Hvorfor tror "alle" barnløse eller de med barn også for den saksskyld

[Anonym bruker]

at "alle" barn er like?

 

Kjenner at jeg blir irritert.

Hadde besøk av ei venninne i går som kommenterte sønnen min på 3 år. Hun lurte på hvorfor han er så umulig og respektløs overfor meg som er hans mor og henne.

Hun fortalte at hun kjenner et par som har ei datter på samme alder. Jenta var veldig snill. Gjorde som foreldrene sier og det fantes ikke noe trass i jenta. Jeg prøvde å forklare henne at det er ingen barn som er like. Noen er vanskeligere enn andre, men da sa hun bare at det er mulig at jeg er en dårlig mor. At jeg skjemmer han bort osv. Jeg skjemmer han ikke bort, men han for jo masse kjærlighet av meg og han er ikke så umulig som hun skal ha det til. Han er en helt vanlig 3 åring.

 

Uff, vet ikke helt hvorfor jeg skriver her. Er bare lei meg, og føler meg som verdens dårligste mor. Jeg vet jo selv at jeg ikke er en dårlig mor, men ei heller perfekt.

[Anonym bruker]

Eh, for ei rar venninne du har. Har hun barn selv?

Alle barn er forskjellige og de aller fleste barn har sine trassøyeblikk. Sønnen min på 3,5 år er som oftest veldig snill, han hører etter hva vi sier og leker pent. Men (!!!!) av og til trasser han til de grader. Vil heller si det er unormalt med en 3 åring som aldri trasser!

[Anonym bruker]

En så enkel sjel, som sier til meg at jeg er en dårlig mor pga. en trassig 3-åring, hadde ikke vært min venninne.

Hvis man ikke forstår noe så elementært som at barn er forskjellige, da er man for dum til å omgås meg og mine barn.

[Anonym bruker]

Barn er forskjellige ja, men utenforstående skjønner veldig ofte hvorfor frekke eller ufordraglige unger oppfører seg slik de gjør. Selv om foreldrene tror de gjør ting riktig og elsker ungene sine ser man veldig ofte sammenhengen.

[Anonym bruker]

1054

 

Mener du at jeg har gjort masse feil i forhold til barnet mitt?

 

Da ønsker jeg et "oppskrift" av deg hvordan jeg kan være en perfekt mor med en perfekt sønn

 

Hilsen HI

[Anonym bruker]

Enig med 10:54

[Anonym bruker]

Jeg har ikke svart deg tidligere, bare så det er sagt.

vi har også en 3,5 årig gutt som kan være ganske umulig, særlig sammen med oss foreldre.

Jeg tror nok at vi kunne vært mer konsekvente, og strenge på grenser her i huset.

Vi har ikke vært så opptatte av dette, og det er mulig at det er dette venninnen din "ser" hos deg. Det er alltid lett å mene mye om andres måte å gjøre ting på, men kanskje også lettere å se ting objektivt.

 

Men hvis gutten din er trygg og velfungerende så er vel det det viktigste tenker jeg:-)

[Anonym bruker]

Jeg kjenner hverken deg eller din sønn. Derfor vet jeg ikke hverken hva du har gjort, hva faren har gjort eller hvordan noen av dere oppfører dere. Selfølgelig finnes det ikke et kort svar på ditt spørsmål som gjelder for alle, men om jeg var din veninne regner jeg med at jeg hadde sett ganske mye av hvor problemet lå. Spør veninnen din. hun ser det nok, selv om du ikke gjør det selv.

[Anonym bruker]

Aiai, farlig holdning, det der..! "Jeg ser det utenfra, derfor vet jeg best", liksom?

Forresten er det en like farlig og steil holdning som "Jeg kjenner mitt barn best, derfor vet jeg best."

 

Slapp litt mer av, det går nok fint så lenge du er lydhør overfor andre, stoler på deg selv og gjør så godt du kan.

[Anonym bruker]

Hva er greia med at "unger som trasser har dårlige foreldre".

