Har barna deres et godt forhold til sin farmor og farfar?

[Anonym bruker]

De har like godt forhold til de som til mine foreldre. Men så slipper jeg dem til også, på lik linje med mine egne foreldre. Hjelper nok på at jeg har et godt forhold til svigerforeldrene mine. jeg anser min svigermor for å være som en venninne, ikke type venninne jeg vil dele "alt" med, men vi har mye til felles og trivest godt i lag.

[Anonym bruker]

Ja, det har hun. Mine svigerforeldre er flotte mennesker, som tar seg godt av alle barnebarna sine. Vi er hos dem jevnlig, og de stiller gjerne opp som barnevakt.

 

Men det blir likevel naturlig til at mine foreldre ser jentungen mest, og at de er mest barnevakt, men det er av den enkle grunn at de bor i gangavstand herfra og at de begge er pensjonister, mens svigers bor litt lenger unna, samtidig som svigermor jobber enda. Dessuten har mine foreldre kun et barnebarn, mens svigers har 7.

[Anonym bruker]

Mitt barn har truffet farfar 2-3 ganger på 5 år. Han bor noen timer unna men kommer aldri på besøk. Er han i samme by så bruker han alikevel ikke energi på å gi beskjed og spørre om å møte barnebarnet.

Farmor bor i samme by. Kommer aldri på besøk å ringer aldri. I begynnelsen tok jeg kontakt med henne men når hun aldri var interessert så ga jeg rett og slett opp!

[Anonym bruker]

Vi bor 2-300 meter unna svigers, og vil nesten si at datteren vår har et bedre forhold til dem enn til min mamma og pappa(de er ikke sammen). De har bedre tid, svigerfar er pensjonist og svigermor jobber lite, men min mor jobber 100%, så jeg spør heller svigers om barnevakt enn mamma. Pappa, altså morfar, snakker vi med 3-4 ganger i året, og i år glemte de bursdagen hennes, og har ikke engang kommet med gave, selv om det er over en måned siden hun hadde bursdag.. Sånn blir det når han lar sin nye kone favorisere sine egne barn og barnebarn..

[TPK]

Vi treffer alle besteforeldrene ca 1 gang i uken. Jeg drar sjelden til svigers uten mannen, men det er nok mest fordi han som oftest har mulighet til å bli med når vi blir invitert. (Han ser nok oftere mine foreldre uten meg enn jeg ser hans!) Vi prøver å fordele barnevakt"byrden" likt mellom begge besteforeldre-parene, og også at vi er ca like mye hos begge to. Alle bor i samme by, ca 15 min unna.

[Anonym bruker]

Svigermor er en hyggelig dame, men har jevnt over lite tid til barnebarna. Du ser det også når hun er sammen med dem, at hun ikke engasjerer seg så mye. Sier ja, selv om hun ikke forstår hva de sier. Og andre sånne småting.

 

Når mannen min er borte på jobb (4-6 uker i gangen), stikker hun som regel innom en gang i løpet av den perioden. Spør jeg om barnevakt (maks 5-6 ganger i året), stiller hun som regel.

 

Så jeg tenker at hun velger det litt selv. Klart at det er enklere for meg å ty til mine foreldre, som ofte tilbyr seg å passe barna. De ringer også for å høre hvordan det går, om jeg og ungene har hanglet eller vært syke. Min mor er helt fantastisk med barna, og har hatt så mye moro med dem opp gjennom årene.

 

Svigermor skulle gjerne fått sett dem mer, om hun hadde hatt plass til det i livet sitt.

[Anonym bruker]

De få gangene jeg bruker barnevakt er det min mor som blir spurt. Aldri min far, aldri min manns foreldre. De synes barna våre er slitsomme fordi de liker å leke og vil helst ikke være barnevakt. Men når svigers er her har de et greit forhold til barna, men de vil ikke hjem til farmor og farfar.

 

Har et særkullsbarn som har farmor boende langt unna og er på helgbesøk /ukebesøkhos barnets far. Kjempestas når hun kommer og da blir det litt ekstra samvær hos pappaen eller farmor henter barnet hos meg og tar det med på noe.

 

Hennes farfar er også alkis (som hun som skrev over her et sted)

[Anonym bruker]

Eldstemann har ikke veldig godt forhold til sine besteforeldre på farssiden. Han ser dem innimellom men trives ikke særlig der. Far og jeg gikk fra hverandre da poden var 2... Litt turbulent kan du si så vært vanskelig å holde kontakt med den siden av familien hans

 

Snuppa mi derimot har veldig godt forhold til sin farmor og farfar! De er helt topp og vi passer på å holde mer eller mindre like mye kontakt med dem som med mine foreldre. Mannen min er også flink til å ta dem med til sine foreldre på kvelder og dager han og de har fri, så jeg får hvile litt ekstra eller litt alenetid med skolegutten min.

 

Sønnen min er skikkelig mormor og morfar-gutt, mens dattera mi er skikkelig farmor og farfar-jente

[Anonym bruker]

Dattera mi har et bedre forhold til sin farmor enn sin mormor og morfar. Farmor elsker henne så høyt at det er en fryd å se på forholdet dem imellom og hun spør ofte om å få ha henne. Hun har vært en stor del av livet hennes siden hun ble født. Jeg er ikke sammen med pappaen hennes lenger, men jeg og pappaen har et godt forhold og det har jeg også med jenta mi sin farmor. Jeg inviterer ofte farmora hit til oss og vi finner på ting sammen med jenta vår også. Jeg elsker farmora til jenta mi!!! Hun er den mammaen jeg ikke hadde.

[Anonym bruker]

Min sønn har et utrolig bra forhold med sine jeg spør dem gjerne om barnevakt. og de spør gjerne om å få låne han litt også=))

 

Det er jo bare å spørre!