Noen som har født uten at det gjorde veldig vondt??? (Trenger støtte!)

[Anonym bruker]

 

Gruer meg så sykt til å føde, og kan føde når som helst nå, pga sist fødsel gruer jeg meg veldig denne gangen og prøver å tenke positivt, har vært på sykehuset til samtale osv men nervene er der, og jeg har sååå lyst å kunne glede meg til fødselsen:(

 

Så lurer på om noen har noen fine fødselshistorier å dele med meg her? evt er det faktisk mulig å føde uten at det gjør veldig vondt?? Skal ha smertestillende denne gangen + være i bad osv..

[Anonym bruker]

dytter

[Anonym bruker]

Jeg har overlevd tre fødsler uten smertestillende, og synes det er trist jeg ikke skal oppleve det igjen!

 

Smertene opp til 7-8 cm åpning var helt til å leve med synes jeg, vandret rundt, spiste, pratet med mannen osv. Riene var jo der, jeg måtte stoppe opp, passe på pusten og telle meg gjennom dem, men de tok på ingen måte knekken på meg.

 

Siste 2-3 cm var vonde, men fremdeles fikset jeg det greit. Sto i prekestolen, pustet og prøvde slappe at i bekkenet. Telte meg gjennom riene..

 

Da hodet sto i åpningen sprengte det noe helt jævlig, det gjorde sinnsykt vondt, men så plutselig kommer neste rie og du bare tar spenntak og presser ungen ut.. Så er det over, du får ungen på brystet og alt er glemt

 

Bruk smertestillende om du trenger det, prøv å puste, ikke spenn deg og la kroppen jobbe. Det gjør vondt, men det er ikke en smerte man dør av, du vet hva det er og det fører til noe godt.

 

Får håpe du får en bedre opplevelse nå og kan kose deg med minnene fra fødselen etterpå. Masse lykke til!

[Gjest Ingen skal få!]

Hei!

 

Jeg fødte tvillinger i 2009 uten at det gjorde VELDIG vondt. Eller, jeg vet jo ikke. Det jeg vet er at FØr jeg fikk epidural holdt jeg på å DØ og ble tvunget til å ta epidural for ellers hadde de tatt ks. Så jeg sa ja tilslutt og når den fungerte så ble alt kjempebra. Det var jo selvsagt ikke direkte godt å føde uansett, men jeg vil si jeg var så og si smertefri helt til 1 time før nr1 ble født. Da virket ikke epiduralen så mye lenger og jeg husker veldig lite egentlig.. Men jeg har ingen traumatiske minner, verre med mannen min :-)

[Anonym bruker]

 

Åå høres ut som min søsters fødsel, hun hadde en helt naturlig fødsel.

Sist gang ble jeg satt igang, rienee kom fort og hadde noen sekunder mellom i pause og fikk ikke puste, fikk panikk og klarte ikke å konsentrere meg om å puste,ble nektet smertestillende ( hadde ingenting!) måtte være liggende i sengen og synes det var veldig vanskelig, hadde også bekkenløsning (noe jeg ikke har denne gangen) og kastet opp, gjorde fra meg og det var skikkelig flaut. Besvimte også under fødselen da jeg klarte ikke å puste skikkelig, jordmødrene var ikke så hyggelig, min mor var tilstede og kranglet med meg mens jeg prøvde å føde, og klarte ikke å presse ut ungen og brukte en time på å presse mens JM holdt bena mine fast i sånne greier man setter bena opp på, og jeg slet med bekkenet da det gjorde så vondt å ha bena oppå de stativene. Så kom jo prinsessen hun var helt blå og fikk ikke se henne lenge etter.. MEN det var absolutt verdt det, verdens fineste jente fikk jeg.. jeg er bare så redd denne gangen..

[Anonym bruker]

Har født 2 ganger uten at jeg syns det har gjort spesielt vondt.

