Trenger råd angående sjenert og oppofrende datter....

[Anonym bruker]

Min datter er syv år. Hun har alltid vært veldig rolig, lydig og har sjelden "problemer" med henne når det gjelder hva vi må eller skal gjøre.

 

Men jeg har skjønt at hun er en veldig overfølsom liten jente og følger vel heller etter de andre i stedet for å lede. Når hun var liten var ikke dette så stort problem men jeg føler at det blir vanskeligere - for meg å se på og for henne å takle.

 

Andre barn bestemmer over henne. Har hun med en leke på skolen kommer de andre og tar den fra henne for de vil leke med den. Hun sier aldri nei. Her om dagen snakket jeg med henne og fortalte henne at hun har lov til å si nei til de andre barna om hun ønsker å beholde leken sin selv. De har ikke krav på den om hun ikke vil dette. Hvorpå hun svarte meg at "men hvis jeg sier nei så vil ikke de være venn med meg lenger".

 

Hun tåler aldri å bli snakket til og skulle jeg være litt krass i tonefallet er det garantert at hun begynner å gråte og trekker seg inn i seg selv.

 

Jeg mener at i denne verdenen så skal det være plass for all slags type mennesker og de som er litt sjenerte og stille av seg, bør få lov til å være det. Men jeg er livredd for at dette kommer til å skape problemer for henne senere. Det er en hard verden og man er nødt til å lære seg til å stå opp for seg selv et minimum.

 

Selv var jeg nok litt som henne når jeg var liten men jeg lærte dessverre aldri at jeg hadde lov til å sette meg selv først, og dette har gjort deler av livet mitt vanskelig i voksen alder. Jeg ønsker bare å lære henne at hun har like mye rett som de andre og tror at dette bør læres i ung alder. Det blir ikke noe lettere i tenårene.

 

Men hva kan jeg gjøre. Jeg har brukt mye energi på å forklare henne men ser egentlig ikke at hun klarer å bruke rådene jeg gir...ennå. Kanskje det kommer etter hvert, men jeg føler heller at hun blir mer og mer usikker jo større hun blir. Jeg vil så gjerne hjelpe henne, men hvordan?

 

 

[Anonym bruker]

dytter

[Anonym bruker]

Jeg har en datter som høres ut som din. Men hun er snart 13 ¨r Jeg fikk ikke forandret på henne. Hun er den hun er med sin personlighet på godt og vondt. Men det posetiv er at jo eldre hun ble jo mer bevisst ble hun på hva hun fant seg i eller ikke. Hun tar fortsatt fort til tårene hvis jeg må være kvass men sånn er det jo bare. Vil ikke oppdra hun til å tåle mer/takle hard tilsnakk på en annen måte,det er en del av den hun er.

 

Utfallet av hennes personlighet er at hun har mange venner. Fordi hun er trofast og lojal. Hun har gode venner fordi de kan stole og regne med henne.Hun er omsorgsfull,glad og deler med alle.Og hun har venner som stiller opp for henne.

 

Tiden vil vise hva som er posetivt og negativt for henne som person. Men som mamme synes jeg du skulle la hun være den hun er og heller hjelpe henne og reflektere over de problemstillingene som kommer opp,altså lærer henne til å takle sin personlighet. Det klarer du fint! Du virker veldig klok at omsorgsfull så hun har heldig som har en veileder som deg Lykke til!

[Anonym bruker]

HI

 

Hei og takk for dine tanker rundt temaet. Ja, jeg ønsker at hun forstår at hun er slik hun er og det på godt og vondt. Det er virkelig en god og snill jente som ofte vil det beste for andre og det gjør vondt når jeg ser hvordan de andre jentene på skolen utnytter det og uttrykker at de synes hun gråter mye/er pysete. Jeg ser også at de andre mødrene stirrer og lurer, for en personlighet som kan virke altfor sårbar ikke alltid er "akseptert" i samfunnet.

 

Jeg får fortsette og hjelpe henne som best jeg kan og stole på at jeg klarer det bra.

 

Takk for gode, støttende ord. Satt pris på det:)