Har barna deres et godt forhold til sin farmor og farfar?

[Anonym bruker]

Bruker dere mammar å ta barna med til farmor og farfar? Blir de spurt om å være barnevakter, på lik linje som mormor og morfar?

 

Min bror fikk sitt første barn i mai, og mamma har knapt sett sitt barnabarn. Min svigerinne bruker all sin tid med sin familie, noe som jo også er forstålig. Min bror jobber mye, og har dermed mindre muligheter til å ta seg turer hjem til vår mamma.

 

Men så begynte jag da å tenke. Jeg har FIRE gutter, og vil jo bare bli farmor. Huff, jeg ønsker jo MASSE tid med mine barnebarn.

 

Er det bare min svigerinne som er vanskelig, eller det bare slik.

 

Har ikke noe å sammeligne med, da min svigermor bor langt unna, og er heller ikke i stand til å passe barna våre.

[Anonym bruker]

barna mine har et supert forhold til sin farmor og farfar.

Jeg kan ta med ungene til dem uten mannen, og de kommer til meg når mannen er borte. De er min familie også nå, så alt trenger ikke gå gjennom han.

[Anonym bruker]

Farmor her er min ekssvigermor. Hun bor langt borte, men er på helgebesøk her en del ganger hvert år. Og da bor hun hos oss Vi er perlevenner, vi Så jeg gleder meg til besøkene, sikkert like mye som barna gjør.

 

Farfar er alkis, og ikke med i bildet.

 

Men barna mine har nok den tetteste kontakten med min mor og far, og det kommer av at vi bor på samme sted. Da er det lettere. Hadde farmor bodd her, så hadde den samme tette kontakten vært der også

[Anonym bruker]

Ja, dattera vår har et godt forhold til alle besteforeldrene sine. Jeg spør nok mine foreldre mer, men det har like mye med at svigers er mer opptatte av seg og fortsatt i jobb, mens mine foreldre er pensjonister og mer fleksible. Og ja, jeg drar hjem til dem selv om mannen ikke er med også.

[Anonym bruker]

Jeg tar sjeldent med barna til svigermor eller svigerfar alene, men det er fordi vi er hos dem forholdsvis ofte sammen hele familien. Men hvis samboeren min skal noe og vi er bedt til en av dem, tar jeg dem selvfølgelig med alene. Mine foreldre ser vi noe sjeldnere, men det er fordi de bor litt lengre unna.

 

Barnevakt har vi veldig sjeldent, men vi forsøker å fordele det rettferdig mellom mine foreldre, svigermor og svigerfar. Nå når vi har fått to og yngste er bare 1år, er det lettere å spørre mine foreldre eller svigerfar og samboeren enn svigermor som er alene, men det er fordi jeg vet at svigermor ikke så lett takler to når den ene er såpass liten. når de blir eldre kommer hun også til å bli spurt om å ha begge.

[Anonym bruker]

Våre barn er mest hos farmor og farfar, hver uke

[Anonym bruker]

Her er alle besteforeldrene likestilt i så måte. Vi "bruker" besteforeldrene litt forskjellig. De som bor nærmest til småtterier og de som bor litt lengre unna om det er litt over tid.

 

Vi har hele tiden besøkt dem/hatt besøk sånn ca ukentlig ifht alle sammen.

[Anonym bruker]

Farfar og farmor bor langt unna så de ser dem ikke så ofte. Men det må sies at det alltid er vi som reiser til dem. De tar sjelden/aldri initiativ til å reise til oss.

 

Så det er lett for deg å skylde på din svigerinne, men har ikke farfar og farmor et ansvar selv her?

[Anonym bruker]

Nei, dessverre. Barnet er 2 år og har aldri truffet farfar. Hun har truffet farmor en gang. Jeg er alenemor - og de bor langt unna. Jeg har lyst de skal treffes oftere, men det er ikke opp til meg:)

[Anonym bruker]

Har virkelig prøvd å innkludere barnets farmor og farfar, men de viser liten - eller ingen interresse, så har egentlig bare gitt opp.

 

 

[Anonym bruker]

Jo, såklart har mamma også et ansvar her. Men hun kjører ikke bil, og her vi bor er det ikke spesielt mye kollektivt. Men såklart hun har også et ansvar.