1. fødsel var igangsatt, rask og grei fødsel til å være igangsatt. Litt småkomplikasjoner på slutten, men ikke verre enn at jeg taklet det helt fint.

2. fødsel var styrtfødsel, ikke så mye annet å si enn at det gikk fort og var intenst. Fødte i ambulanse utenfor inngangen til sykehuset, jordmor rakk inn i ambulansen i det hodet var på vei ut.

Skulle jeg valgt hadde jeg valgt styrtfødsel igjen.

 

Jeg har ikke grudd meg til noen av fødslene. Vært positiv i forkant og klart å være avslappet. Hos meg kommer god pusteteknikk automatisk med riene, og jeg tror det hjelper mye på at jeg føler smertene er greie. Jeg har så fokus på pustingen og på å jobbe med riene at jeg ikke "enser" at det gjør vondt.

[Anonym bruker]

Jeg kan prøve å berolige deg litt!

Vi vet vel alle at alle fødsler er ulike, men det er ikke lett å tenke slik når man har opplevd en tøff fødsel fra før. Jeg hadde en smertefull fødsel og mange smertefulle ettervirkninger i nesten 2 år. Jeg ventet leeeenge til jeg fikk neste, et tiår! (Jeg fikk ikke noe smertestillende ved fødselen)

Nr 2 grudde jeg meg veldig til, men hadde ikke angst og tok ikke samtaletimer. Jeg hadde bare gitt beskjed på sykehuset om første fødsel slik at det som skjedde den gangen ikke skulle skje igjen.

Fødselen var en drøm - peace of cake! Over på et par tre timer uten smertelindring.

Jeg hadde nesten ikke smerter, få rier og fikk ikke ettervirkninger.

 

Ved førstemann er man litt redd for hvert steg for alt er helt nytt, rier, kraftige rier, pressrier og poppingen av hodet/kroppen, morkaka og en baby for livet...alt er litt skummelt, noe mer enn andre tanker.

Dette visste jeg denne gangen og var forberedt. Helt klart en fordel! Også en fordel å vite at jeg lengtet etter å se babyen min;)

 

I utgangspunktet kan du bare glede deg!

[Anonym bruker]

Min fødsel nr to var fantastsik, jeg følte virkelig at jeg var med ig taklet det:) det hele varte i 2,5 time (første gang 14 timer) så jeg hadde masse overskudd og krefter denne gang. Brukte kun lystgass, det gjorde at jeg klarte å fokusere på pusten riktig. Klart det gjorde vondt, men føltes veldig riktig. Tror desverre ikke mange kan si at de ikke har hatt smerter, men det er viktig å takle smertene riktig. Ved rett pust:)

 

Lykke til:)

[Anonym bruker]

Tror det viktigste for deg er å ikke få panikk, da blir smertene ulevelige.

 

Om du klarer tenke at kroppen din faktisk er konstruert for å takle dette, så kan det gå greiere. Du må rett og slett stole på kroppen din, den kan håndtere både fødsel og smerte.

 

Pust, ikke knytt deg, vugg og beveg på hoftene, åpne opp for babyen som er på vei ut.

 

Det er vondt, men det er ikke en farlig smerte, og du tåler det. Ikke hyperventiler, spenn deg og få panikk da motarbeider du kroppen så veldig.

 

Håper du får en hyggelig jordmor du kan stole på, de fleste fødsler går nemlig helt fint. Og skulle du være uheldig å oppleve komplikasjoner har du ekspertisen det rett ved siden av deg.

 

Stol på deg selv, stol på kvinnekroppen, du er skapt for å reprodusere deg og kommer antagelig til å klare det med glans

[Anonym bruker]

Jeg klarte meg uten smertestillende medikamenter. Jeg satt i badekar en stund, og det syns jeg hjalp veldig. Dessuten må man puste riktig, det gjør underverker!