Det er helt naturlig at unger trasser. Det er en del av deres utvikling, og de vokser på trassinga. De utforsker seg selv og sin rolle.

[Anonym bruker]

Veldig lite intelligente mennesker sier det er noe galt med foreldrene pga trassige unger.

[Anonym bruker]

Åjsann, litt av en venninne da;)

Syns du skal fortelle henne at barn som "utagerer" hjemme er trygge barn. Jeg jobber som tilsynsfører og et av tegnene på at noe er galt i et hjem er at barna sitter pyntelig og oppfører seg eksemplarisk. Et barn som tør være seg selv hjemme har fått en god og trygg oppvekst.

 

Og bare så det er sagt, dette var ingen hint om at det var noe feil i det andre hjemmet. Barn er forskjellige; som oss voksne. Det er jo din venninne et godt eksempel på. Svært få voksne har så lite utviklet sosiale antenner at de skyter ut slike ting.

[Anonym bruker]

Min gutt er trygg og velfungerende. De i barnehagen sier at de ikke har hatt noen problemer med han utenom det vanlige.

 

Han er ikke perfekt og det er ikke jeg heller. Hadde jeg vært en super mamma, så tror jeg ikke det hadde vært noe bra for sønnen min heller. Jeg tror det er bra for barna og vokser opp med en mor/far som kan feile og samtidig lærer av sine feil, men jeg ble bare lei meg over uttalelsen til min venninne. Han får jo konsekvenser når han gjør ting som er gal, så i bunn og grunn så driter jeg egentlig i hva hun mener.

Tusen takk for svar alle sammen. Hadde ikke regnet med å få noe svar i det hele tatt. Har ihvertfall ikke fått noe særlig respons over innleggene min.

Hilsen HI

[Anonym bruker]

Vanlig trass er det ikke noe galt med, men når unger fortsetter å være frekke mot foreldrene og andre voksne ol så skyldes det veldig ofte foeldrene. Tenk selv på de "problembarna" du kjenner. Ser du ikke ofte hvor det kommer fra?

[Anonym bruker]

barn er forskjellige. lik som vi voksne er forskjellige.

 

 

[Anonym bruker]

Alle sammen er vi like, vi er forskjellige )

[Anonym bruker]

Jeg må si, at når barn svarer voksne frekt, har dette med oppdragelse å gjøre.

Har en venninne selv, der sønnen nærmest slenger døren i trynet på deg når du er på besøk. Jeg ser jo svært godt at han ikke får tilsnakk eller noen form for konsekvens.

Har imidlertid aldri sagt dette til venninnen min.

[Anonym bruker]

Det er nok slik, tror jeg, at utenforstående, om de har barn eller ikke, ser ting på en litt annen måte en foreldrene selv gjør.

Selv er jeg veldig obs på ting jeg gjør feil, men som i "kampens hete" blir glemt. Så vet jeg i ettertid at det burde jeg ikke har gjort. Selvfølgelig gjelder ikke dette alt/alltid. Jeg gjør helt sikkert mye feil ifølge andre sine "målinger"

En venninne av meg har en sønn som er like gammel som snuppa. Han har blitt veldig vanskelig det siste året. Jeg "ser" hva de gjør "feil" utfra egne erfaringer og all literatur jeg har lest om emnet. Jeg har snakket med henne om det. Ikke at jeg vet best, men hva som kanskje kan hjelpe. Bla får han masse tomme trusler. "Hvis du ikke gjør det, så skjer det.." men som aldri blir gjennomført. Både hun og mannen gjør dette, men mest mannen. Men de er verdens beste foreldre etter mitt syn. Gutten får masse tid og kjærlighet, og han får være med på mye - om det er matlaging i skogen, eller på gårdsbesøk osv.

Moren jobber i tillegg bare halv stilling, så han har korte dager i barnehagen også.

 

Synes ikke du skal være lei deg, du er den beste moren sønnen din kan få :-) Ingen foreldre er perfekt, uten at de nødvendigvis er dårlig foreldre av den grunn. Og trassen kommer i mange forskjellige varianter.

 

:-)