bruker]

Nei, ikke sjans i havet

[Anonym bruker]

Nei.

Uføretrygden i seg sjøl er ikke et problem, men jeg har hatt kjæreste med psykiske lidelser før. Og det "smitter" faktisk veldig. Hans depresjon var med på å trekke meg skikkelig ned.

[Anonym bruker]

Nope.

[Anonym bruker]

Overhodet ikke. Og psykiske lidelser attpå...virker svært krevende.

[Anonym bruker]

Nei. Ikke pga. uføretrygden i seg selv, men pga. årsaken. Jeg har vokst opp med en mor som var psykisk syk og selv om man ikke skal skjære alle over en kam så vil jeg ALDRI inngå et forhold med en som er psykisk syk. Jeg vil ikke risikere det for mine barn.

[Anonym bruker]

Akkurat som hun forrige her sa. Uføretrygd i seg selv er ikke noe problem, men har han psykisk lidelse itillegg så ville jeg ha nok holdt meg unna. Ikke for å være slem, men det smitter veldig over, og forholdet kommer ikke til å vare...

[Anonym bruker]

Nei, trenger å få ha huset for meg selv om formiddagene før seinvakt, hadde gått på veggen om jeg hadde en mann som alltid var der...

[Anonym bruker]

Nei! Hadde det vært en fot, kunne jeg ha vurdert det. Egentlig ikke da heller, da hans inntekt ikke ville samsvare med mitt liv.

[Anonym bruker]

Aldri i livet.

[Anonym bruker]

Aldri !

[Anonym bruker]

Jeg er psykisk syk.Og jobber ikke.Jeg kan veldig godt forstå at det må være tungt for en partner.Når jeg sliter med angst.og gruer meg til å dra på ikea feks.Der er det mennekser og jg føler meg vurdert og beglodd av andre folk.Da stiller jeg også dårlig i forhold til det å finne en partner.Jeg har aldri vært sammen med en som ikke har jobbet.Men det må være slitsomt å aldri ha fri omtrent fordi mannen alltid er hjemme. Godt med litt tid til seg selv..

[Anonym bruker]

Dere som skriver aldri!! osv.. Hvorfor? fordi han er uføretrygdet, eller fordi han er syk?

 

Det er jo faktisk ikke hans feil at han ikke kan jobbe. Det er uansett ikke hans plikt å tjene godt for at samboer skal leve et fett liv. Vil dere ha gull å grønne skoger hele veien får dere tjene dere opp til det selv da!

 

Jeg er ikke trygda, men jobber heller ikke. Jeg har avklaringspenger til de finner ut hva som er galt med hofter å bekken! Kanskje kan jeg aldri jobbe. Jeg er 19 år. Pga trangsynte som dere skulle jeg da leve alene hele livet fordi jeg ikke kan bidra like mye økonomisk som jeg hadde kunne gjøre ellers. Vel, selv med det lille jeg får har vi fått lån og skal kjøpe oss hus og lever godt på de pengene vi har. Det handler om prioriteringer!

 

I forhold til det å være psykisk syk, Det er ikke et ønske man har selv. Jeg har ALLTID vært sterk psykisk. ingenting har kunne dra meg ned, selvom jeg har vært igjenom mye dritt i livet mitt til nå. Men så var det en engangshendelse i fjordsommer! kun en liten ting egentlig, men veldig traumatisk. Dette har ført til angst for lignende ting i ettertid. Jeg sliter ikke veldig, er ikke det jeg sier. men innimellom er det værre enn andre ganger. Skulle min samboer da flytte fra meg? Han elsker meg for den personen jeg er, og ville ikke latt meg sitte igjen alene pga bagateller. Men det skal sies at jeg gjør alt for at det ikke skal påvirke han. jeg har selv søkt hjelp før det går for langt fordi han fortjener ikke at jeg skal la det gå på bekostning av han og oss.. Det er mitt problem, det er jeg som sliter, og det er jeg som må ta ansvar for det!

 

Jeg syns ikke det skal være noe problem å være sammen med et sånt menneske om denne mannen er inneforstått med å få hjelp gjevnlig slik at han ikke utsetter deg for sine depresjoner, og at han ikke sliter sånn psykisk at han er psykotisk i forhold til deg og evt. andre venner osv. Selvom han er syk skal du kunne leve et normalt liv

[Anonym bruker]

Nei.

 

Trenger en som har ambisjoner og brenner for noe. Hvis det var noe som var midlertidig hadde det vært noe annet, men det at han har fått innvilget uføretrygd tilsier i seg selv at det er snakk om noe som er langvarig.

