Trassig 4åring!!!!

[Anonym bruker]

Jenta vår på 4,5år er helt vannvittig trassig for tiden!!! Når noe ikke går som ho har tengt er det skriking med en gang!!! Alt er galt fra klær til hvor ho skal spise til om vi skal bade eller dusje etc.... Har vært sånn noen mnd nå. Lår ho få viljen sin av og til så ho kan føle at ho også har noe ho skulle sagt. Er jo bra de har egne meninger, men blir litt for mye av det gode til tider.. Ble verken bedre eller værre da ho fikk ei lillesøster for 1mnd siden.

 

Men jeg trenger råd til hvordan vi skal få tilbake den blide jenta vår!!! Prøver å være rolig å forklare hvorfor ting er som det er, men ender stort sett med kjefting og det vil jeg jo egentlig ikke..

[Giss]

Jeg har ikke noe superbra svar, men her i huset merker jeg, at det blir bedre om dagen er forutsigbar.

F eks kan det være lurt å si ved frokostbordet at i dag er det pappa som henter i barnehagen, og så skal vi ha fiskekaker til middag. Eller i helgen f eks at i dag kan du leke frem til lunsj men etterpå skal vi kjøre til byen og handle mat.Og så ved lunsjen f eks at når vi har handlet skal vi rett hjem for vi skal lage hjemmelaget pizza til middagen. Osv.

Jeg forsøker å være et skritt foran hennes planer så hun alltid vet hva hun må forholde seg til. Men det er ikke enkelt. Og i blandt kan det bli krise likevel....

[Bad habits har tre små]

Tror det er mange som kjenner seg igjen (meg selv inkludert). Jeg tenker at disse periodene kommer i større eller mindre grad, uansett. Som voksne kan vi forberede oss en del, men ikke på alt. Det som er aller viktigst er at barnet skal komme ut av alle situasjoner med verdigheten i behold. Uansett hvor heftige trassanfallene er, og uansett hvor oppjaget du som forelder blir. Barnet skal ikke bli nedverdighet. Du som voksen skal ikke ramle ned på barnets nivå. Hold deg til saken, selv om barnet hyler ut i frustrasjon at "jeg er ikke glad i deg" " du er slem" o.l. Ikke la barnet flytte fokus, konsentrer deg om å løse den oppgaven som i utgangspunktet fikk barnet til å miste besinnelsen.

 

Dersom det er vanskelig å nå igjennom til barnet, så gå vekk. Ofte kan tilstedeværelsen av en voksen gjøre sitt til at barnets frustrasjon øker. Da er det like greit å gå unna;-)

 

Jeg synes også at forberedelser er viktig. Å være i forkant, minne på og om, gjøre avtaler etc.

[lille sprelle]

Er enig med bad habits...

 

Vi snakker også litt med barnet om hva hun kan bestemme og hva hun ikke kan bestemme. Vi finner ut hva det er hun bestemmer og hva det er vi voksne bestemmer i fellesskap på en måte. Det tror jeg har hjulpet til at hun forstår dette.

 

Jeg tar også barnet opp og trøster henne når slikt skjer. Hun vil jo ikke være sånn og så snakker vi litt om hva det var som gjorde det slik og hvorfor og minner om hvem som bestemmer hva. Av og til har jeg jo også bommet litt, og da sier jeg unnskyld for det. Det er viktig at vi voksne også evner å si unnskyld når vi har bommet.

 

Jeg "klikket" på barnet mitt en gang i sommer og skjelte henne ut. Tok meg en luftepause og så snakket jeg med henne etterpå. Da jeg fikk vite grunnen til at hun hadde gjort som hun hadde gjort, holdt jeg på å begynne å le. Det var jo utrolig kreativt forsøk på å løse et problem, selv om det kostet meg et par timers rydding og jeg var sliten. Vi sa ihvertfall unnskyld til hverandre og begge var inneforstått med hva vi hadde bommet på.

[rosa76]

Kjenner meg godt igjen i dette:-) Datteren vår har vært skikkelig trassen i over TO ÅR!!!

 

Vi er konsekvente-konsekvente-konsekvente og er også i forkant som skrevet over. Hun vil bestemme hvordan hun kler seg og det var i starten et mareritt hver morgen. Kan ikke gå uten sokker i skoene på vinteren f.eks.

Nå legger vi frem klær hver kveld slika t dette er klart om morgenen. Hun får være med og bestemme genser, skjørt, kjole, men vi bestemmer om det er klær etter vær.

Lar henne delta i planlegging av handling. Type middag, pålegg osv slik at hun føler hun får delta med egne meninger.

Allikevel kan vi ha feider hvor det ender opp med at hun river ned og ut alt på rommet sitt. Tømmer skuffer, skap, ja ALT på golvet. Pga små detaljer..hvor vi foreldre bare er konsekvente...

Jeg har lært meg å slutte å diskutere med henne. Hun har godt av regler og har å forholde seg til de.

 

[Mamma i vinden]

Vår jente blir snart fire og er også veldig trassig, selv om det begynner å slippe taket litt.

Jeg har lært meg til et lite knep som funker bra. Hos oss ble det veldig mye trusler av typen: Viss du ikke spiser nå, så kan vi ikke...osv.. Men nå sier vi istedet: Etter at du har spist opp maten din, kan vi... Når du har tatt på deg sokkene selv, så skal du og mor... Det er så enkelt og så utrolig virkningsfullt!

Og så hjelper det selvfølgelig å puste to ganger og prøve å være positiv og tolmodig, men det er jammen ikke alltid så enkelt!

[Anonym bruker]

Pjokken vår på 3 1/2 er akkurat likedan!! Bare den minste, lille motstand- så skulle man tro verden raser sammen! Prøver å være to skritt foran og forberede så godt jeg kan på hva som skal skje i dag..Men hjelper ikke alltid.

 

Nå er det verste at bhg prøver å hinte om henvisning til PPT for atferden hans, som ikke er unormal i mine øyne! De legger det fram som at hele dagen er det noe som gjør at han enten braser ut i gråt, blir sinna osvosv..Gurimalla- what to do?? Jeg har foreslått at de prøver å gjøre avtaler med han, og konsentrerer seg først om samlingsstunda, slik at den skal gå "knirkefritt" uten hyling og utbrudd..Samt at jeg gjør samme avtale med ham hjemme om dagens samlingsstund før vi drar i bhg..

 

Men de kan da ikke være seriøse, henvise til PPT for det (som jeg mener) er trass?? Er da ikke noen som sier at trassalderen er ferdig når de har blitt 3 år vel??