 

Selvfølgelig var det vondt, men jeg sitter igjen med en veldig fin fødselsopplevelse. Når gutten min endelig hadde kommet ut, utbrøt jeg "Var det alt?! Dette kan jeg jo gjøre mange ganger til!". Ikke tok det særlig lang tid heller, og jeg trengte ikke å sy. Jeg var oppe og gikk bare minutter etter at han var ute, og hadde ingen plager i etterkant av fødselen.

 

Du får ta imot det du kan av smertestillende, og se hvordan det går. Jeg er nesten sikker på at det ikke blir såå ille Lykke til!

[Anonym bruker]

Det jeg lærte etter min andre fødsel er at det aller aller viktigste er å jobbe aktivt for å ikke bli så redd. Får man panikk, gjør alt mye vondere og kroppen låser seg.

 

Min første fødsel var en sånn utavmegsjæl opplevelse hvor jeg hadde skuldrene oppe under taket og prøvde alt jeg kunne å flykte vekk fra smertene og meg selv. En helt jævlig fødselsopplevelse.

Da jeg skulle ha nr to, valgte jeg ABC og null smertelindring, mange sa jeg var gæærn, hehe.

Men det føltes riktig, jegville prøve å være mer tilstede i fødselen og forberede meg på smertene på en annen måte.

 

Denne fødselen var rask og enkel og jeg hadde full kontroll nesten hele veien! Det jeg gjorde anderledes denne gangen var å akseptere smertene, jeg var så avslappet som det går an, tenkte hele tiden på at kjeve, hender og bekken var anspent under riene.

Og pusten var helt lydløs, tenkte ikke på å puste dypt, det kom av seg selv når jeg pustet stille.

 

Så under riene satt/lå jeg med øynene lukket og snakket inni meg til meg selv og rien, hehe. Så ikke ut som om jeg hadde vondt i det hele tatt :-P "Hei ri, bare kom, jeg tar i mot deg, det gjør vondt, men jeg

takler det. Jeg aksepterer smertene og vet at de ikke er farlige" og "tung, tung, tung", "neeed" og ikke minst "JAA".

 

Det er helt utrolig hvordan man kan "lure" kroppen med litt mental jobbing! Og det med å si "jaaaaa" når man egentlig vil si nei, gjør at man åpner opp istedenfor å lukke seg. ( ikke bokstavlig da)

 

Denne fødselen er noe av det råeste jeg har gjort, klart det var vondt, men smertene tok ikke overhånd, jeg fikk ikke panikk og sitter igjen med en kjempegod følelse av å ha taklet det kjempebra!

 

Hper du får en fin opplevelse du også, det går jo som regel alltid mye bedre andre gang også!

Lykke til:)

[Anonym bruker]

Med all sannsynlighet så kommer alt til å gå bedre nå, både siden "løypa er gått opp", og at du er mer forberedt. Jeg hadde som deg også en forferdelig førstefødsel med saks og drypp og vakum og alt som kan høre med, mens andremann kom veldig lett. Men mye av årsaken til at min andre fødsel var så mye lettere skylder jeg på en barselvenninde av meg som sa at "så heldig du er som får oppleve å føde igjen!" Hun ville ikke ha flere barn, men akkurat den opplevelsen med å føde kunne hun gitt alt i verden for å oppleve en gang til.....

 

Det var ikke akkurat at det skulle være en fin og minneverdig opplevelse jeg fokuserte på under første fødsel, men under andre fødsel så var jeg veldig bevisst den opplevelsen dette var, at det var snakk om noen timer, at det var et av livets største begivenheter, og den fødselen ble absolutt helt fantastisk. Jeg lå i badekaret, fokuserte på opplevelsen, på å være avslappet i hender og i kjeven, var bare stille og hørte på min egen pust under riene og jeg følte at jeg hadde full kontroll over alt som skjedde. Når vannet gikk, så sto jeg opp og la meg i fødesenga, jordmor gikk for å ta matpause, og tre rier etter at hun gikk så ble barnet født Det var en helt fantastisk fin fødsel!!

