Ikke for sarte sjeler..

[Draumaren]

Særlig til de av dere som fulgte spent med på denne tråden:

 

http://www.barnimagen.com/forum/thread/143533931

 

Long story made short: vannet gikk etter ei natt med rier, og i 3 døgn lå jeg timesvis med rier, noen timer med ca 6 minutters mellomrom, noen timer med 2-3 minutters mellomrom. For de av dere som har født før, DET GJØR VONDT MED RIER, men jeg er ikke den som gråter eller skriker, så sykehuset trodde ikke på meg da jeg sa at jeg hadde åpningsrier.

 

Etter 2 døgn med intense smerter (var på sykehuset hele tiden) bad jeg om å få snakke med jordmor, var første gang jeg gav lyd fra meg. Fikk først høre at hun ikke hadde tid til å snakke (merkelig, siden det tok henne nesten 10 minutter å komme ut fra pauserommet hvor de satt en del jordmødre og drakk kaffe). Sa i fra om at jeg hadde det svært vondt og bad om tidspunkt for når de ville undersøke meg nedentil, og eventuelt få fortgang på riene, slik at jeg skulle ha noe å se fram til. Fikk da beskjed om at "du har ikke rier, det er bare litt sammentrekninger".Jeg vet svært godt hva rier er, har da født før.. Og når du føler magen blir revet opp gang på gang og du er rimelig sikker på at du aldri vil overleve det her, da er det rier.. Ble så sinna at jeg labbet ned til sentrum i øsende regn (hadde sendt kjæresten min hjem for å sove, ikke noen vits i at vi var søvnløse begge to), med rier på 2-3 minutters mellomrom og så store smerter at jeg krabbet deler av veien. Orket bare ikke å være på sykehuset mer.

 

Da vi kom tilbake på kvelden fikk jeg beskjed om at de skulle sette meg i gang på morgenen mellom 9 og 10, så jeg led meg alene gjennom nok en søvnløs og særdeles smertefull natt, hvor jeg ca hvert 4 minutt sa til meg selv at nå er det bare x antall minutter/timer igjen så vil de ta i mot den lille. Morgenen kom, men ingen av personalet kom. Nada beskjed til meg.

 

Nærmere kl 12 spurte jeg etter jordmor for andre gang på 3 døgn, og fikk da høre at de ikke hadde tid til meg den dagen, men at de skulle sette meg i gang den 4 dagen. Jeg knakk helt sammen, visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Kroppen min sluttet bare å virke, kjente ingenting i magen lenger, ikke liv, ikke smerter, ikke noen ting. Etter 2-3 timer med nada følelser i magen, begynte jeg å bli skikkelig redd for om guttungen hadde det bra, så jeg bad de komme inn. De tok CTG nok en gang, og den viste en litt stresset unge, men jordmor hevdet alt var bra.

 

Der og da bestemte jeg meg bare, enten så fikk de ta meg med inn på fødestua, eller så ville jeg bare presse på å ta i mot ungen min selv. Jeg sa at kroppen ikke virket mer og at jeg ville de skulle undersøke åpning, noe de omsider valgte å gjøre. And guess what, var visst 8 cm åpning. "Du har visst hatt det vondt du", sa jordmor. Ah mon dieu, sier jeg bare.. Så da ble jeg finally sendt inn på fødestua, 3 trykk og så var ungen ute. En nydelig gutt på 3180g og 51 cm. Lille Nathaniel.

 

I ettertid har de beklagd at de tok feil avgjørelser underveis, og sagt at de burde sjekket åpning et døgn eller to i forveien. Men lite hjelper det nå i ettertid.. I og med at ting gikk så fort, ble ikke bedøvelse satt skikkelig, så jeg ble både klippet og sydd uten bedøvelse. Åja, stingene har selvfølgelig raknet, så jeg må inn og sy igjen. Vi har alltid tenkt at vi skal ha tre, men veldig usikker på om jeg orker å ta sjansen på ny graviditet og fødsel etter det her.

[81-Mamma<3<3]

Fy søren!!!!! Stakkar deg!!! Slik skal man ikke oppleve å bli behandlet! Dette synes jeg du bør klage videre på! Tror også det er lurt om du får endel ettersamtaler med noen for å bearbeide denne opplevelsen!

Synes det er fryktelig at slik kan skje!!! Håper du likevell klarer å kose deg med gutten din! Klem!

[maimora]

Åh herregud!

 

Syns du bør ta dette videre ja, kan ikke finne deg i å blitt behandlet slik, selv om de beklaget seg etterpå. De kan jo ikke bare si at nei du har ikke rier når du tydeligvis hadde det, nei fytti rakkern, det der hadde jeg ikke bare lagt på is.

 

Kos deg med babyen

[Beibifot er blitt Storebror]

Gratulere med baby først å fremst.

Å fy faen for en sterk kvinne sjel du er!!! Det står respekt av!!!

Kjenner jeg blir rett å slett kjempe lei meg for den dårlige behandlingen dere har fått. Håper du får snakket ut om denne opplevelsen din, og at det ikke ødelegger den fine tiden du nå skal ha med babyen.

 

Stoor gratulasjons klem, å lykke til videre. )

[novembergutten:)]

Skal ikke gå inn i min egen historie, la meg bare si at jeg forstår virkelig hva du har vært igjennom! Tre ord: bearbeiding-bearbeiding-bearbeiding.. Sitter her å venter på nr tre, det er utrolig nok etter en opplevelse alà carte fra sist fødsel.. Jeg må si, DET GÅR! Man kommer igjennom best hvis man bearbeider på hver vår måte, hva det måtte være.. MASSE lykke til i tiden etter, og kos deg med nurket:)

[Lycklig 2 barnsmamma]

Men lillevän!! Stackars!! Jag vara måste veta vilket sjukhus detta är - för är det där jag ska föda behöver jag veta det för att förbereda mig!!! ;0)

Så snälla säg!!!

