Vet ikke hva jeg skal gjøre....

[Anonym bruker]

Samboer og jeg har en gutt på 1 år. Han har et helt ekstremt sinne, slår seg selv, slår i veggene osv...hyyyler og skrier om han ikke får viljen sin!

Han er et mareritt å ha med på butikker/gå tur..må kjøpslå hver gang, orker ikke mere:( Han hadde kolikk når han var liten, men jeg må si at dette er like slitsomt...jeg orker ikke være hjemme lengre snart, forholdet vårt knirker også pga dette og andre ting...

 

Jeg er så lei at jeghar ebgynt å tenke på andre menn og hvordan et liv alene med meg og gutten vår hadde vært. Men jeg er jo glad i samboeren min og jeg vil at det skal funke, særlig for barnet vårt...kan jo ikke gi opp så fort.

 

Samboer mener jeg syter og burde "roe meg", men det er ikka han som er hjemme med barnet, det er meg det...og når barnet er sammen med han er han så rolig og grei...skjønner ikke!!!

 

Råd?:S

[Anonym bruker]

Skjønte ikke helt logikken her. Tror du at samboer er årsaken til at gutten trasser eller hvordan tenker du at ting vil bli bedre om du og gutten har et liv alene?

Jeg tenker at det må være langt bedre å være to når det stormer litt. Og det kan være at barnet er roligere med far fordi far ikke stresser og kaver seg opp når guttungen trasser.

[#Ariadne#]

dere er kommet inn i en ond sirkel. barnet speiler på mange måter dine reaksjoner, og når du blir stresset og oppkavet blir barnet utidig.

 

pust dypt, og forklar han hva dere skal før dere går hjemmefra.

 

kanskje det hadde vært en ide og fått han i barnehage ett par dager i uka så du kan få litt pusterom?

[Anonym bruker]

nei jeg vet ikke helt...

eneste problemet som blir borte om vi flytter er kranglinga til meg og samboer(forhåpentligvis)...det er så vanskelig.

 

Guttungen trasser sjelden når faren er her...så han har ikke det problemet.

Jeg gjør alt for han, jeg leker med han, er ute med han på diverse ting, men nå orker jeg snart ikke gå på butikken engang lengre...ingenting nytter..nytter ikke si nei til han, nekte han ting..

[Anonym bruker]

Takk:) har ikke bhg plass før i slutten av Januar......men kjenner jeg gleder meg litt til da..*slemt å si slikt da*uff...

[Anonym bruker]

Barn tar ofte den verste trassen ut på den som står barnet nærmest og det er stor sett mor. Jeg vet at det ikke er lett, men du må bare forsøke å ri det av for det blir bedre.

Å gå fra samboer er ikke en løsning som vil gjøre dette bedre. Snarere tvert imot.....

[Anonym bruker]

Du skriver som om du tror mannen din er årsaken til at ungen er umulig. Og lurer på om gutten hadde blitt bedre om dere flytta fra han.

 

Men så skriver du at gutten er rolig og grei med faren sin, og helt umulig når han er med deg...

 

Hvem er det da som er problemet...? Tipp en gang!

 

Kanskje du må se på hvilken oppdragelse du gir han når dere er hjemme alene og ute på butikken. Er det noe du gjør som er feil?

 

Kan du forklare mer rundt situasjonen?

 

Er jo ikke sikkert at du er problemet, men måten du fremla det på tilsa det.

[Anonym bruker]

ja jeg gir meg vell for fort når han begynner å grine?gir opp og gir han viljen sin...?

[Anonym bruker]

Det første som slo meg var at du skriver at du må ALLTID kjøpslå med han når dere er på butikken.. Ja da har man det liksom gående. Tror en viktig ting i oppdragelsen er å IKKE gjøre dette med barna, for du vet mye vil ha mer..... Virker som barnet ikke respeterer deg nok da han er helt umulig når han er med deg og rolig når han er med pappaen. Hva med å begynne å sette litt hardere grenser? Og ikke minst vise hvem som er sjefen?

Når man begynner å endre ting, kommer det ofte en kjempe reaksjon, for barnet vil jo ikke like at lukshus hotellet er lagt ned!