 

Masse lykke til!!

 

 

[Anonym bruker]

At kjeve hender og bekken var aVspent ihvertfall

[Anonym bruker]

Jeg hadde en drømmefødsel for 8 uker da jeg fikk tredjemann!

MEN det er ikke smertefritt selv om det var drømmefødsel:))

 

Da riene startet gikk jeg mye rundt, stoppet opp for å puste. Jeg pustet i laaaaaaaaaaaaange drag! Ikke pust i korte, da låser du deg og motarbeider.

Holdt på slik en stund, men så orket jeg ikke det mer og fikk ei seng og lystgass. Laaaaaange drag inni den maska også, for da slapper du himla godt av mellom riene.

 

Husk at det er like mange pauser som det er rier:)) Fokuser på det! "Å, nå er det snart pause igjen!"

 

Fikk noe smertelindring, men jeg husker ikke hva det var... Noe intravenøst i alle fall.. Men lystgass er gull verdt;)

 

Fødselen varte i 6 timer, og jeg var sinnsykt stolt og fornøyd da hun var ute!

 

Masse lykke til!

[Anonym bruker]

"for 8 uker siden" skulle det stå

[Anonym bruker]

Jeg har født 3 barn, den siste for 4 måneder siden. Nr.1 var en ganske lett fødsel som ikke gjorde altfor vondt, nr.2 var en hel del verre, men grunnen var jo at babyen var stjernekikker. Pga fødsel nr.2 grudde jeg meg forferdelig til neste fødsel,var livredd for at det skulle oppstå komplikasjoner evt. være en ny stjernekikker, men det viste seg at at fødsel nr.3 skulle bli den letteste og fineste av alle de 3 jeg har hatt! Alt gikk rolig for seg og jeg var ikke det minste redd eller engstelig da jeg kom inn på føden, tok alt som det kom og fikk god hjelp og støtte av jordmødrene på avdelingen (ringte og snakket med de i forveien og fortalte da om skrekken min osv.). Med andre ord, ikke ta alle sorgene på forskudd! Ingen fødseler er like og det kan hende du er like heldig som meg og mange andre og får den beste og letteste fødselen denne gangen

 

Snakk forøvrig med føden om bekymringene og engstelsen din, forklar situasjonen, hva du er redd for og fortell hvordan du vil ha det. Masse lykke til med fødsel

[Anonym bruker]

Min første fødsel var vond og langdryg, det tok over to døgn og var vondt.

Min andre fødsel var helt ulik. Det tok 3,5 time fra første rie til jenta var ute og var ikke spessielt vondt på noe tidspunkt. Da jeg hadde ca 3 min mellom riene dro vi inn på sykhuset. Jeg var sikker på å bli sendt hjem igjen men da de sjekket åpningen hadde jeg 8 cm så jeg gikk inn på fødestua mens vi pratet om den boka jeg hadde med meg. Da vi kom inn (ca 10 meter å gå) hadde jeg 10 cm åpning og kunne begynne å presse med en gang. 3 press så var hun ute.

Det er klart jeg kjente det, men det var ikke egentlig veldig vondt på noen tid.

[Anonym bruker]

Du har født før, det er det viktigste!

Min første fødsel var et lite helvete som varte et døgn. Hadde jeg ikke fått epidural på slutten så hadde jeg ikke klart det tror jeg.

 

Grudde meg enormt til fødsel nummer to. Den tok tre timer, smertelindring var ikke nødvendig. Var nesten litt forundret over hvor fint det gikk, så jordmoren forklarte meg at jeg gjorde unna den verste jobben for denne fødselen allerede under første fødsel. Mye av jobben var allerede gjort.

Sånn tror jeg det er for mange. Mange har nok tøffe fødsler andre gang også, men det er mer vanlig at fødsel nummer to går mye greiere.

