Er det bare jeg om synes synd på dem som ikke har mer en x antall kroner til mat en mnd, ikke kan kjøpe hva de vil til barna, må snu på kroner for å få alt til å gå rundt hver mnd.. Trist :(

[Anonym bruker]

..

[Anonym bruker]

Det er ikke synd på oss. vi klarer oss helt utmerket. vi har det vi trenger og litt til. vi e en familie på 4 som har 10000 kr i mnd å bruke på mat, klær, drivstoff og gøyale ting.

[Anonym bruker]

Kjenner ikke helt hva du sikter til, men har man lite råd så bør man jobbe mer og kjøpe mindre.

Kjenner ei jeg som har dårlig råd, men hun har 5 barn hun skal fø på, så synst jammen hun kan takke seg selv.

[Anonym bruker]

Det gjelder faktisk størsteparten av norske husholdninger. Det er de ferreste som har ubegrenset med penger, og de fleste av oss må prioritere!

 

Vi ligger godt an i forhold til ulike budsjetter og satser. Vi har grei inntekt og greie utgifter, lite lån etc. Men vi må da prioritere, vi har ikke ubegrenset.

 

Vi har det trygt og godt.

[Anonym bruker]

Nei det synes jeg sjelden :-) Nå er vi blandt dem iblandt og det er jo ofte snakk om valg man har tatt på veien. Kan være fantastiske familieforhold og mye lykke selv med veldig lite penger :-)

[Anonym bruker]

Jeg syns og ofte det. Sett flere innlegg her inn om at det e for dyrt med feks vinterklær til barna, råd til mat osv.. Noen må selge feks brukte barneklær mm..

Jeg får litt vondt i meg av å lese det til tider :/

[Anonym bruker]

De aller færreste har slik overflod at de kan bruke penger på hva de vil hver måned - enten det er til de selv eller til barna.

 

Vi har en helt grei økonomi, men det koster å ha 3 barn, 2 biler og et bosted. Selvfølgelig må vi prioritere hver måned!! Vi kan selvfølgelig ikke bruke ubegrenset med penger på klær, reiser, leker, opplevelser, eller fancy mat!

 

Men trist?? Nei, aldeles ikke:)

[Anonym bruker]

Det er ikke det minste trist. Så lenge man har nok til det man trenger er det ikke synd på folk selv om de ikke har råd til å kjøpe alt de hr lyst på med en gang.

[Anonym bruker]

De fleste som selger og kjøper brukte klær og annet gjør det ikke fordi de må, men fordi de er smarte og miljøbeviste.

[Anonym bruker]

Penger bestemmer ikke lykke, har aldri vært ulykkeligere enn når jeg tjente på det meste (800 000)

for det første jobbet jeg døgnet rundt, for det andre kunne jeg kjøpe det jeg ville når jeg ville, da kom mye glede i livet bort. Nå tjener jeg fortsatt godt, men mindre, så jeg må tenke meg om før jeg bare handler, og nå har gleden kommet tilbake, samt gleden av å kunne ønske meg ting, og glede meg over å ha råd til å kjøpe det

 

Ingen har vondt av å haa det litt trangt innimellom, og vi nordmenn er utrolig bortskjente når det kommer til levestandard, vi har jo et liv i norge, de fleste rundt om i verden bare kaan drømme om, ergo har vi blitt litt bortskjemte. Selv om man er på sosialtrygd, har man tak over hodet og mat på bordet og kan legge seg i sengen - gammel eller ny, trygt og godt og mett og god, hva mer skal man ønske seg ?

[Anonym bruker]

Jøss, en del med "takke seg selv- holdning". Synes denne type holdninger er direkte motbydelige, det kan være mange årsaker til at ting er som de er, og de som er skadelidende er jo barna.

 

Ikke bare gjelder dette materielle ting, men også deltakelse i sosiale hendelser, fritidsaktiviteter etc. Synes det er kjempetrist med barn som stenges ute fra "det gode selskap" og viktige frititdsarenaer pga økonomi.

[Anonym bruker]

Vi har 5000,- igjen etter at regninger er betalt. Dette til tross for at vi jobber 100% begge to. Grunnen til det er at jeg er lærling og har 4000 utbetalt i måneden. Tariffavtalen til 3 årige lærlinger er helt bak mål! Heldigvis så stiger jeg sakte men sikkert i lønn da:) men å gå et halvt år uten lønn i en 100% stilling er ikke å anbefale

[Anonym bruker]

Helt enig 21:31

[Anonym bruker]

Vi er en av de familiene du snakker om... Vi er to voksne, og to barn som har 9000 kr til mat, bensin, klær og diverse ! Er jo dem som har det mye verre enn oss også selvfølgelig, men vi syntes på ingen måte synd på oss selv. Her i huset er det masse kjærlighet, ungene har det de trenger av klær og utstyr, vi drar på ferie og har det koselig, drar på tur i helger osv... Vi må prioritere for å få det til å gå rundt, da unger vokser å krever en del utstyr. Vi voksne kjøper skjelden ting til oss selv, men har absolut det vi trenger. Vi har heller ingen problemer med å kjøpe ting på salg, vi ser an behovene, og planlegger innkjøp. Vet vi at vesla trenger ny dress om en stund, så ser vi om det kommer på salg. Blir det prekært, så kjøper vi selvfølgelig ny med en gang, men somregel så går det fint å planlegge slikt. Vi spiser sunn og god, hjemmelaga middag hver dag, selv om det innemellom blir litt trangt på slutten av mnd. Vi har to strålende fornøyde unger, som har alt de trenger - vi er lykkelige alle fire så takk for sympati, men det trengs ikke her i alle fall. Det hadde vært godt å kunne gå ut å kjøpe ting uten å se på prislappen, men penger er faktisk ikke det viktigste !

