Gå til innhold

Hvorfor er det ikke "lov" å ha et barn som er tidlig utviklet?


Anbefalte innlegg

Jeg spurte i en tråd lenger ned om dere mener min datter er tidlig ute med ting. Flere svarte konstruktivt på mitt spørsmål, mens andre kom med sure oppgulp. Ser også at det har kommet andre sarkastiske tråder om dette.

 

Da min datter kunne bokstavene i en alder av 2, ble jeg møtt med nærmest hånlatter fra flere, om jeg forsiktig fortalte om dette. Eller jeg fikk høre at det var aaaalt for tidlig å lære henne bokstavene.

 

Men jeg mener at om min datter er tidlig for sin alder ja da skal hun selvsagt bli stimulert på dette, om hun selv viser interesse for det. Jeg mener at om man har et barn som lærer tidlig, så er det viktig at barnehage og skole tilrettelegger for dette, på linje med at et barn som sliter, skal ha tilrettelagt opplegg.

 

Jeg er imidlertid skeptisk til å ta opp at hun er tidlig ute på enkelte områder med eksempelvis barnehage, pga fordommene jeg blir møtt med på området. Men dersom hennes utvikling fortsetter, kommer jeg til å stå på for at hun får de utfordringer som hun trenger, for hennes skyld.

 

Synd at det ikke skal være mer rom for også det som ikke nødvendigvis er A4, både her på Dib og ute i samfunnet.

 

 

Fortsetter under...

Man skal ikke skille seg ut. Det er ikke lov å være bedre enn andre. Man skalikke være flink og er man så uheldig at man skiller seg litt ut, at man er god og flink så skal man iallfall ikke snakke høyt om det til andre!

Det er en grunn til at elever som er flinke på skolen ofte blir mobbet, blir kalt strebere og gullunger. Å være flinkere enn de andre er ikke lov. Dessverre.

 

Så kjekt at hun ønsker å lære slike ting, det er bare å stå på og ikke gi deg, for hvis du gjør det kan skole fort bli kjedelig for henne, når hun kan det de andre må lære der. Ikke hør på de som er misunnelig på hva ditt barn kan, som ikke deres kan! :)

Det der er veldig merkelig ja. Janteloven de luxe.

 

Akkurat som noen barn trenger tilpasset opplæring fordi de utvikles litt senere, er det helt normalt at noen barn utvikles raskere også. Kan ikke se at det skal være noe mer merkelig!

 

Men nå er antakelig dette forumet veldig ekstremt da, i å rakke ned på andre. Så akkurat her burde man i tankene at uansett hva man skriver skal man hvertfall ikke forvente støtte. Aldri! Dette forumet er ikke representativt for resten av befolkningen heldigvis :) Her er personene mye, mye dummere enn i virkeligheten. Dvs, disse folka lever jo rundt der ute de også, men da er de så godt spredt at man slipper å støte på dem så altfor ofte ;)

Nå svarte ikke jeg deg i den andre tråden, men jeg synes det er litt for mye "barnet mitt er såååå tidlig utviklet" snakk etter min smak;p

 

SELVFØLGELIG er noen barn tidligere ute med ting enn andre! Det er jo derfor det heter gjennomsnitt osv, osv. Det hadde vært ytterst merkelig hvis alle barn gikk den samme dagen de fylte ett år, eller sa mamma og pappa for første gang da de var 9 mnd.

 

Jeg har selv ei datter (7 år gammel) som var ekstremt tidlig ute med å snakke/forstå, diskutere, hadde finmotoriske bevegelser osv. HUn snakket helt rent fra første stund. Derimot slapp hun seg ikke før hun var 13 mnd gammel, og var ikke akkurat tidligst ute i "klassen" med det grovmotoriske. Det være seg å hoppe, klatre, gå i ulendt terreng osv. Kle av/på seg derimot var hun raskt ute med å mestre.

 

Sønnen vår (3,5 år) snakker enda ikke helt rent, men han har vært klatremus fra han var liten baby. Han sprang rundt i stua da han var 9 mnd gammel, klatret i alt han så og hoppet ned igjen, reiste seg opp og sprang videre.

