når er det greit å si ifra til foreldre om barnas oppførsel..?

[Anonym bruker]

Var på lekeland i dag, og ble inspirert til å skrive et innlegg her..

De aller fleste barna lekte og koste seg uten problemer - barn i alle aldre (fra ca 1 år og opp til både 7-8 år).

 

et barn lagde kvalm hele tiden.. jeg vil tippe hun var ca 2 år og hun gjorde ikke stort annet enn å dytte vekk de andre (både store og små), slå etter, sparke etter osv.. Moren gjorde ikke stort de gangene det så ut som om hun fulgte med, men hovedproblemet var vel heller at hun ikke fulgte med (satt og drakk kaffe og skravlet i stedet for)..

 

Etter å ha "reddet" mitt barn flere ganger, så begynte jeg å bli veldig irritert.. men samtidig er jeg veldig forsiktig å blande meg i hvordan andre foreldre takler sine barn. Men hadde det vært mitt barn som dyttet og slo andre barn så hadde jeg virkelig slått hardt ned på det - og ble litt paff over at ingenting ble gjort, selv om dette barnet gang på gang både sparket, dyttet og slo..

 

 

Så spørsmålet mitt til dere her er - når "blander" dere dere inn? Når sier dere fra?

 

Burde jeg ha sagt noe?

[Anonym bruker]

Ja, men så har jeg sikkert lett for å si fra om ting også

Sikkert ikke helt bra det heller;)

[Anonym bruker]

Jeg er nok en frøken blande meg inn mor... ville helt klart ha sagt noe og hadde satt pris på det om noen hadde sagt i fra til min sønn også hadde han gjentatte ganger slått e.l. og jeg av en eller annen grunn ikke hadde fått det med meg.

 

Jeg observerer mye. Hvis det sjker en gang og ikke mer lar jeg det passere men om det skjer flere ganger blander jeg meg inn, uansett hvem det er sitt barn...

[Anonym bruker]

Jeg hadde nok sagt fra til ungen jeg på en streng måte, noe slikt som: Nei, det er ikke snilt å slå eller sparke andre.

[Anonym bruker]

Nå er mine barn blitt store, og jeg husker kanskje ikke klart tilbake, men de er jo ikke så veldig store når de er to år. Tviler jeg hadde drevet med å slå hardt nedpå min to åring sin oppførsel. Og hadde ikke likt det om noen blanda seg.

Litt nei sånn er ikke lov, og litt sitt på mitt fang til du leker fint. MEN ikke store geberder ovenfor en to åring. de går igjennom ulike faser, og denne var tydeligvis i dytte fasen.

 

De kan jo ikke gjøre så stor skade når de er så små, dessuten forstår de ikke så mye.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg sier ifra hvis situasjonen er slik du beskriver den!

 

Har selv opplevd det en gang vi var på Lekeland, men da gjalt det en gutt på omkring 6-7 år. Han skulle dytte alle barna ned fra sklien, og det endte med en liten gutt som hang fast i kanten midt i sklien og var livredd. Da tok jeg tak i den gutten som dyttet, og sørget for at han ikke dyttet flere. Fortalte han også at slik gjør man ikke.

Heldigvis kom moren rett etterpå, men synes man bør si fra i slike situasjoner hvor andre barn blir utrygge.

[Anonym bruker]

Jeg ville vel ikke akkurat "slått hardt ned på det", ungen er 2. Men jeg er litt hysterisk av meg og ville i utgangspunktet fulgt med på hva ungen holdt på med =P

[Anonym bruker]

Ville sagt i fra direkte til barnet i et slikt tilfelle, det pleier å ha best effekt. Først på en vennlig og hyggelig måte siden ungen var såpass liten og så en gang ganske bestemt dersom hun ikke ga seg. Hvis det ikke hjalp ville jeg henvendt meg til moren.

[Anonym bruker]

Hei igjen,

HI her - føler jeg må presisere noen småting..

 

For det første:

jeg sa ifra til barnet det gjaldt, 3 eller 4 ganger.. "må ikke slå", "nei, ikke gjøre sånn", osv

Og andre mødre som var der sa også ifra, og måtte gå imellom når dette barnet dyttet og lugget en annen liten gutt

 

 

For det andre:

jo, jeg ville helt klart slått hardt ned på det hvis mitt eget barn oppførte seg sånn. Man kan gjøre det klart for et barn også i to-års alderen at man ikke dytter, at man er snill mot andre barn osv

 

Jeg mener IKKE at jeg "slår hardt ned" på andres barns oppførsel!

 

Men jeg ville ha reagert hvis noen andre begynte å "oppdra" mitt barn, og derfor er jeg forsiktig med å si ifra selv (og da mener jeg til foreldrene). Jeg godtar selvfølgelig at andre sier "nei" til mitt barn hvis h*n gjør noe h'n ikke bør, og jeg ikke ser det.. men utover det ville jeg satt pris på å bli fortalt hva som foregår så jeg kan ta tak i det selv..

 

problemet slik jeg ser det var egentlig mammaen til dette barnet, mer enn selve barnet.. barn på 2 år skjønner ikke så kjempe godt hva som er lov og ikke, og derfor bør man passe på dem mener jeg.. følge med, både for barnas sikkerhet og for at det skal være hyggelig for alle!! Men denne mammaen satt bare å drakk kaffe og snakket med en venninne.. noen måtte rope på henne når barnet falt og slo seg!!!

 

Men jeg sa ingenting til moren om at barnet hadde dyttet x antall barn, slått, lugget og sparket - selv om det skjedde MANGE ganger på kort tid. Men vi prøvde å si "nei" forsiktig til barnet selv..

 

[Anonym bruker]

HI :-)

 

Det virker som om du har gjort det som er normalt å gjøre. Jeg hadde helt klart tenkt mitt om denne mammaen... og det er mulig at jeg ikke hadde klart å dy meg om å si noe til henne om at det hadde vært fint om hun var litt tilstede med barnet sitt når barnet så tydelig søker oppmerksomhet ved å slå og lugge andre barn til stadighet.

 

Og som du sier... problemet er selvfølgelig mammaen!