Jeg er så glad jeg aldri skal bli bundet opp av småbarnsperioden IGJEN.

[Anonym bruker]

Kjenner jeg ler litt innvendig over mine uvitende venner som synes livet som kun to voksne er komplisert. De aner ikke hva som venter når du velger å få barn.

 

Jeg elsker barna mine over alt, men jeg føler meg som i et fengsel. Har en mann som jobber mye, så i tillegg til full jobb, har jeg minst 50 % av all fritid alene bare pga jobb. Så har han selvfølgelig et sosialt liv utenom, så sjelden vi har mer enn to kvelder hjemme i løpet av uka.

 

Og vet dere hva?

 

Jeg er så glad at barna blir eldre og mer selvstendige. Jeg skal følge de opp på alt de trenger fremover, men fy fader, det er så deilig å ikke være nybakt mor med brystbetennelse, alene med to unge og nesten 40 i feber, uten noen å spørre om hjelp til avlastning.

 

 

[Anonym bruker]

Amen søster!

[Anonym bruker]

Trist å lese at du føler deg somi fengsel:(

 

Jeg er 100% alene med barn og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ALDRI har følt meg som i fengsel, fastlåst eller innesperret. Jeg oppdaget fort at barn er mobile og at det er utrolig mye morsomt og sosialt man kan gjøre med babyer og små barn. Det er en reise uten sidestykke:-)

[Anonym bruker]

Jeg er veldig enig.

 

Jeg er veldig glad i barna mine, men er velidg glad for at de blir større.

 

Jeg fikk barn 28 og 30 år gammel, mens mine venner (på samme alder, 33 år) har ikke begynt enda eller har så vidt begynt.

Jeg er glad jeg har fått de barna jeg ville ha og at jeg er så ferdig : )

 

[Anonym bruker]

Haha, jeg må innrømme at jeg er enig i mye du skriver.... det er fantastisk når barna er over den verste "småbarnsperioden". Det er da man kan begynne å nyte både dem og livet.

 

Hilsen meg som er smelt på tjukka igjen, og vet akkurat hva jeg har i vente;)

[Anonym bruker]

Jeg må forresten få si at jeg av og til føler meg spist levende. Jeg elsker barna mine, men av og til føles det som om de spiser meg levende. Jeg legger så mye energi i å få dem gjennom livet med passe mengder erfaringer, passe mengder frihet og passe mengder mamma og pappa - jeg håper så indelig det blir flotte selvstendige voksne av dem. Men av og til gleder jeg meg til de er selvstendige voksne. Bare for å ha sagt det før DU, HI, blir spist levende av damene her inne!

[Anonym bruker]

Tja.. jeg skulle vel tatt en del brystbetennelser eller ti mot det jeg nå står oppe i med min tenåring.....

 

Men jeg forstår hva du sier om å være ferdig med småbarn

[Anonym bruker]

TAKK:-) Tror du forstår akkurat hva jeg mener med innlegget mitt.

 

Hilsen HI

[Anonym bruker]

Hehe, ventet bare på denne. Neida, det er ikke trist, jeg er bare ingen supermamma. Beklager omverden, jeg liker å ha et liv utenom også. Selv om dette er det viktigste og beste som har skjedd i mitt liv, er jeg ikke laget for å være det 100 % av tiden min. Jeg trenger å puste litt alene også. Så ræva mor er jeg, desverre. Og når jeg ikke får den muligheten, føler jeg meg smågal.

[Anonym bruker]

Jeg også fryder med over at minsten er 3,5 år og stadig mer selvstendig. Han kan finne på å sove til kl 0900 en søndagsmorgen, det går an å gå turer med han som også jeg osm voksen får et treningsutbytte av, han går på do selv , han er en fantastisk samtalepartner og vi kan filosofere rundt mye rart etc etc.

 

Jeg selger unna baby og barneutstyr etterhvert, og føler mer og mer frihet for hver ting som forsvinner ut døra.

Babytiden er koselig, men det er også godt når den er over !

 

Folk spør om ikke vi skal ha en til, og om vi ikke skal prøve å få en jente. Men NEI. Vi er veldig fornøyde med de to gutta våre, og lar det bli med det.

 

Små, søte kjoler kan jeg kjøpe om jeg blir bestemor til ei jente en gang i fremtiden :-)