 

Det ER helt vanlig at barna våre er tidlig ute på ett eller annet felt, og alle som jobber i barnehagen (i gode barnehager i det minste) vet akkurat hva din sønn/datter er flink til/ikke fullt så flink til. Hva som bør stimuleres fordi han/hun er ekstremt interessert, og hva som bør trenes på fordi han/hun IKKE er like interessert;)

 

Når foreldre tar utgangspunkt i at barnet kommer til å være ekstremt mye lenger frem enn de andre barna om 3, 4 eller 5 år også, så synes jeg det blir litt for mye av det gode. Det er nemlig slett ikke sikkert at den gode starten til barnet kommer til å resultere i at han/hun lærer seg alt annet like raskt.

 

Skjønner virkelig ikke hvorfor dette er så viktig, med mindre man tror noe er galt med barnet da selvfølgelig. DET må virkelig tas på alvor, og ordnes opp i snarest:)

 

Og hvis barnet faktisk ikke blir stimulert i barnehagen/på skolen kan man også spørre andre hva som bør gjøres. Skolene i dag er flinke til å se elever med ulike behov, og i trinnet til datteren min har de nå begynt å få nivåtilpassede norsk- og mattelekser + undervisning.

Jeg kommer selv fra en flink familie, men falt likevel for fristelsen til å svare humoristisk på innlegget ditt siden jeg så at du fikk mange nyttige svar.

 

Lurer likevel på hvorfor du spør om hun er tidlig ute med ting, når du tydeligvis vet om det fra før.

Annonse

 

Fordi det er så mange surmaga kjerringer her inne. Tror ikke de innser det selv.

 

Forøvrig synes nok de fleste foreldre at nettopp deres barn er over gjennomsnittet flink. Uansett er det moro å se hva de får til og hvor fort de lærer :)

 

 

Mr. Perfect

JEG mener at hun er tidlig ute, men ikke nødvendigvis uvanlig tidlig ute. Jeg mener ikke at hun er en ny Einstein. Samtidig som man har en oppfatning selv, trenger ikke denne stemme med virkeligheten. Og andre kan ha en annen oppfatning.

 

Men det jeg håpet på var kanskje konstruktive tilbakemeldninger, men burde nok skjønt at det også ville komme enkelte svar preget av "hvem tror du at du er" holdning.

 

Men fikk også mange fine svar også for all del, både som mente hun var tidlig ute og der man mente at hun var helt innen normalen :)

 

Hi

Jeg synes det er så bra at du som mor er obs på dette ift din datter!!! :)

 

Jeg er en av de som var tidlig ute med de meste, både faglig og motorisk, men hverken foreldre eller skole fulgte det opp. Dette medførte at da jeg var ferdig med ungdomsskolen var jeg forferdelig lei, og valgte minste motstands vei videre, ønsket bare å bli ferdig med videregående og få en jobb så raskt som mulig - av ingen annen grunn at jeg var lei av å kjede meg 6-8 timer pr dag! Da jeg på barneskolen etter et par uker på ferie hadde regnet ut hele årets pensum i matte fikk jeg kjeft, bøkene ble dradd inn og jeg måtte sitte å gjøre alt i samme tempo som alle andre. Slikt stimulerer IKKE til ønske eller vilje til læring etter skolens modell. Jeg håper og tror ikke det er slik nå!

Jeg jobbet ikke med skole i det hele tatt gjennom barne og ungdomsskolen, men hadde likevel beste karakterer på ungdomsskolen, gjorde kun innleveringer. På videregående leste jeg maks et par timer før en prøve og gikk også der ut med høyeste snitt i klassen. Jeg fikk aldri nok stimuli ift min lærekapasitet. Dvs én lærerinne på videregående i ett fag ga meg utfordringer i faget utenom skolen.

Dette medførte at da jeg mange år senere likevel bestemte meg for å studere fikk jeg omtrent sjokk - jeg var faktisk nødt til å jobbe for å tilegne meg kunnskap! Riktignok på langt nær så mye som andre, men for meg likevel et sjokk. Jeg måtte jobbe masse for å innarbeide studievaner som for andre var en selvfølge siden de var vant med dette fra hele skoletiden.

