avik hos barn

[Anonym bruker]

hva skal man regne som avik?? altså hos barn uten diagnose...

Syns jentami på 4 har en oppførsel jeg stusser på veldig av og til... bekymret ja!

 

f. eks krangler hun ekstremt mye, noe som jeg vet kan være veldig vanlig, men hun krangler om ting som ikke er så vanlig, og det hjelper ikke at hun går glipp av goder.

 

men i dag sto hun f. eks å slo hardt på buret med hamsterne inni, med ei blokkfløyte..uten å få dårlig samvittighet?

er dette noe deres 4 åring kan finne på?? uten noen foranledning, ingen krangel, sinne? situasjonen begynte rett og slett med at vi skar opp frukt og la i en liten skål inn til hamsterne( noe hun ønsket at vi skulle ), for så å slå med blokkfløyta når jeg var gått...håper virkelig ikke hun traff de søte små (de stikker jo ofte nesen ut) huff, ble skremt jeg, kunne ikke tro det va det hun holdt på med...

[Anonym bruker]

Har hun generelt ingen empati og liten forståelse av konsekvenser av de handlinger hun utfører?

[Anonym bruker]

hei! nei syns liksom empatien har kommet seg, men ikke i alle situasjoner! det er det som er så rart... syns også hun er vanskelig å fange oppmerksomheten hos... altså ta i mot beskjeder som blir gjort osv. vet jo at dette kan være normalt å, men syns stadig det blir flere merkelige episoder...dette er mitt barn nr. to, så er jo vant til vanlige krangler og rampestreker...men syns liksom hun går over disse grensene??

eller overreagerer jeg??

 

[Anonym bruker]

Jeg har en sur og sinna 4 åring, og han kan krangle hele dagen om vi voksne lar oss fyre opp.

Alle snakket om 2 og 3 års trassen, men den har jeg ikke merket så mye til...

 

Jeg tror vi av og til føler at noe må være galt eller unormalt fordi vi blir rådløse og fortvila, og ikke når inn.

Det er vel gjerne mer sammensatte ting som vil avgjøre om det er noe avvik.

 

Går hun i barnehage? Snakk litt med de som jobber der.

Jeg får høre at "han er sånn en god gutt og flink til å hjelpe til og kle seg selv" osv.... Jaha?... hehe.. Da er han normal. Tar det ut hjemme;)

[Anonym bruker]

Det som er viktig å gjøre når hun "plager" dyr på denne måten, er å snakke med henne om hvordan dyrene kan bli redde eller få vondt. Hvordan hadde hun selv opplevd denne dunkingen osv. Det er jo sånn vi hjelper ungene våre til å utvikle empati.

 

Når det gjelder kranglingen, er jo det ganske vanlig blant fireåringer, men det er lurt å være tydelig og konsekvent samtidig som man prøver å forstå hvorfor ungen lager trøbbel. Kanskje er det noe som plager jenta? Er hun trøtt, sliten eller har det skjedd noe i barnehagen? Kanskje kan det hjelpe om du sier at du forstår at hun er sint/lei seg/trøtt, men at hun må gjøre som du sier??? Jeg vet jo ikke hva kranglingene handler om, da, så dette blir kanskje litt vagt.

 

Når det gjelder avvik/ikke avvik. En fireåring som sparker og slår, uten å bry seg om hva de voksne sier, er ikke vanlig. En som sier imot, sutrer og tramper i gulvet er vel mer vanlig. En som tar for hardt i et dyr, men skjerper seg når en blir irettesatt, er vanlig. En som bare fortsetter å plage, er uvanlig. Dette tror jeg, da!

 

 

 

[Anonym bruker]

Du overreagerer ikke. Du er en mor som er bekymret for ditt barn ♥

 

Tenkte litt på asbergers, men jeg er IKKE lege og jeg skal IKKE kaste rundt diagnoser i hytt og pine. Det bare slo meg da jeg leste det at det kan være asbergers.

Går hun i barnehagen? Hva sier de om henne og har de oppdaget denne utviklingen?

 

 

12:45

[Anonym bruker]

ja hun går i barnehagen og dem sliter med påkledninga der og har allerede lagt merke til det med oppmerksomheten hennes ikke er på topp...( ny barnehage for 3 uker siden) jeg fikk selv tras skjema fra den gamle barnehagen på fredagen (tidlig innsats) og ser at det ikke er skravert på oppmerksomhet...

rart dem ikke har sagt noe...?? skal jeg ta kontakt men noen?? eller se det ann?? vente og se om det bedrer seg?

[Anonym bruker]

Du forteller ikke om så konkrete ting, så det er ikke så lett å svare på om du overreagerer eller ikke.

 

For meg høres det ut som om dere bare har kommet litt skjevt ut. Det kan hjelpe godt å få litt råd og støtte ift. hvordan å gi gode, tydelige beskjeder, rose og hjelpe barnet til å roe seg. Jeg har hørt om noe som heter PMTO, som kan være en god hjelp. Om dere ikke vil sette igang med noe sånt, eller syns problemet ikke er SÅ stort, kan dere jo lese litt om det og prøve selv. Det finnes jo også andre opplegg som kan passe dere bedre.

 

Når ungene sliter er det ofte vi voksne som trenger litt hjelp til å få ting på plass. Jeg har selv ei jente på 4 som strever både med å få med seg beskjeder og som helst vil ha sin egen vilje. Og jeg vet at mannen og jeg har vært litt for slappe, og har en jobb å gjøre.

[Anonym bruker]

Jeg tenkte også først og fremst på asperger.

 

Jeg har selv to barn som er ganske krevende. Den eldste har aspergerdiagnose, fem-åringen har vi ikke tatt steget til utredning med.

 

Fem-åringen vår er en jente. Hun har store problemer med klær. Bare det og det passer og vinteren er et helvete med alle klærne. Likevel er hun mer oppmerksom og har mer empati enn storebror, som høres veldig lik ut som din datter på det med feks å slå på buret, ikke bry seg om å gå glipp av goder etc.

 

Jeg foreslår at du enten prater mer med bhg så dere sammen kan kontakte ppt, eller at du selv tar kontakt med helsestasjon (tror derimot de alltid sier at alt er normalt uansett) eller en avdeling i kommunen som hjelper foreldre som sliter i foreldreskapet sitt. De har vi kontaktet flere ganger og det er en kjempegod støtte!