 

HI

[Anonym bruker]

Farfar og farmor er skilt. Farfar bor på en annen kant av landet enn oss. Vi treffer han flere ganger i året. Han har feiret hver jul sammen med oss etter vi fikk barn. (Eldste barnet er 5år). I tillegg kommer han på besøk omtrent 3 ganger ellers i året. Da er han mellom 3 og 14 dager på besøk. I tillegg har vi reist på ferie sammen. Dette gjør at ungene har et godt forhold til han. Når han er sammen med ungene er han oppriktig intr i å være sammen med barnebarna.

Farmor derimot bor noen timers kjøring fra oss og hun er på overnatting omtrent en natt i året. Hittil i år har hun vært på dagstur 3 ganger.... Vi har tilbragt flere helger/langhelger hos henne. Barna er ikke opptatt av henne i det hele tatt. De merker nok at hun ikke syns det er så spennende med barnebarn... Når vi er hos henne er hun opptatt av mye annet, f.eks støvsuging. Vi har en gang dratt på ferie med henne, men det gjør vi aldri igjen. Vi var en uke på samme sted og hun hadde ikke tid å tilbringe tid med oss.. Det er trist at det er sånn. Det er veldig sårt for mannen min at hun er sånn. Heldigvis så er faren hans så engasjert at det hjelper på.

Nå er vi så lei av at farmoren skuffer oss, så nå har vi gitt henne opp. Vi reiser ikke til henne. Vi har slutta invitere henne til oss - hun kommer jo ikke uansett. Så nå er det opp til henne om hun skal bli kjent med barnebarna.

[Anonym bruker]

Hvorfor legger du skylden på svigerinnen din? Er det ikke først og fremst din brors ansvar at barna hans får god kontakt med besteforeldrene?

I disse dager hvor begge foreldrene jobber, så er det litt mye forlangt at bare mammaen skal ta ansvar for at BEGGE besteforeldreparene får god kontakt med barnebarna.

 

Det har alltid forundret meg hvordan det alltid er svigerDATTER sin skyld hvis farmor ikke ser barna nok.

Min mor ville aldri lagt skylda på min mann hvis de aldri fikk besøk.

 

Du får oppdra sønnene dine til å ta vare på familien sin, så skal du se det går fint.

[Anonym bruker]

Vel, man har jo uansett ansvar for at ungene har et godt forhold til alle besteforeldre det er mulig å ha et forhold til:) Dette ansvaret har begge foreldrene. Jeg tar for eks like mye ansvar for at ungene skal få sett svigers som mannen. Jeg foreslår at de kan ta en tur til dem, men kan også stikke innom en tur. Jeg KUNNE hatt et anstrengt forhold til dem. De er veldig ulike mine egne foreldre, og de har en del andre verdier som jeg ikke er enig med dem i. Men vi har funnet ut av det, og jeg tar altså min del av ansvaret for å ikke dyrke konflikter og uenigheter - OG at ungene får ha ff og fm i livene sine. De elsker dem, så det ville vært dumt å ikke holde fast ved det.

[Anonym bruker]

Vi spør sjelden om barnevakt, men av og til trenger vi noen i bakhånd, og da er det ubetinget min mor som blir spurt. Svigermor er uønsket i dette hjem. Men min mann tar med seg minstemann til de selv. Av de eldste, så går ene på besøk dit selv, av og til, mens den andre sjelden og aldri går dit.

 

Vet ikke hvorfor eldste ikke går dit, men har kanskje noe med at min mor faktisk har stilt opp og hatt med seg ungene våre på masse turer og overnattinger opp gjennom årene...

[Anonym bruker]

Mine x-svigerforeldre bor 25 mil unna, mens min mor jobber i bhg der barna går (og gikk). Sier seg selv at jeg bruker mine foreldre, hehehe... Men jeg har et kjempegodt forhold til min x-svigermor (de er skilt, men hun og hennes nye mann er kjempekoslige!), og jeg ringer gjerne til henne enda jeg. Var faktisk på ferie hos henne i fjor vinter, selv om jeg da hadde ny kjæreste. Passer på at barna ringer henne, sender tegninger til henne osv. Svigerfar bor på nabogården deres, men jeg er ikke like close med ham:p

 

Nå i sept. er jeg invitert på hotellweekend hos mannen til x-svigermor, så da skal vi tilbringe hele helgen sammen, både jeg, x'en og barna =)

(litt rart kanskje, men det funker for oss)

[Anonym bruker]

Barna mine har aldri møtt sin farmor og farfar..

