Har du noen gang opplevd dårlig behandling av kolleger/sjefer?

[Anonym bruker]

Tenker på forbigåelser, baksnakking, utskvising, personangrep osv osv.

Vil gjerne høre om det.

[Anonym bruker]

Ja, da jeg ble gravid. Sjefen la om driften, for å få skviset med ut.

[Anonym bruker]

En venninne av meg ble sagt opp mens hun var i fødselsperm. Vikaren ble plutselig ansatt i hennes faste stilling og min venninne sto uten jobb. Ikke hadde hun fått beskjed om dette heller. Hun fikk høre om det via venner og da hun ringte sjefen sa han at det var best for dem at vikaren fikk den faste jobben til min venninne og at hun kunne heller finne seg annet arbeid etter permisjonen.

Hun tok det videre og gikk til sak. Endte opp med en erstatning på 250 000,-

[Anonym bruker]

Ble skjelt ut daglig av sjefen - helst foran kunder:)

(Jobbet i cafè/bar). Ikke bare meg, heldigvis - han skjelte ut samtlige.

Beskyldte meg for tyveri - (som jeg heldigvis ble renvasket for) - og nektet oss å organisere oss.

 

Fikk sparken da han oppdaget jeg hadde vært på hemmelige møter med LO for å prøve å organisere oss. En jeg jobbet med som angav meg. (Skulle tro vi befant oss i krigsperioden;)

 

Syke tilstander - men lite jobb i området og jeg studerte samtidig, så vi måtte godta det meste:)

[Anonym bruker]

Hadde en sjef som konstant baksnakket meg og en del av de andre ansatte. Jeg ble nektet butikksjef stillingen selvom jeg jeg i prinsippet var butikksjef for to av butikkene og økte omsetningen med henholdsvis 30 og 50% på få måneder. jeg gobbet opp mot 50 timer i uka også. Jeg fikk ikke lønn som butikksjef, men det gjorde to av de ansatte som var "under meg" og som jobbet under 50 % stilling. Dette kom frem senere. Jeg fikk heller ikke dobbelt timesbonus som jeg hadde krav på (fikk også vite dette senere).

 

Dette var en franchise butikk, og jeg hadde sjefene fra England i ryggen hele veien, men fordi jeg etterhvert følte at alt styret og maset på jobben gikk ut over livskvaliteten min lot jeg til slutt alt ligge og sa opp jobben. Jeg hadde kontakt med et par av de ansatte i etterkant og fikk vite at salget igjen sank, den ene butikken ble faktisk lagt ned fordi omsetningen gikk til helvete!

 

En av butikksjefene i en av de andre butikkene startet sin egen lignende forretning og tilbød meg butikksjefstillingen, og det var en drøm og bli verdsatt for den gode jobben jeg gjorde!

[Anonym bruker]

Ja, dessverre. Og klarte aldri å forsvare meg ordentlig for jeg var usikker om det var de eller jeg som hadde rett.

 

Det var snakk om mobbing, hilste kun på den andre ansatte om morgenen, kritiserte jobben jeg gjorde i stedet for å hjelpe meg videre osv.

 

Ledelsen var med på det og jeg ble sykemeldt. Så var jeg tilbake etter tre måneder, vi gikk fra to ansatte til fire og jeg klarte å få skvisa ut min tidligere sjef med hjelp fra en av de nyansatte. Ledelsen fikk plutselig øynene opp for at problemet ikke lå hos meg men hos sjefen min og hun forsvant etter en stund.

 

Klarte aldri å komme meg noe sted i den jobben pga jeg visste at ledelsen hadde vært med på mobbingen av meg, selv om de plutselig snudde om. Fikk aldri noen unnskyldning fra noen og følte meg aldri verdsatt.

 

Sluttet etter noen år og fikk min søte lille hevn før jeg sluttet. Dumt, men nødvendig for meg...hehe.

 

Ingen skal utsettes for noe slikt, og jeg kommer til å lære ungene mine at om behandlingen man får føles feil så skal det mye til for at det er begrunnet.

[Anonym bruker]

Huff, høres ikke gøy ut. Flere?

 

HI

[*Tootikki*]

Dette er ikke stort,men i fjor begynte jeg i en ny jobb i en butikk. Har aldri jobbet i en butikk før, så hadde mye å lære. Gjennom hele opplærings perioden var sjefen veldig frekk med "dette-burde-du-kunne-holdning". Sjefen var veldig utålmodig og sa at han ville ha en ansatt som kunne tenke selv. Men når vi prøvde å tenke selv og gjøre ting på våres måte, så var det aldri bra nok, for måten han gjorde ting på var bedre.

 

Han sa også hver dag: bare spør eller ring hvis det er noe, eller hvis det er noe dere lurer på. Så det gjorde vi, og ble skjelt ut etter noter fordi vi spurte om noe eller ringte han når vi jobbet alene. Har aldri opplevd å være borti en så utålmodig mann før.

 

Etter par mnd sluttet jeg, for jeg klarte rett og slett ikke å jobbe sammen med en sånn person.

[Anonym bruker]

På forrige jobben var det så mye surr og dritt. Var du en som ikke smisket, ble du glemt, eller oversett. Den som ropte høyest ble mest lagt merke til. Det var mye intern konkurranse og mye baksnakking og drittslenging. (Så ille at det var ofte at en av de store tøffe gutta satt på doen å grein.)

 

Jeg og 3andre ble lovet den samme stillingen, en stilling som kun en kunne ha. Jeg fikk opplæring først, men siden jeg skulle ut i perm, så måtte jeg lære opp en ny en. Plutselig så tok ei annen en over den stillingen, uten at hun første var informert eller enig. Hun hadde skreket seg til jobben.

 

Bedriften gikk konkurs mens jeg var i permisjon, Fikk jeg telefon fra sjefen? Neida, jeg fikk vite det på facebook. Ringte etter en stund til gamlesjefen for å be om attest og referanse, det kunne jeg bare glemme for han ville ikke ha noe med den bedriften å gjøre lengre. Litt kjipt å ikke ha noen papierer på at du gjorde en jobb der, og at de gikk konkurs.

 

De har surret det til økonomisk, glemt å sende trekk og lønnsoppgaver, så fikk skattesmell pga de. De har startet ny bedrift, men er vist like ille der, glad jeg ikke er med videre.

[Anonym bruker]

Jepp, ble frosset ut av en kollega da jeg ble gravid sist... hun taklet det ikke så bra fordi mannen hennes ikke vil ha flere barn (han er mye eldre og har voksne barn, hun har ingen). Det var faktisk ekstremt tøft i et lite fagmiljø for en som var ganske dårlig og hormonell den gangen... sjefen tok heller ikke tak i det, og endte med at jeg ble fullt sykemeldt tidligere enn jeg ellers ville blitt.