[Anonym bruker]

selvsagt er det synd på den som har lite penger til mat. men det med å kjøpe hva enn vil til barne det vet jeg ikke helt med. jeg er syntes det er fælt når barn får ting i hytt og pine, syntes aldri det har kommet noe godt ut av det ... dritunger blir det av det;)

[Anonym bruker]

Både og..vi kjøper ofte de rimeligste matvarene, og gjerne vinterdresser, sykler osv på finn.no.

men vi har greit økonomi, og en god del penger på sparekonto akkurat nå.

jeg handler på finn.no for å kunne spare penger, og også for å lære barna at man trenger ikke få alt nytt.

 

[Anonym bruker]

Nei jeg gjør ikke det. Alle må prioritere, og de jeg kjenner som syter over at de har dårlig råd, -ikke råd til vinterdresser etc, bruker pengene sine veldig ufornuftig spør du meg.

 

Selv har vi levd i 7år på studielån + litt inntekt. Når folk snakker om å sitte igjenn med 10 000 etter at regninger er betalt, er det til sammenligning det jeg hadde FØR regningene ble betalt (hadde også huslån da). Levde helt ok. Og at vi faktisk levde så nøkternt da, gjør at vi i dag er småbansfamilie med god inntekt, relativt lite lån, to biler, og råd til å kjøpe oss selv og ungene det vi føler at vi trenger. -Men vi hadde vel kanskje ikke hatt det om vi bare hadde kjøpt oss en gore-tex jakke bare fordi vi hadde lyst på en? - Jeg bruker fremdeles min gamle som jeg fikk av min mor for 7-8år siden...

[Anonym bruker]

Kjenner meg mer igjen i deg enn de andre som "bare" har igjen 10000kr til å dekke alt.

Jeg jobber 100% og jobber ca 20% ekstra hver måned. Da har jeg igjen 4000-6000kr til drivstoff, mat, klær og moro, men det går akkurat. Kanskje noe med at jeg er veldig bevisst på hvor de pengene går.

 

Jeg jobber hardt med å skaffe meg en ny jobb så da er det bare å håpe at jeg kan sitte igjen med litt mer.

 

[Anonym bruker]

Selvfølgelig er det synd for barn som ikke får gå i fødselsdager pgs at de ikke har råd til gane eller som ikke har råd til å være med på noen fritidsaktiviterer, men det er ikke synd på et barn selv om det ikke blir hoppeslott i fødselsdagsselskapet eller egen hest når barnet får lyst til å lære å ri.

[Anonym bruker]

Jeg tenker at jeg synes synd på de som ikke opplever den kjærligheten jeg og mannen min har, ikke alle som finner en sjelevenn på det nivået vi har. Å de 4 barna våre har det helt fantastisk i et hjem hvor vi klemmer, ler, har det kjekt, hjelper hverandre og er LYKKELIG.

 

Penger er ikke alt vettu frøken overfladisk!

 

 

[Anonym bruker]

Vel, vi er en familie på 3, dvs jeg er alene med mine barn, selvstendig næringsdrivende(noe som ikke er økonomisk innbringende) arbeidssøker, men mottar noe overgangsstønad. Nå krever NAV plutselig 35000 tilbake fra meg, enda jeg tjener under G1......egne regler på selvstendig næringsdrivende tydligvis.....jeg er deppa og har nesten ikke penger i det hele tatt, så det å kunne gi barna mine litt ekstra, finne på litt sammen-ja der kommer jeg til kort......penger èr viktig, det gjør hverdagen litt enklere....

 

Men når det er sagt, en sjelevenn hadde vært fantastisk.....))

[Anonym bruker]

Det er ikke synd på oss. Vi har nemlig valgt det selv.

 

Jeg er student, mannen jobber og vi har nettopp kjøpt oss hus.

Vi har valgt at jeg ikke skal jobbe noe særlig ved siden av studiene, slik at vi får mer familietid sammen. Så får vi heller prioritere litt mer når det kommer til det økonomiske. Vi vil heller være mye sammen som en familien, enn at jeg skal jobbe masse i tillegg til fulltidstudie og ha masse penger men ingen tid å bruke pengene på...

[Anonym bruker]

Syns kanskje ikke 10000 er lite til å bruke på sånt, jeg da.. Klarte meg på 2000 til mat, 500 til bensin og 200 kr for å ha det gøy, da jeg var alene med barn for noen år siden.

Nå har vi ca 25000 igjen når alt er betalt, men det er jo ikke sånn at vi lever på gourmetmat og bruker alt på fornøyelser. Jeg syns det er greit å ha styring på pengene, selv om vi har endel å rutte med.

[Anonym bruker]

Det er ingen som behøver å sulte og gå uten klær her i Norge. MEN noen har veldig lite. Mange ganger er det selvforskylt og noen få ganger er det det ikke. Sistnevnte kategori syne jeg er lite hyggelig. MEN det er svært få! Det dreier seg stort sett om sykdom.

 

For de aller fleste er det slik "som man reder, ligger man".