 

Syns vel også det er ganske drøyt å skal gå fra mannen din, hva med å heller samarbeide om å få det til?

[Anonym bruker]

Du må aldri gi deg!

 

Om du skal handle og barnet skaper seg i butikken, så får han bare gjøre det. Ikke reager på at han blir sint, for da blir et bare verre. Gi han beskjed om at nå skal vi ha melk og brød og ingenting annet. Og hold deg til det, uansett hvor mye han skriker! I verste fall så må du avbryte handlingen, så får din samboer handle når han er kommet hjem fra jobb.

 

Men du må ALDRI si ja etter du har sagt nei, for da lærer gutten din at bare man skriker høyt og lenge så får man viljen sin!

 

Har brent meg på det jeg også, og har lært meg at jeg skal være i godt humør uansett hvor mye småen skaper seg. Da ser hun at det ikke hjelper å skrike til mamma, for mamma bare ignorer at hun vil ha sjokolade/kake/kjeks/leke osv så lenge vi ikke har avtalt på forhånd at vi skal ha noe av dette.

 

[Anonym bruker]

han KAN være trassig mot faren også, men langt fra slik han er mot meg.

 

Nå nettopp fikk han foreksempel ikke viljen sin, han gikk på kjøkkenet og pekte på en pose med kavring og jeg sa nei...da begynte han å slå hodet i kjøleskapet, HARDT! Jeg blir jo redd for at han skal skade seg, jeg satte han heller i lekegrinda..er stille akkurat NÅ, men sprøs hvor lenge...

[Anonym bruker]

Og DER har du kanskje litt av problemet: Mor sitter på data mens ungen sitter alene i lekegrinda. Hva med å aktivisere ham, gjøre noe morsomt, gi ham positiv oppmerksomhet eller gå ut for å leke?

[Anonym bruker]

Ta han med deg ut noen timer hver dag, så skal du se du får en ny liten gutt som elsker å få litt nye inntrykk

[Anonym bruker]

nå er det lengste jeg har sittet på data da på flere mnd når jeg har skrevet dette innlegget. Og mens jeg venter på svar har jeg både danset med han og lagt puslespill!

 

Gjør sikkert FOR mye sammen med han(mener mannen min) så du trenger IKKE komme DEN veien :)men kanskje du har skyldfølelse og tar det ut på andre?

 

Vi er også ute 4- 5 timer om dagen!!Å leker!

[Anonym bruker]

som sagt så er vi ute flere timer for dagen..gikk forresten tur fra klokken 8 til 9 imorges.Skal ut igjen om ei stund, må bare vente på tanta hans først:)

[Anonym bruker]

Med mitt første barn (som også hadde kolikk og skreik seg gjennom det første året uten søvn) så ga jeg meg. Hele tiden. Alt for å bevare roen, slippe å skape enda et raserianfall, osv osv.

DET har jeg lært nå at var det dummeste jeg gjorde. Har slitt i mange år for å riste av henne troa på at så lenge hun bare sutrer så får hun viljen sin...for det gjorde hun jo tidligere, og de lærer fort!

 

Minstemann i huset har fått ordet "nei" inn med morsmelka, og har samtidig vært en rolig og avslappa gutt hele tiden. Han kan bli litt furt om han ikke får vilja si, men så går det over. Aldri raserianfall fordi han får et nei. Fordi han VET at når jeg har sagt nei, så er det nei. Det nytter ikke å gjøre det om til et ja.

 

Og sønnen din tar det ut på deg fordi det er du som står han nærmest. Det er deg han er tryggest på, og som han tør å ta det ut på. Ta det som en tillitserklæring, selvom det er dritkjedelig når det står på!

[Anonym bruker]

Gi han mat! Virker som han er sulten og blir oppgitt når han ikke blir forstått!

 

 

[Anonym bruker]

mat får han også i drøssevis :)han vil bare ha noe GODT når han peker på kavringen....

 

får prøve å vise han at nei betyr nei!Blir sikkert ikke lett som dere sier, men det her går ikke lengre.