hører plutselig til her jeg også..

[SiljeEjlis]

Jeg er 20 år gammel og allerede passer jeg inn på dette forumet, fått høre at det er helt normalt å miste, men likevel så blir jeg jo gal av dette..

Jeg lurer virkelig på hvordan jeg skal komme over det her, altså fordi angsten for å ikke være istand til å få barn tar helt over.. Hva gjør dere andre for å beholde hodet nogelunde kaldt?

[Erle79]

Hei, kjære deg. Velkommen i klubben...

 

Det er helt vanlig å gjennomgå en ufrivillig abort, men det er faktisk ikke vanlig å miste tre ganger på rad. Hvis noen sier det til deg, så vet de ikke hva de snakker om. Bare 1 % av alle gravide opplever tre eller flere ufrivillige aborter på rad.

 

Jeg har kommet i mål med prosjektet mitt. Etter tre aborter på rad fødte jeg en frisk og fin jente i fjor sommer. Og du har helt rett, det tar helt over når det står på. De tre årene vi forsøkte å få barn var helt absurd. Livet sto liksom på vent, og alt som betydde noe var å få et barn. Personlig føler jeg at den eneste måten å komme virkelig over det, var å forsøke på ny, og å komme i mål - ved å få et barn.

 

Mens det sto på som værst forsøkte jeg å fokusere på noe annet enn å bli gravid. Trening, en fin ferie, frisørturer, osv. Rett og slett ting som gjorde at jeg hadde noe å glede meg til, noe som gjorde meg glad, og noe som jeg mestret. Det var liksom motsatt av svangerskapene, som jeg ikke kunne kontrollere og mestre i det hele tatt.

 

Hva er historien din - hvor mange ganger har du vært gravid, og når i svangerskapene har du mistet?

[Barbarella og froskebarna]

Hei, så trist at du hører til her...

Enig med Erle i at man absolutt ikke kan si at habituell abort er vanlig..

Håper du får en god utredning nå og skikkelig oppfølging neste gang du blir gravid! Bare å spørre her om du lurer på noe.

[SiljeEjlis]

Historien min er at jeg og samboeren ble gravide i november i fjor, i uke 9 mista jeg, så ble jeg gravid nå i juni og mista, da var jeg ikke så langt på vei, bare 4-5 uker, denne gangen var jeg også bare noen få uker på vei, slik at det vel egentlig heter forsinket mens? litt usikker på hva de kallr det, men det er ikke mensen jeg har nå for å si det sånn.. Har ingen barn fra før av, men jeg har en teori om at det er min usunne livstil (klarer ikke helt å slutte med røyken og er overvektig) så jeg håper at om jeg går ned ca 10 kilo så vil det hjelpe. Prøvd å snakke med legevakta på kvelden sist men fikk beskjed om at det ikke var noe de kunne gjøre uansett. Men legen min er helt udugelig for å si det mildt når det kommer til "kvinneproblemer" men veldig god ellers. Men jeg tror nok røyk, overvekt og det faktumet at jeg har vært veldig stressa/sliten og hatt mye å gjøre på jobb som gjør det, men om det skjer igjen så går jeg nok til legen for utredning, men på GU fikk jeg beskjed om at alt er i orden med meg, eggledere, egg og livmor er helt i orden, men vil nok dra til utredning om det ikke skjer så mye innen november, da er det ett år siden første gang. ..

 

Skal prøve å kose meg med bryllups planlegging, men jaggu ikke lett det heller midt oppi alt blodet (jeg skjønner IKKE hvordan jeg kan blå noe så sinnsykt så tidlig)

[lioness*]

Kan ikke annet enn å skrive under på det Erle sier, at livet bare blir stående på vent mens man holder på med prøving på denne måten. Det er veldig tøft! Og at du "bare" er 20 år har virkelig ingenting med saken å gjøre. Det eneste er jo at du har en kjempefordel som ikke har ventet for lenge med å starte opp! Det er muligens hakket verre for de som er helt på tampen av sin fertile "karriere".

 

Jeg synes du skal fortelle legen at du vil henvises til gynekolog eller fertilitetsavdeling på sykehuset dersom du bor i nærheten av denne typen ekspertise. Både RIksen og Ullevål gjør dette feks. Utredningen tar lang tid og du har ingenting å tape på å komme igang

 

Selv om alt ser ok ut innvendig på UL er det mange potensiell årsaker til gjentatte aborter, og de fleste må man finne ut av på andre måter.

 

Det er heller ingen kjente sammenhenger mellom overvekt og habituell abort så jeg synes det er veldig viktig at du ikke klandrer deg selv! Og heller ikke stress og krevende jobbhverdag.

 

Men du: røyking er ikke bra da....