Når man aldri strekker til... Trenger tips!

[Anonym bruker]

Har tre barn i barnehage. Jeg jobber to dager (sover borte to netter også) og er hjemme de tre siste + helgen selvfølgelig. Mannen jobber vanlige dager 5 dager i uken. Å være hjemme i tre dager er nytt for meg og jeg så for meg at jeg skulle ha barna korte dager i barnehagen, ha de hjemme noen dager, bake brød, ha strøkent hus, gå turer og trene.

 

Vel, slik er det ikke blitt og jeg aner ikke hvordan jeg skal komme ut av denne negative spiralen Jeg er rett og slett kun blitt en hushjelp og organisator. Barna er dog mer hjemme, men det medfører jo kun også mer rydding og vask... Trene får jeg nesten ikke tid til og spør ikke meg hvorfor, men for ikke å stresse med å levere barna på tre forskjellige avdelinger i barnehagen er jeg som oftest ikke ferdig med det før nærmere 10. Da er morgenpartiene slutt rundt her. Så kan jeg reise hjem å rydde og ordne helt til kl 14.30 hvor jeg går å henter barna igjen. Trodde seriøst ikke det var mulig! Men nå skal det sies at jeg også klipper gress og gjør mye ute...

 

Det er slik at mandag går med til å rydde og vaske etter helgen. Tirsdag handle og pakke, onsdag og torsdag jobb, fredag rydde og vakse etter at mannen har regjert i to dager... Også er det helg med besøk som oftest.

 

Er det slik for alle? Hva i helvete skal jeg gjøre? Jeg kan ikke leve som en hushjelp!

 

Jeg har det vondt inni meg pga dette også. Jeg føler jeg ikke har noen verdi på mange måter. I går skulle jeg glede alle med en tur i skogen på ettermiddagen og hadde stelt til full middag i varmebag, men mannen ble irritert, så da ble det jo ikke fullt så hyggelig selv om vi andre storkosa oss vi

 

Noen med tips? Jeg må forsøke å organisere meg på en annen måte og få litt orden på livet!

[Anonym bruker]

Huff der er ikke greit å føle det sånn.. Jeg tror jeg ville tatt en samtale med mannen, en slags avklaring av forventninger.. Det er klart at når du er hjemme så skal du ta en større del av de huslige syslene, men det betyr jo ikke at det er fritt frem for kaos når du er borte..

 

Dere må legge opp et løp som dere begge kan leve med. Dersom mannen synes at huset skal være strøkent og middagen klar, så må han selv bidra til det, mener jeg.

 

Jeg jobber ikke borte, men har 3 barn og full jobb. Vi klarer oss ved at vi har faste ryddetider hver dag, der barna og de voksne begynner med å rydde egne ting, og så hjelper vi hverandre til det er ryddig. Dette gjør vi før kveldsmaten. Når barna spiser kvelds vasker enten jeg eller mannen opp, og den andre setter på dagens klesvask og henger opp gårsdagens.

 

Jeg har litt mindre krav til hvor rent huset skal være, dvs vasker vasken og doen daglig og rydder bort alt rotet etter hvert. Vasker 1 g i uken men ikke under senger og sofaer. Det skjer når det passer..

Barna har lært at de skal rydde på plass klær og sko, sånn at ingenting slenger i gangen. De er med på å skifte sengetøy og husvask hvis jeg er hjemme en dag. På den måten er huset vårt stort sett ok.

 

Jeg tror det viktigste for deg blir å bli enig med mannen din om hvordan dere skal ha det, og dersom han synes at de skal være ryddig og rent til enhver tid, så kan han ikke la det flyte mens du er borte!

 

[Anonym bruker]

Når det gjelder rydding, så ble livet vårt mye enklere når vi halverte antallet leker i stuen. Vi har bare 2 kasser med leker fremme, og så bytter vi på etter hvert. Ungene leker mer, roter mindre og det tar kortere tid å rydde. Tidligere rotet de med alle lekene, men lekte egentlig ikke med noe. Nå har de bedre oversikt over hva de har, og da er det lettere å velge hva de vil leke med...

 

Samme med klær. Vi vasker ikke klær som ikke er skitne. Dersom klærne fremdeles er rene etter en dag, henges de opp, slik at de kan brukes igjen. Har også redusert antallet klær i skuffene sånn at alt får plass der. Da blir det lettere å legge på plass, og mindre vasking.

[Anonym bruker]

Hva med at mannen leverer barna i barnehagen en av de dagene (en fast dag) sånn at du får en trening i uken? Som den over her sier; snakk med mannen og kom frem til en løsning som dere begge kan leve med!

[Anonym bruker]

Tusen takk for konstruktive tilbakemeldinger! Her kan man jo ellers forvente seg det meste mener jeg

Jeg har ryddet igjennom og vi har minimalt med leker på fellesrommene (stue etc), så noe flinkere har jeg blitt, men å feks hoppe over en dag med klesskift er helt utenkelig. Kanskje det går til vinteren på de to eldste, men alle går i barnehagen og de søler mat innimellom selvfølgelig (Ikke bare innimellom spør du meg, men...). Ellers ser de jo ut som møkkagriser etter en dag med utelek. De to eldste driver forøvrig nattavvenning med bleier og jeg er søren i meg lei av å vaske dyner/puter/sengetøy osv osv Men, det går vel over det å. Det er kanskje det som blir løsningen -å vente på eldre barn

 

Men jeg skal snakke med mannen og se om vi kan få til noe annet, selv om jeg har mine tvil. "Arg" å vanskelig det skal være å bo sammen med noen! Han skal reise tidlig på jobb, men står allikevel opp etter meg som oftest. Han er så trøtt han.... Hermf, ja i dag står humøret til været her i gården! Regn og vind

 

HI

[Anonym bruker]

Det trenger ikke å være et slit å bo sammen med noen. Her i huset deler vi på det meste av husarbeidet, selv om jeg er i permisjon.. Jeg gjør det jeg rekker på dagtid, og bruker mest tid på å kose meg med minsten. Vi deler på resten, og jeg hører aldri noen sure miner for det.

 

Har du forresten vurdert vaskehjelp? Det tar litt av byrden din i hvert fall, hvis mannen ikke forstår problemet.. Kanskje du skal gjøre minst mulig en uke for å synliggøre hvor mye du faktisk gjør?

 

Jeg gjør forresten mitt husarbeid med glede, fordi jeg liker å ha det ryddig og rent, og det gjør at mitt humør blir bedre;)