Jeg blir så irritert på voksene som snakker med babystemme til 3-4 åringer .

[Mamma`n til Will& Ailo]

Eller hermer etter barnet nå det har feil utalelse .Syns det er en uting .

Hva mener dere ?

[Anonym bruker]

Gjør det ikke selv, men bruker ikke energi på å irritere meg over at andre evt. gjør det.

 

Sikkert ting du gjør som irriterer folk.....

[Anonym bruker]

seriøst? Gidder du å irritere deg over det?

[Anonym bruker]

Uting å herme etter barn generelt, syns jeg

[Anonym bruker]

Hvorfor irriterer det deg? Det er barnet selv som skal gledes - ikke du.

Tror mange barn føler seg "hjemme" med en voksen som er på samme "nivå".

Og det du ser på som babystemme er kanskje en "koselig" stemme for andre. Jeg snakker litt lysere med yngre barn.

 

[Anonym bruker]

All babyprat er en uting spør du meg. Jeg hater å høre voksne snakke dårligere enn de små barna. Det verste er at de etterpå ikke skjønner hvorfor barna ikke lærer seg å snakke skikkelig.

Barna utvikler språket fra den dagen hørselen er klar inne i magen. Hvis vi voksne "tullprater" med dem så vil de ha problemer med å finne ut av det.

[Anonym bruker]

Så mye som irriterer folk.....

[Anonym bruker]

"Voksene"?

[Mamma`n til Will& Ailo]

Det er ikke sånn at jeg tenker på det hele tiden, men det irriterer meg når det skjer.

 

Sønnen min på fire prater ikke helt rent enda og sliter bla med å si r, mange ganger når han snakker med voksene, så begynner de å snakke som som han gjør, noen ganger virker det som de tror han ikke forstår de om de snakker helt vanlig.

 

[Anonym bruker]

Har aldri skjønt poenget med å snakke med babystemme enten det er til mennesker eller dyr jeg!

 

Enkelte i fam gjorde det til vårt barn da hun ble født. Ungen ble jo redd av det! Jeg sa fra at det bare var å snakke med helt normal stemme og bruke korrekt uttale og navn på ting. Det var med på å bidra til at hun snakket helt korrekt og i fulle setninger før 2-årsdagen.

[Anonym bruker]

HAHA.. klassiker.. hadde det vært en annen som hadde lagt ut dette innlegget hadde alle vært sååå enig i det HI sa.

 

Jeg er helt enig i at babyspråk er en uting, og det er ikke med på å utvikle et korrekt språk hos barna. når svigerinnen min kommer til barnet mitt på 3 år og sier : tann æ få en tos... da blkir jeg også irritert. går an å snakke ordentlig. Ikke skal man herme de små sine feil heller, man skal simpelthen bare gjennta det de sier men si det korrekt.

 

Hvis min lille sier, tann æ få en tos, så sier jeg, ja du kan få en kos

[Gjest Trollmor og trollungene ♥]

Vi har en bekjent som har en datter på 8 år som snakker skikkelig "babyspråk" med babystemme. Og mor synes dette er så søtt, og etterligner datteren.

 

Irriterer meg ikke så ofte over ting, men når jeg hører disse to snakke sammen så skjønner jeg ikke hva moren tenker på!