Dere som har vært alene siden fødselen- og dere andre damer, kan dere hjelpe meg litt? VÆR SÅ SNILL!!

[Anonym bruker]

Barnet er 1,5 år og har først nå begynnt og få kontakt med far. Vi er jo ikke sammen, og kommer heller aldri til og bli det. Og jeg merker at konfliktene fort kan dukke opp. Hvor mye kontakt bør barnet ha med far? Barnet er jo altfor lite til og være med far alene så jeg må jo være til stedet. Jeg gjør det jeg kan for ikke og "havne i krangel" med far. Tenker på dere som har vært i lignende situasjon, altså alene hele tiden, hva har dere gjort? Og dere andre damer, hva tenker dere?

[Anonym bruker]

Ehh, ja det jeg lurer på da, er hvor ofte bør barnet og far treffe hverandre.

[Anonym bruker]

Ofte, og kortere møter. Gjerne bare noen timer om gangen.

[Anonym bruker]

Jeg ble forlatt av barnefar få dager etter fødselen, og vi utviklet ett skikkelig HAT-forhold! Jeg hater han fortsatt intenst, og jeg er vet ikke hva jeg kan gjøre for å kvitte meg med dette hatet...

 

Men jeg la hatet til sides, og tenkte på dette far og sønn-forholdet som må få tidlig grobunn. (Idag er gutten min 4 år)

 

Jeg startet ved tre-mnd alder og lot far komme på besøk 2 timer tre dager i uka.

 

Ved 6 mnd fikk han ha gutten på overnatting anenhver lørdag i tillegg til disse timene i uka.

 

Da han var rundt 8 mnd utvida vi til fredag-søndag og kutta ned timene i uka til å gjelde kun tirsdager. Han fikk ellers komme på besøk, og fikk også ta han med seg om det var noe spesielt som skjedde.

 

Dette fungerte til gutten var ett par år, og da utvida vi til å ha overnatting annenhver onsdag de ukene han ikke skulle ha han på helg.

 

Nå er gutten fire år, og han er hos far annenhver torsdag-mandag, og annenhver torsdag-fredag.

 

Gutten vet at HVER tordag er pappa-dag, og HVER mandag, tirsdag og onsdag er mammadag! Veldig greit og dette fungerer veldig bra.

 

Må legge til at barnefar har prøvd å ta fra meg omsorgen og vi har vært i retten 3 ganger, men han kommer ingen vei. Det betyr mye å få til ett godt samarbeid og å legge sinne til sides...

[Anonym bruker]

Uff, synes det hørtes veldig mye ut:(

Men dersom far er i rehabilitering og kun har vært i rehabilitering og rusfri i 4 måneder? Burde kanskje skrevet dette først men.

 

HI

[Anonym bruker]

Da må han selvsagt få samvær under tilsyn!

 

Om det ikke blir tilsyn av deg, så av en tredjeperson..?

 

Han er far samme hvordan du vrir og vender på det, og du burde også ha tenkt på dette da du hoppa til sengs med han. Ikke for å være brysk, men slik er livet..!

 

Lykke til:)

[Anonym bruker]

1,5 år er aaalt for tidlig å være alene med far?? Eh??

 

Greit nok, saken stiller seg litt annerledes ettersom far har et rusproblem, da burde du strengt tatt fått litt hjelp fra en eller annen instans til dette.

 

Men sånn ellers håper jeg ikke dere damer sitter med sånne meninger, at pappa ikke skal kunne være alene med babyen!

[Anonym bruker]

Visst barnet ikke har hatt noe form for kontakt med bf før nå, så bør vel man ta små skritt av gangen og ikke bare levere barnet til bf og gå..

Er selv alene med ett barn, og er så dritt lei av at alle tror og mener at det er bf man skal tenke på og ta hensyn til. Men det er vel strengt tatt barnet man skal tenke på. Ja, barnet har rett på samvær med far, men barnet må også føle seg trygg på denne personen som blir kalt far og barnet må opparbeidet seg et forhold til far. No snakker eg om visst barnet ikke har hatt noe kontakt med bf fra før.