 

 

[Anonym bruker]

Men du må bare innse at du som evt ufør, uansett grunn, faktisk ikke er aktuell partner for flere. På samme måte som jeg med mine 180cm er uaktuell partner for andre. De velger meg bort pga høyde, andre igjen velger meg bort for jeg er blond..Eller kanskej jeg har blitt dumpet fordi jeg er trønder?

 

SLike ting skjer, at folk har preferanser og ikke ønsker partnere med en eller annen "defekt", eller kanskje ikke ønsker partner med spesielle politiske eller religiøse holdninger, og det er bare sånn..Selv kunne jeg aldri blitt sammen med en veganer, eller FrP,er, eller en mann under 185. Heller ikke en psykisk syk, eller en som ikke er interessert i og jobbe og ser glede og nødvendighet i det og ha fast, fulltidsjobb.

 

Dette er meg og mine preferanser. Jeg er ikke bombastisk, man vet jo aldri når kjærligheten treffer en, men JEG blir skeptisk til menn som partner med ovennevnte karakteristiker, og vil velge bort en med et eller flere av disse fremfor en uten. Så jeg skjønner virkelig ikke hva du har mot at folk sier de ALDRI kunne blitt sammen med en uføretrygdet? Har ikke DU noen ting du absolutt IKKE vil at en kommende mann skal ha/være??

[Anonym bruker]

Nei. Av alle grunner en kan tenke. Uføretrygd, plager, dårlig økonomi uten utsikter til forbedring osv osv. Jeg må bære lasset der mye alene og alt som er.

 

Har en kjæreste som er langtidssykemeldt(venter nå på omskolering. Hjelpe meg hvor tregt det går...). Og jeg holder på å klikke av at han alltid er tilstede. Hele døgnet har han jo tid, samme om jeg har fri og trenger tiden til annet enn han, eller om jeg er på jobb. Jeg har gitt beskjed, og vet ikke helt om han ble såret eller bare føler han må ta hensyn. Han hadde vel helst sett vi var sammen døgnet rundt, men det takler jeg bare ikke.

 

 

[Anonym bruker]

ALDRI! Og spes ikke pga psykiske lidelser, det er det faktisk mulig å gjør noe med. Om ikke annet, jobbe deltid.

Snakker av egen og bekjentes erfaringer.

[Anonym bruker]

Kjære 13.37:

Selvsagt har man ikke LYST til å være psykisk syk.

Men etter det min forhenværende, bipolare samboer presterte å gjøre og si overfor meg og ungene mine, så er jeg veldig nøye på at den neste jeg involverer i livet mitt skal være frisk og ha selvoppholdelsesevne.

I den tida da vi brøt med hverandre var det som en stor tordensky hang over meg og tok all tid. Jeg prøvde alle løsninger underveis, men eksmannen ble bare sintere, slemmere og mer hatsk. Det haglet skjellsord, roping og frihåndsdiagnoser over meg.... etter hvert gikk det også utover barn.

Så det å ta ansvar for sin egen psykiske helse ved å unngå et forhold, er ikke noe man gjør for å "være slem" mot dem som er syke. Man gjør det for å kunne leve godt sjøl. Ingen blir hjulpet av at flere har det dårlig...

[Anonym bruker]

Nå finnes det ULIKE psykiske lidelser da, 13.50, så hvorvidt det går an å gjøre noe med aner du ikke i dette tilfellet. Vi vet ikke om han har sosial angst, spiseforstyrrelser, paranoia eller er alvorlig schizofren. Psykisk lidelse er en sekkebetegnelse.

[Anonym bruker]

Jeg er sammens med ufør mann jeg, men det er pga kronisk sykdom, ikke pyskisk sykdom. Det kommer veldig an på hvilken psykisk lidelse det er også da. Og hvor lenge han har vært syk, om han får hjelp m.m..

 

Hva slags psykisk lidelse er det snakk om da?

[Anonym bruker]

Min mann er uføretrygdet pga div sykdommer, ikke psykisk. Og jeg kunne aldri tenke meg å bytte han bort mot en som er i full jobb.

[Anonym bruker]

Nei jeg ville aldri valgt det, men om han jeg nå er gift med skulle bli syk ville jeg ikke byttet han ut.

[Anonym bruker]

Hvis han kan være:

 

Husfar/hushjelp

kokk

elsker

barnvakt etc

 

og jeg har en god jobb og kan gjøre karrieren min, så hvorfor ikke?

[Anonym bruker]

Uføretrygdet- Ja, Psykisk syk- Nei

[Anonym bruker]

uføretrygdet- Tja, Psykisk syk- NEI