 

Dette høres sikkert provoserende ut for noen, men jeg mener det er et samfunnsproblem, fordi vi ikke utnytter de ressursene som enkeltpersoner har. Vi trenger alle typer i samfunnet, også de superflinke - og hvorfor skal vi miste mange av disse fordi de ikke gis nok utfordringer i skolesystemet?

Hadde de områdene hvor jeg hadde min interesse og spesielle evner blitt stimulert og oppmuntret i skoletiden hadde jeg nok i dag hatt en høyere universitetsutdannelse i realfag og trolig jobbet med forskning. Men den interessen ble effektivt endelig tatt livet av på ungdomsskolen.

 

Jeg endte med å ta et par utdannelser etter hvert og har i dag en jobb som jeg trives i og som sådan er viktig for mange. Men det er en jobb som mange kan gjøre. Mine opprinnelige evner lå innen felt Norge har altfor få personer med høyere utdanning i i dag.

 

Janteloven må ikke få stoppe foreldre med ekstra begavede barn til å kjempe for sine barns rettigheter. Disse barna trenger ekstra utfordringer for ikke å bli skoleleie og for at de ikke skal miste lysten til å lære!

 

Jeg mener det er uvitenhet som gjør at barnehager og skoler ikke følger opp disse barna - og ikke minst at samfunnet fremdeles er altfor mye styrt av janteloven. Disse barna er jo ofte lite brysomme for lærerne, de gjør det godt selv om de aldri trenger hjelp, eller aldri gjør noe på skolen. Hvis de da ikke begynner å utagere pga kjedsommelighet...

 

Det at man har bestemte evner betyr ikke at man er "bedre" som menneske enn andre som ikke har disse evnene - det betyr bare at de har kapasitet til å lære og gjøre en del ting som samfunnet trenger og langt fra alle kan gjøre. Heldigvis er vi forskjellige!

 

Så, HI, fortsett å følge opp din datter i barnehage og skole hvis hun fortsetter å vise at hun har spesielle evner eller ligger foran sine jevnaldrende. Finn balansen mellom å gi utfordringer og ikke kreve for mye :)

Et svar til ettertanke 2320

 

Synes det er leit å høre at du ikke fikk den oppfølging som du hadde krav på. Jeg har hørt flere historier som din, der begavede barn rett og slett har blitt skoletapere. Men jeg håper inderlig at pedagoger i dag er flinkere til å fange opp både de barna som er begavede og de som trenger tilrettelagt undervisning eksempelvis pga lese- og skrivevansker.

 

Som du også oppfordrer til, håper og tror jeg at jeg vil finne balanse mellom stimuli og det å ikke ikke kreve for mye. Nå vet jeg ikke om min datter er såkalt "begavet", men tidlig ute på enkelte områder, det er hun nok. Dette kan jeg da også lese ut av en link som en annen Dibber la ut som svar til meg i den andre tråden. Denne omhandler kjennetegn på et begavet barn. Det at hun er en racer på noen felt i dag, vil imidlertid godt mulig jevne seg ut med årene.

 

Hi :)

Det er jo noe av det som er så spennende også - at man ikke vet hvordan fremtiden blir :) Ting endrer seg hele tiden.

 

Jeg fikk alle mine tenner to år før min jevnaldrende bestevenninne i barndommen - men jeg har jo ikke bedre eller dårligere tenner av den grunn, til slutt så jevnet det seg ut også ;))

 

Men det er viktig at man tar vare på mulighetene slik at personer (eller samfunnet) unødvendig går glipp av gode ressurser. Like viktig er det selvfølgelig at man gir gode tilbud til de som sliter. Men det burde ikke være noen motsetning mellom de to.