[Anonym bruker]

Jeg har tre fødsler bak meg og jeg syntes ikke det var så vondt, men nå har vi forskjellig smerteterskel da Jeg har født tre barn på tilsammen tolv timer, så det var intest mens det sto på, men fullt overkommelig synes jeg, og hadde da jo lystgass tilgjengelig, og konsentrerte meg om å puste meg gjennom riene, jeg lot kroppen ta over styringa og kjempa ikke i mot smertene, men pusta igjennom de, og tenkte som så at hver ri står på maks 1,5 min, så blir det en liten kunstpause Gikk veldig greit og jeg har fine fødselsopplevelser synes jeg !

 

Lykke til, det kommer til å gå så bra atte

[Anonym bruker]

Vet du hva... jeg hadde en super fødsel. Jeg har bare en fødsel bak meg jeg da, men vet mange andre som har hatt en fæl fødsel nr1 for å få en super fødsel nr2, og for enkelte også 3 og 4.

[Ugl@]

Helt smertefritt var det ikke, men jeg syntes ærlig talt ikke det var uutholdelig vondt, har opplevd mye verre smerter enn fødselsmerter i løpet av livet. Var 19år og livredd da jeg fikk mitt første barn, men når fødselen kom skikkelig i gang så ble jeg helt rolig, pusta meg igjennom hver rie og syntes det var mer spennende enn vondt i grunn. Nå har jeg had tre veldig fine og greie fødsler, uten komplikasjoner så det har nok litt å si.

 

Jeg hadde forresten god nytte av varmt bad, rispose og lystgass, men har også fint klart meg uten noen av delene, siste fødselen så ønsket jeg ingen lindring for å kjenne litt på det og det gikk også fint. Faktisk var den siste fødselen den tøffeste da hun satt fast midt i åpningen mellom to rier, det har ikke de andre to gjort, de kom på første pressrien, mens jeg måtte igjennom flere pressrier før jeg fikk minsta ut, men det gikk helt fint det også.

Den lindringen jeg hadde mest og best nytte av var et varmt bad, jeg satt i badekaret nesten hele åpningsfasen, trengte ikke annen lindring enn det deilige varme vannet, det eneste lyse i rommet var levende lys og jeg hadde Enigma på en CD-spiller, Meaculpa gikk mye på repeat, så mannen ble ganske lei av den til slutt..hehe...

Men anbefaler musikk du liker og som gir deg velvære og roer deg, uansett hva slags musikk det måtte være.

 

Lykke til og husk at å føde er like fantastisk som det er vondt, og man får verdens beste "premie" når man kommer i mål. Lytt til kroppen din, finn din egen rytme og jobb med kroppen og ikke imot. Finn din indre ro og husk at vi har endorfiner i kroppen som fikser mye, jeg tror det er aller best å føde naturlig så lenge man kan, uten for mye kunstig lindring, stole på at kroppen hjelper oss.

 

[Anonym bruker]

Jeg har født 1 gang, og synes ikke det gjorde spesielt vondt... riene gikk som en lek, kjente litt smerte da ungen kom ut, men ikke voooooondt liksom:)

[Anonym bruker]

Du skal kjenne at du føder, kvinne! En fødsel skal ikke være godt.

[Anonym bruker]

Min fødsel nr to var mye mye bedre enn nr en. Tror det gjelder de fleste.

[Anonym bruker]

Da jeg fødte så var ikke smertene så voldsomme som jeg var redd for, ikke trengte jeg epidural eller noe. Jeg sto i dusjen til jeg ikke giddet mer og da det var veldig veldig vondt så var det over, da begynte pressriene og plutselig var hun ute. Det hele tok 3 timer og jeg var førstegangs, ikke sprakk jeg, ikke blødde jeg mye, jeg var oppe å gikk rett etterpå og hadde ingen komplikasjoner. Og legene sa det er slik de aller fleste fødsler er. Ikke gru deg.