[30kg opp, 2,5kg baby ut..]

gratulerer,du er knallsterk!! jeg hadde reist opp til jordmor på volvat tror jeg, og betalt meg ut av helvete..(måtte faktisk det sist for å bli hørt av sykehuset.) håper du har overskudd til å sende en klage til sykehuset, det vil kanskje være en måte å få bearbeidet opplevelsen litt på!

[RødRev]

Sjokkerende!!! Utrolig trist, kjipt og unødvendig.

Men gratulerer så mye med gullet, håper dere koser dere masse i tiden fremover!

[3barnsmor123]

Har ikke ord!!! Går ikke an å behandle andre mennesker på den måten!!!

Men fy søren å sterk du er, håper for din del og for de som jobber der at du virkelig slår hånda i bordet og forteller hvor skapet skal stå så du slipper å oppleve dette en gang til om dere velger å få en 3mann og for at andre som skal føde på samme sykehus slipper å få denne umenneskelige behandlingen!

 

Gratulere så mye med nurket å nyt tiden fremover

[vaskedama+♂ 09 og 11]

Jeg er rett og slett sjokkert over at det går an å få en så dårlig behandling som fødende, hadde rett og slett klaget de inn til en høyere instans, for sånt som dette er det rett og slett ingen som skal være nødt til å tolerere!

 

Bare en lettelse at alt gikk bra med mor og barn til slutt, selv om det var en meget tøff opplevelse, du er en tøff dame!

 

Stor klem til deg!

[Kamillamor]

Har ikke ord......er bare overlykkelig for att jeg IKKE skal føde på sykehus men hjemme i min egen stue med jordmor som er der BARE for meg og her tid til meg heletiden!!!!

 

Folk spør meg heletiden " Tør du virkelig å føde hjemme???"......JA!!!! Spørsmålet burde heller være " Tør dere virkelig føde på sykehuset???"

[Draumaren]

Tusen takk for støtte og gratulasjoner.

 

Har hatt flere oppfølgingssamtaler på sykehuset (Kristiansand) og med jordmor her jeg bor. Sistnevnte er helt fantastisk, tok meg på alvor og bekreftet at behandlingen jeg har fått er helt på trynet. Videre sa hun at dersom jeg noensinne skulle ha lyst til å bli gravid igjen, skal hun sørge for at vi har en fødselsplan som blir fulgt og tatt på alvor. Hun har jobbet på sykehuset tidligere.

 

Jeg forteller om opplevelsen til alle som orker å høre på, er godt å bare få det ut. Har heldigvis en sterk psyke, så selv om fagpersonell er bekymret for fødselsdepresjon, tror jeg det vil gå greit. Klarer å kose meg med den lille, og får god støtte av mannen min hjemme. Nathaniel er en drømmeunge, spiser godt og sover lenge om gangen. Har gått fint med storebror også. Ingen sjalusi så langt, kun positive følelser.

 

Største utfordringen er vel at jeg har feber og infeksjon i kroppen, noe sykehuset antar er fordi jeg er så nedkjørt etter fødselen. Jeg har infeksjon i såret (stingene er gått ut, det har ikke grodd, og jeg er klippet rimelig mye), og skal sjekkes for infeksjon i magen i morgen. Var jo tross alt 3 døgn med smerter og ingen søvn, og så 2 døgn med 3 timer søvn til sammen fordi den lille måtte ligge på brystet mitt store deler av tiden som følge av lav kroppstemperatur, så ikke rart om kroppen har litt vansker med å heles.

 

Til syvende og sist så er jeg uendelig glad for at vi begge er her i dag. Var livredd da jeg ikke lenger kunne kjenne noen ting og sikker på at vi begge ville stryke med. Skulle vi mot formodning velge å ha en til, er sannsynligheten stor for at vi heller reiser til Arendal. Bare jeg nærmer meg sykehuset for alle etterkontrollene vi har hatt, så føler jeg meg dårlig.

 

Avslutningsvis vil jeg si at det heldigvis er svært sjelden noen opplever det jeg har opplevd, så vær så snill å ikke bli skremt av min opplevelse. Med førstemann hadde jeg en fantastisk fødsel, helt normal, rimelig kort tidsforløp og uten behov for smertestillende (født 6 timer etter vannavgang, kun 3 timer med smerter). Å føde er en fantastisk opplevelse for mange, og jeg ønsker alle dere som fremdeles venter på deres små mirakler masse lykke til med fødsel og barselperioden.

[Beibifot er blitt Storebror]

Takk for at du tar deg tid til å oppdatere oss*klem*

Du virker virkelig som en resursterk kvinne, familien din er heldig som har deg. Om jeg kan si det slik.

Ønsker deg all god bedring, det er kjempe synd alt du har måtte gå igjennom. Har tenkt på deg siden første innlegg, så det var godt å får en liten oppdatering.

 

Masse lykke til i tiden som kommer.

[baby123]

Dette er helt sykt, jeg er sjokkert! Dette er absolutt en sak for fylkeslegen eller helsetilsynet, jeg er sikker på at de ville tatt en klage fra deg svært alvorlig. Sykehuset satte både deg og babyens helse i fare! Jeg håper du får snakket ut om dette og bearbeidet det nå i ettertid, og at dere får en fin tid fremover.