Har jeg "lov" å være en smule skuffet?

[Anonym bruker]

Min venninne og hennes mann har vært arbeidsledige et års tid begge to og jeg har hørt på mye klaging fra henne denne tiden. Vi har begge to barn. Jeg er alene, men jobber og tjener greit så har det greit nok.

Vi har begge en av hvert kjønn og hennes barn er begge året yngre enn mine. I vår fant jeg frem masse klær jeg tenkte selge. Var reimadresser, både park og vinterdresser, regntøy, kavat og viking sko og masse annet kvalitetstøy.

 

Hun kom på besøk mens jeg drev på og begynte jo klage igjen. Så endte med at jeg ga henne alt. Hun spurte om hun jeg skulle ha noe for det men jeg sa at de heller kunne kjøpe barna mine presanger når de dro til kr.sand i sommer. Begge mine elsker Sabeltann, men vi skal ikke reise før neste år. Dette lovte hun.

 

For å si det sånn; barna fikk ingen gaver. Og nå har de lagt ut dresser og slikt for salg på facebook. At de selger det er EN ting men at de "glemte" gavene syns jeg var fryktelig dårlig gjort:(

 

Og ja, jeg vet jeg er dum:)

[Anonym bruker]

Jeg ville gitt beskjed om jeg var deg.

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Hadde glatt kommentert: " Du, de klærne var ment til ungen dine og ikke for at du skal selge dem videre! ps. venter fortsatt på sommer-gaven som takk for klærne du FIKK av oss"

[Anonym bruker]

Klærne hun selger er vårdress og noe høstsko hun fikk til gutten sin. Han har vokst mye i sommer så er nesten like stor som min som er året eldre. Så det er nok for smått. jeg har tidligere gitt klær til flyktningehjelpen så hadde heller sett av klærne kom dit enn at hun skla tjene på det.

 

Gavene spurte barna selv etter når vi møttes etter ferien deres. Hun sa til dem når hun fikk klærne at de skullle kjøpe noe kult til dem. Skuffelsen var stor for å si det mildt. Unnskyldningen til barna var at de hadde glemt det, til meg var det at de ikke hadde råd.

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Om det er såpass lenge siden og klærne ikke passer ungene hennes lengre så hadde jeg ikke sagt noe.

Og barna har sikkert glemt av det med gaven nå (om ikke dere da har mint dem på det).

 

Ble mest irritert over at hun skulle selge klær hun har fått, men siden hun har brukt dem og de ikke passer lengre så kan hun gjøre hva hun vil med dem. Da hadde jeg ikke navnt noe og heller latt være å gi henne flere arveklær.

[Anonym bruker]

Dårlig gjort av venninen, men jeg tror ikke du kan gjøre så mye med det. Jeg hadde i hvert fall ikke gikk henne klær en gang til.

[Anonym bruker]

Si til henne at du vil ha klærne tilbake når hun er ferdig med dem. Det er IKKE rett at hun skal tjene penger på disse klærne. Makan til frekkhet. Kunne ikke falt meg inn å solgt videre noe jeg hadde fått/lånt hos andre, da må man i alle fall spørre om vedkommende ønsker dem tilbake først! Kjenner jeg blir sint på dine vegne.

 

Nei, si du vil ha tilbake klærne etter endt bruk. Så selger du det som fremdeles er brukbart, så kan barna dine få med seg pengene som lommepenger når dere skal til dyreparken.

[Anonym bruker]

Barna har nok "glemt" det, men vi kom alle på det igår ettermiddag når vi var der på besøk og de viste bilder. Og barna hennes kom med sverd, diamanter osv som de hadde kjøpt seg. Selvfølgelig kom mine barn på det da. De er jo tross alt bare 4 og 5 år.

 

De får nok ingen klær en annen gang.

[Anonym bruker]

Å herregud, eier hun ikke skamvett??? Nei fy fader, sånt ser jeg på som rett og slett snylting, hadde det vært meg hadde jeg heller gitt de tilbake til deg og takket for lånet, om noen har rett til å tjene penger på klærne så er det jo du!! Så hadde de kanskje ikke råd til å kjøpe gaver når de først var der, men klærne kunne hun latt deg selge.

[Anonym bruker]

Gavene sa jeg ifra om 3 mnd før de dro, og de skulle jo tross alt være som en betaling for klærne. I mine lyne blir det det samme som å ikke betale for klærne når jeg har krevd betaling.

 

Jeg hadde jo ikke reagert på at hun solgte klærne om hun hadde kjøpt de gavene, altså betalt for klærne hun overtok:)

[Anonym bruker]

frekt ja!

Da skal du bare spørre om Dine barn får pengene når klærne er solgt!!

Kjenner jeg blir irritert på dine vegne...

[Anonym bruker]

Når du først har gitt bort ting så synes jeg ikke du har noe med hva hun gjør videre med dem. At hun ikke kjøpte gaver som avtalt har vel med at de faktisk ikke har råd. Jeg synes faktisk du virker litt furten. Du har bedre råd, hev deg over det!

[Anonym bruker]

I realiteten ga jeg det jo ikke bort. Når hun spurte om hun skulle betale noe sa jeg at hun kunnne kjøpe gaver istedet. Hadde du ment det samme om jeg hadde krevd penger og hun ikke betalte? Hadde det også vært greit? Hvor går grensen for hva som er greit og ikke greit?

 

Har heller ikke bedre råd. De er 2 stk og er begynt i bra jobber i ettertid, og var i jobb mens de var på ferie.

[Anonym bruker]

Så ufint av deg 19:25. HI virker da ikke furten, men litt skuffet og det skjønner jeg godt.

Og ofte handler det ikke om hvor god råd en har men hvordan en prioriterer. Om en syter over dyre klær drar en ikke til dyreparken.

[Anonym bruker]

Vært i en lignende situasjon selv. Jeg sa ingenting, men gud så forbannet jeg egentlig var.

Men nå har jeg lært. Skal aldri skje en gang til. Så den som tapte mest på det i det lange løp var venninnen min.

[Anonym bruker]

Du kan kjøpe gaver til barna dine, og gi dem til venninnen din med beskjed om at det kan være gavene fra dem til barna.

 

Og fortelle henne at en venninne/kollega/slektning trenger klær til sitt barn og at du har lovt å få igjen det hun har som hun ikke bruker lenger slik at noen andre kan nyte godt av det.

 

Ærlig talt, når man har fått arveklær bør det være ganske klart for alle at man ikke selger dem på nettet. Gi dem heller videre til noen nye som trenger det! Man skal da ikke tjene penger på alt heller, dårlig råd eller ei.

[Anonym bruker]

Takk, det var et godt råd 19:58. De er fadder til eldstemann og han ble jo ærlig tatt en smule skuffet. Blir nok å gjøre det.

 

Og siden hun heller ikke har betalt for klærne skal jeg jammen følge råd nr 2 av deg også og si andre skal ha dem.