 

Hi, dere bør lage en fast samværsavtale, og det beste er vel å gjøre det gjennom familievernkontoret. Start med korte og hyppige samvær i begynnelsen, gjerne hjemme hos deg og øk det etterhvert som dere ser at barnet føler seg mer trygg. Det er veldig forskjellig fra barn til barn hvordan de reagerer og hvor lang tid dem trenger på å føle seg trygg på en person.

 

Her var ikke bf så mye inn i bildet før barnet var 7 mnd.. Nå er barnet 11 mnd og er fortsatt livredd bf når han kommer på besøk.

[Anonym bruker]

La dem treffes hos deg eller ute i et par timer et par ganger i uka, sånn at de får bygget opp et forhold. Ofte men ikke så lenge av gangen er anbefalingene for barn under 3 år.

 

Hvis jeg hadde hatt en BF med rusproblemer hadde jeg aldri latt han være alene med barnet før jeg var helt sikker på at barnet er trygg og føler seg trygg.

 

 

[Anonym bruker]

Hei:)

 

Dette er ikke alltid like lett.. men det som har hjulpet meg masse er å ha barnets beste i pannelappen hele tiden. Mitt barnet er 2 år, og BF treffer barnet vårt sporadisk.Vi har vært på familievernkontoret, og der forstod jeg etterhvert (jeg er jo litt treg i pappen til tider) at han er bitter på meg - det haglet med anklager. Jeg hadde veldig lyst til å svare på tiltale, men brukte tid på å puste og snakke roooooolig, jeg svarte han med at "ja, jeg har sikkert sagt og gjort mye dumt men nå er vi her, og må se fremover". Om jeg svarer på tiltale blir det helvete - såpass vet jeg , og det er ikke til det beste for barnet vårt. Barnet har rett til å kjenne sitt opphav, og barnet skal ALDRI sitte med følelsen av å være uønsket - jeg elsker barnet mitt over alt i hele verden! Jeg har svelget og kommer nok til å svelge mange "kameler" fremover, men vet du hva... det er helt i orden så lenge det kommer barnet tilgode:)

 

Her kjenner ikke BF barnet så godt at h*n kan ligge over, heller ikke så godt at BF kan ta med seg barnet for et par timer. BF må bruke tid på å bli kjent med barnet for å komme dit. Men BF kan komme hit når han vil (om vi er hjemme da..). Jeg sender ikke barnet mitt med en som h*n ikke kjenner - det er et overgrep (det har jeg faktisk sakt, og det er BF enig i...).

 

BF prøver å provosere, vippe meg av pinnen og få meg til å miste kontrollen - den gleden (har jeg lovet meg selv) skal han aldri få...

 

Barnets beste, barnets beste og atter barnets beste.... da er det enkelt å forholde seg til:))))

[Anonym bruker]

Hjalp litt og lese det du skrev 18:29. Jeg prøver virkelig. I går fikk jeg en veldig ufin melding av far og egentlig hadde jeg lyst til og skrive masse dritt tilbake. Og på meg virker det som om det var det han også ønsket med denne meldingen. Måtte puste ut noen ganger og ventet noen timer med og svare. Ga han bare et "rolig" svar tilbake. Virker som han også har lyst til og vippe meg av pinnen, men det skal han ikke klare.

 

HI

[Anonym bruker]

18:29 her igjen

 

Flott at du klarte å holde deg rolig:) Du skal faktisk ikke se bort i fra at han ønsker at du skal "sprekke" slik at han fortelle (deg og andre) at du er umulig å samarbeide med.

 

Jeg går i utgangspunktet ut fra ay BF syntes at jeg er gææn, uansett hva jeg gjør blir det ikke bra nok. Derfor er det deilig å være den parten som klarer å holde seg rolig, svare sakelig og tilby gode løsninger, og de gode løsningene innebærer faktisk at barnet blir kjent med faren sin. Og når de har blitt kjent (og jeg føler meg trygg) kan jeg trekke meg litt tilbake - for jeg vet at han aldri vil være lei mot barnet vårt. Det er bare det at nederlagene har blitt for mange slik at han har problemer med å forholde seg til oss akkurat nå.