[Anonym bruker]

Ikke i det hele tatt, de døde før barna ble født:(

[Anonym bruker]

Nå bor mine svigers langt unna, så de kan ikke passe barnet på samme måte som min mamma kan, har han heller ikke på overnatting hos svigers uten at vi er der..Men han har allikavel et bedre forhold til de, enn til min mamma. Vi lar de ha han, og holde på med han så mye de vil når vi er der.

 

Tror nok det bare er din svigerinne som er slik, og kanskje en bror som er tøffel...

[Anonym bruker]

Vårt barn HATER farfaren sin. hun er 1,5 år og har aldri likt han, hvilket jeg egentlig kan forstå. Hun går ikke inn i et rom han er i, snur i døra og protesterer. Sin farmor derimot, som vi ser et par ganger i året, er hun veldig glad i:)

 

Likevel ser vi de så sjelden at de er så godt som ikke-eksisterende i livet hennes... Ikke opp til oss. Det er farmor og farfar selv som har bestemt det.

[Anonym bruker]

Åja, absolutt!

 

Svigermor er mye mer sammen med ungene enn mamma, hun ringer og spør etter dem om hun føler det har gått for mange dager uten livstegn.

 

Både 7 og 10 åringen kan telefonnummeret hennes utenat og ringer stadig til henne for å fortelle noen e.l. 4-åringen vil også gjerne prate med henne på telefonen, og hun bor bare 10 minutters GANGE unne og de ser henne flere ganger i uka

 

Hun er helt umettelig på barnebarna og vil gjerne se de flere ganger i uka, de forguder henne alle sammen. 7-åringen min har fri fra sfo hver fredag, for da går han til henne etter skolen, det er ukens høydepunkt for de begge to, de gleder seg like mye.

 

Jeg er ikke noe flink til å gå på besøk til henne, men hun er flink til å komme hit, flink til å spørre etter ungene, tilbyr seg å ha de med på ting osv.

 

Hun er på mange måter en spesiell dame, men som bestemor er hun super, en virkelig drømmebestemor. Hun kan sitte i timesvis og se på at de leker på lekeplassen, hun baker med dem, tar de med på ting og er sammen med dem 100% på deres premisser. Hun imponerer meg virkelig.

 

Så det at du blir farmor og ikke mormor er ikke noe hinder for godt forhold til barnebarna altså! Kanskje du ser mindre til de enn mormoren første leveåret om mammaen drar mye på besøk til mormor i permisjonen sin, men etterhvert jevner dette seg ut. Det er mye du kan gjøre selv for å få et godt forhold til både svigerdatter og barnebarn, det går nok helt fint skal du se.

[Anonym bruker]

Barna har ett nesten likt forhold til farmor og farfar som mormor og morfar. De er ganske ulike av seg, så de har ett ulikt forhold. Ungene har oftere kontakt med farmor og farfar enn mormor og morfar. Men de er lenger av gangen hos mormor og morfar enn farmor og farfar.

 

De bor alle like langt unna oss, 40min kjøring.

[Anonym bruker]

Heldige du, kan ikke forvente noen sånt av min hjemmeværende svigermor jeg nei. Så full SFO på sønnen vår når den tid kommer. Min mor jobber enda 100%. Selv om hun er uønsket her, så vil jo barna treffe henne, mer og mindre... Men deler av dette bunner også i at de andre barnebarna hennes er mer verdt for henne enn våre...

[Anonym bruker]

Ja, sønnnen vår har et kjempebra forhold til farmor og farfar, møter de hver uke. Mine foreldre bor en annen kant av landet, så her må vi faktisk jobbe for at han får et godt forhold til mormor og morfar.

[Anonym bruker]

Ja det var mitt poeng, at det er begges ansvar, ikke bare svigerdatter sitt.

Jeg antar da at din mann tar like mye ansvar for at barna deres ser dine foreldre?