Har begynt å handle inn til neste baby, men jeg er singel og har ingen umiddelbare planer om ny baby

[Anonym bruker]

Er alenemamma og har en gutt på 2 år.

 

Er forferdelig babysyk, det er nesten alt jeg tenker på!

 

Hadde jeg hatt et godt forhold nå, så hadde jeg vært gravid, men jeg er jo singel. Drømmer om ny kjæreste, flytte sammen, lage barn, være gravid, få mange unger osv. DAGDRØMMING! Heeele dagen tenker jeg på dette når jeg ikke har annet å gjøre (bare skal slappe av). Drømmer om et liv som ikke er likt det jeg har nå.

 

Jeg har også begynt å handle inn diverse babyklær, både gutt og jente, men mest nøytralt. Har kjøpt en superfin stelleveske, en babygym som var veldig nedsatt i pris og sengesett i nydelig rosa. Har et helt klesskap stappfullt av babyklær jeg har kjøpt eller tatt vare på. Holder på å bli helt tussete

 

Og så har jeg ingen kjæreste Er langtidssykemeldt også, så får ikke så mye sosial omgang at jeg møter nye menn. Føler meg VELDIG ensom, har knapt noe å finne på. Nå på en lørdagskveld så føler jeg meg ekstra ensom, skulle likt å sitte i noens armkrok.

 

 

[Anonym bruker]

Har du ikke skevet om dette før? Eller fins det flere gærne verpesjuke kvinnfolk her inne??

[Anonym bruker]

Det du må ta tak i er at du er ensom, og i en utilfredsstillende livssituasjon.

 

Babyhandlingen kan kanskje være en måte du forsøker å fylle et tomrom på?

 

Hilsen ei som også sitter alene hjemme en lørdagskveld, du er ikke alene

[Anonym bruker]

HI her.

 

Ja er enig i det, kan være en måte å fylle et tomrom på. Vil jo så gjerne ha det sånn som det Burde ha vært. Ville jo aldri bli alenemor.

 

Drømmer som sagt om å finne en kjæreste, men det er ikke gjort på null-komma-niks. Er misunnelig på min søster som var alenemamma, men som fant seg en rik mann (Ja, jeg lever ganske "enkelt", unner meg ingenting pga laber økonomi). De har bygget hus og hytte sammen, har fått to barn sammen. Hun har alt jeg ønsker meg.

 

Får helt fnatt av å se lykkelige familier når jeg triller ensom på senteret.

[Anonym bruker]

Det skjønner jeg godt. Alle føler på ensomhet innimellom, på ulike måter, og det er ingen tvil om at det er en vond følelse.

 

Kjærester finner man ikke å null komma niks nei, i alle fall kommer de ikke på bestilling. Men om du har noen form for delt omsorg med barnets far (?) må du bruke denne tiden litt strategisk.

 

Delta på turer regi av Turistforeningen? Be venner arrangere middagsselskaper hvor de inviterer kjekke, single venner? Sørge for å komme i prat med alle kanskje-alenepappaer i barnets barnehage? Jeg vet ikke hva som passer for deg, men hvis du klarer å fylle tiden med noe du finner meningsfylt så blir det veldig mye lettere å være deg og leve livet ditt frem til en ny partner kanskje dukker opp.

 

Det er ikke sikkert at søsteren din har alt hun ønsker seg, selv om alt ser rosenrødt ut utenfra...

Ikke glem at du har et barn som elsker deg høyere enn himmelen heller... DU HAR noe som er absolutt alt enkelte jenter på dette forumet kunne ønske seg ut av livet.

[Anonym bruker]

Altså, sånn verpesjuke vises laaaang vei, så om du er interessert i å få napp hos en mann, bør du gjøre hva du kan for å kamuflere det.

Og det skapet med babytøy bør låses !

 

Lurer også på om en langtidssykemeldt alenemor ikke har andre ting å bruke pengene sine på , enn babyutstyr til en baby som ikke engang er under planlegging...

[Anonym bruker]

Uff da, bare hold eggstokkene dine i sjakk når du treffer en mann da, ellers vil du garantert skremme han bort!

[Anonym bruker]

Patetisk