Innlegg uten spesielle ting. Fordi jeg kjeder meg og undrer meg over livet mitt, og siden jeg får være anonym her så skriver jeg bare ned tankene mine akkurat nå.

[Anonym bruker]

Hadde jeg vært smartere i min ungdomstid, så ville jeg ha blitt journalist eller forfatter. Angret skikkelig for at jeg ikke fulgte drømmen min,men at jeg hørte på rådgiveren min istedenfor fra ungdomsskole. Mmmm, men når jeg tenker etter så har hun kanskje rett i det likevel. At jeg var dum....

Nå i dag, jobber jeg som resepsjonist (vikarjobb), men har utdanning bak meg, (frisør og sekretær). Ikke noe å skryte av kanskje, men er stolt for det. Hadde jeg ikke tatt frisørutdanning, så hadde jeg vært den stille og sjenerte dama på gata i dag som ikke tør å si et ord eller den dama som ikke forstår seg på skriving, lover og regler.

Men til poenget, jeg ble ikke det jeg drømte om og blir, men jobber fortsatt med det. Har fortsatt lyst til å bli forfatter, men aner ikke hva jeg skal skrive om. Føler at "alle" tema er brukt opp. Kan jo kanskje begynne å blogge, men hva skal jeg blogger om? Om det å være ung og dum i ungdomstiden? Eller om det å være alenemor. Hvordan man skal få endene til å møtes.

Tenker også på om jeg hadde klart og fulgt drømmen min, så hadde jeg kanskje ikke blitt mor i dag. Og heller vært den personen som bare var fokusert på karriere og bare tenker på meg selv. Men jeg skal dra tilibake til hjemstedet mitt snart og henter noen dagbøker som jeg har skrevet da jeg var liten. Kanskje jeg da kan finne noe inspirasjon da?

(Får håpe at de fortsatt er der. Det er jo tross alt ca 20 år siden)

[Anonym bruker]

I stedet for å se på det alle andre har skrevet, trenger mange forfattere å isolere seg fullstendig mens de skriver på ei ny bok. Type isolere seg på et halvmørkt, uinnredet loft...

men som mor har du ganske sikkert reduserte muligheter til å gjøre dette. I det minste slipper du at andre kaller deg gammel mor, og du slipper å lure på om du noensinne kommer til å få barn.