 

Mens jeg var klassens "ener" i alle år hadde min beste venninne (hun med tennene ;)) spesialundervisning i flere fag. Men jeg så aldri på henne som en sinke eller som dum av den grunn!! Undervisningen var bare ikke lagt opp på en sånn måte at det fungerte for henne, og hun gikk faktisk lei pga for mye oppfølging som fikk henne til å føle seg dum! Når hun senere kunne velge selv tok hun høyere utdanning med godt resultat.

 

Heldigvis virker det som om det du sier, HI, at pedagogene er mer oppmerksom på disse "problemstillingene" i dag enn tidligere. Det viktigste man kan gjøre som foreldre er vel å støtte barna uansett :)

Jeg har tre barn.

Yngste gutten på snart 2 er veldig inntressert i bokstaver og tall, og alle mulige duppeditter.

Om han forsetter med dette regner jeg ikke med at dette blir fulgt opp i bhg.

Kommunen får til en viss grad fulgt opp de som har behov og ligger etter, noe jeg mener er mer viktig.

Feilen her ligger i økonomi, som vanlig.

Min eldste sønn ligger etter og får hjelp av spes.ped, PPT you name it.

 

Han trenger veldig den hjelpen, og så lenge det er ikke er nok penger mener jeg at det er viktigst å hjelpe han først.

Slik at hans hverdag fungerer godt. Er siste året i bhg.

 

Jenta mi er mer midt på, så du kan si at jeg har alle tre varianter.

Annonse

Jeg vet ikke, jeg synes selv det er gøy når barn lærer seg ting.

Noen unger tar ting fort!

 

Jenta her er også tre år, og hun kan ikke like mye som din.

Hun teller til 20, vi har ikke prøvd å lære henne alfabetet, hun tegner like bra med venstre som med høyre, hun klatrer der hun kan klatre, hun er veldig opptatt av trist, lei seg, glad, sint, redd osv (uttrykk på meg og faren, folk på TV osv)

Hun har et merkelig behov for å gjøre oss glade, og kommer titt og ofte med "kake" til oss, kaffe, brødskive med brunost (mitt favorittpålegg), melk, middag, skoene våre hvis hun oppdager at jeg eller faren skal ut og gå, kobbelet til bikkja osv.

 

Vi har ingen å sammenligne med, med når hun begynte i barnehagen fikk vi vite at hun var veldig sosial, veldig trygg på seg selv og har usedvanlig god kontroll på armer, ben og kroppen generelt. Hun var plutselig på toppen av klatrestativet som fire-åringene i den barnehagen vanligvis slet med å komme seg opp.

 

Ikke bry deg om de som tviler på deg. Du kjenner jo datteren din best, og hva skulle du egentlig få ut av å lyge på henne masse egenskaper? :P

 

Til en hvis grad er jeg enig med deg at også de som er langt fremme burde få mer oppfølging, men som en over meg her sier må man prioritere og da er det viktigere at de aller svakeste får mer oppfølging.

 

Ellers så synes jeg ikke det er viktigere å kunne bokstaver enn å kunne dele feks når de er tre... vi lærer alle i forskjellig tempo og har ulike interesser, men at datteren din kan tenke så systematisk og logisk vil jo gjøre det enklere for henne på skolen :-)

Jeg føler du bommer litt på hva som er imponerende, det med å kunne bokstaver, og tall, sanger etc. er ikke en veldig god indikasjon på å være tidlig ute.

 

Det å legge sammen, og trekke fra er abstrakt tenkning, og er en slik indikasjon, men det er ikke veldig langt fremme å begynne forståelsen på dette når barnet er tre.

 

Det å tilegne seg kunnskap er en ting, det å sette den i system er en annen ting, og det å bruke kunnskapen, er indikasjoner på å være tidlig ute.

 

Det å lære opprams når man er liten er måten man lærer på, det er viktig at det blir gjort, nå begynner jenta di å regne litt, å sette ting i system etc. det er bra i forhold til utviklingen, det er neste stadie som blir mer tydelig.

 

Det er supert, og det er supert at hun har ivrige foreldre, som stimulerer og lærer og bruker tid. Det kommer hun til å ha god nytte av resten av livet, og det er absolut bra for videre læring.

 

Hun er flink jetna di, hun kan mye, gled deg over det.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...