Gå til innhold

Jeg angrer på navnet til min 1 1/2 åring. Bytte nå, eller er det for sent?


Anbefalte innlegg

Vi valgte et veldig spesielt navn til sønnen vår. Selv syns vi navnet er veldig fint, men jeg kjenner at jeg gruer meg mer og mer til å si hva han heter når folk spør. De skjønner som regel ikke navnet på første forsøk, og jeg syns det virker som om folk generelt ikke synes det er noe fint. Vi må forklare og si om igjen, stave osv. Jeg får en klump i magen hver gang noen spør hva han heter. Gutten er nydelig og fantastisk, og jeg skulle ønske jeg kunne være stolt av alle deler ved han. Dette tærer mer og mer på meg, og jeg tenker på den dagen han blir stor nok til å skulle fortelle sitt eget navn og få samme reaksjoner.

 

Er det for sent å bytte navn nå, syns dere? Noen som har byttet navn på sine små i denne alderen? Tenker jo også på at han vet godt hva han heter selv, og at vi synes han er en **** nå etter så lang tid. Og hva med reaksjonen fra folk når man bytter navn så sent? Blir det teit?

 

Samboeren min har ikke lyst til å bytte navn, men han forstår bekymringene mine rundt dette. Hvis jeg virkelig ønsker det så kanskje jeg kunne fått han mer på gli.

 

Noen tanker?

Fortsetter under...

Det kommer litt an på hvor spesielt dette navnet er altså..Det er ganske drastisk å bytte navn på en 1 og et halvtåring. Navnet er jo en del av identiteten hans nå. Er det helt umulig for deg å slå deg til ro med navnet?

Det er da ikke få foreldre som bruker kjælenavn på barna sine, så jeg syns egentlig ikke det skulle være verre å bytte navn på barnet. Det vil jo være litt flaut overfor omgivelsene, men HI synes tydeligvis allerede det er flaut.

Annonse

Jeg ville beholdt navnet. Snart er navnet kjent i nærmiljøet. Og ingen barn vil synst navnet er merkelig. De er jo vokst opp sammen med navnet.

Så når barnet ditt vokser opp og setter sine større spor i barnehage, idrettslag, skole, venner, naboer osv så er navnet helt ok.

Det er min erfaring da jeg også har hatt samme tanker som deg ang min sønns navn.

Nå er han 7 år - og nå er han en som alle vet hvem er. Får ikke lenger så mane spørsmål rundt navnet lenger. Og dessuten er det helt fantastisk at ingen heter det samme. Jeg elsker jo navnet hans også.

Vår gutt heter Edwin.

Jeg har ikke lyst til å fortelle navnet, da jeg ønsker å være anonym. Jeg er ikke ute etter å vite om dere syns navnet er fint eller ikke, men heller om det er ALT for sent å bytte navn nå.

 

Ser den at han har et forhold til navnet sitt...

 

Huff, har så vond følelse i magen.

 

HI

Det er selvsagt mulig å endre navn, men det er vanskelig å komme med personlige meninger når navnet er ukjent for oss.

 

Dersom han har et langt navn, går det an å lage en forkortelse feks. Leopold -> Leo, og har han et dobbeltnavn, kan dere jo velge sistenavnet. Ellers mener jeg at det kanskje blir for drastisk å velge et helt nytt og annerledes navn, med mindre dere tror at barnet kan bli mobbet eller mistrives veldig med navnet han har fått.

Ja, det er for sent syns jeg. Ungen er tross alt 1 1\2år. Og vet hva han selv heter nå, tenk så forvirrende for han da. Ja, det blir teit.

 

 

 

Dette burde du tenkt på før, men gjort er gjort, og dere må leve med navnet.

Det er et dobbeltnavn, og det kan jo være en idé å begynne å bare bruke det ene. Hmm.. Takk for mange innspill, tar gjerne imot flere.

 

Det ville vært veldig flaut overfor omgivelsene å bytte navn, da ville det jo blitt mere naturlig for oss å begynne å bare bruke det ene navnet. Ingen vil jo stusse over det, er mange barn med dobbeltnavn som bare bruker det ene.

 

Jeg var veldig stolt av navnet til å begynne med, og familien syns også det er fint, men det krevde litt tilvenning. Har lært til neste barn ihvertfall.. Neste blir nok en Jon eller Ole, eller noe som alle kan forstå :P

 

Det blir jo litt rart å plutselig snu nå....

 

HI

selv om man spør på nytt om navnet, ber om å stave det, så ikke sikkert de mener at navnet er stygt. Når jeg får høre navn som jeg ikke skjønte med en gang, så kan jeg sikkert se litt "så rart navn det var" ut, men, det er fordi jeg tenker på bokstavene. :) Eller fordi jeg ikke fikk det med meg, og ikke tør å spørre en gang til :))

 

prøve å ikke tenk på det, husk på grunnen hvorfor du valgt det. Er jo mange rare navn der ute, men det har liksom ikke noe å si det da, i lengden! :) Og alle mener jo forskjellig!

 

 

Annonse

En av kriteriene jeg og gubben hadde når vi valgte navn, var nettopp det at vesla skulle leve med det. Hun skulle kunne uttale det riktig selv og det skulle ikke være vanskelig å uttale for andre. Et navn skal du ha resten av livet og i mange situasjoner;).... Men vi tenker alle forskjellig;) Men prøv å få innøvd en slags forkortelse da hvis det er mulig;)

 

Selv om ikke folk forstår det med en gang trenger ikke det være så negativt;) Kanskje sønnen din kommer til å føle seg litt mer unik?

Jeg håper han kommer til å se på det på den måten, at det er unikt. Kallenavn har han på en måte allerede begynt å få, sin egen uttale av navnet. Men når folk spør hva han heter kan jeg da si "kakka", som han kaller seg selv? Føler det også blir dumt..

 

Og ja, jeg vet det var dumt å velge et slikt navn i utgangspunktet. Som sagt, nestemann får et litt mer kjent navn.

 

HI

Jeg har et spesielt navn og blir ofte bedt om å gjenta det. Stort sett alltid. Og det plager meg ikke i det hele tatt. Jeg er stolt av navnet mitt!

 

Om det virkelig plager deg så bruk et av navnene, jeg forstod det slik at det er et dobbeltnavn. I verst fall kan han alltids få et ekstra navn også.

Det er altfor sent å bytte navnet nå. Ærlig talt, hva er det med dere som gir ungene idiotiske navn da i nuet når dere ikke kan stå for det 1,5 år senere?? Er dere fryktelig unge eller hva?? Du spør om det blir teit? Teit?? Uff nei, jeg gidder ikke si mer, det går vel ikke inn uansett.

Vi vurderer faktisk Edwin til gullet i magen - har aldri tenkt på det som et sjeldent navn. Er det virkelig så sjeldent ? Er ikke det et navn de aller fleste har et forhold til ?

For å svare på spørsmålet ditt, så synes jeg ikke dere skal bytte navn nå, det er blitt hans identitet.

 

Synes du kan spørre familie og venner om å få ærlige svar om de synes navnet er veldig rart eller ikke, eller om det bare rett og slett er det at det er uvant for en som aldri har hørt det før. Muligheten er jo der for at dere bruker kun førstenavnet hans.

 

Selv en person med de beste intensjoner, og som mener navnet er fint, vil kanskje stusse med en gang man hører et veldig uvanlig navn, det må man vel kanskje forvente hvis man velger et sånt navn?

 

Tror faktisk alle med småbarn er litt sensitive til andres reaksjoner på navnet. Selv har jeg veldig vanlige navn på mine, og "ser" ofte etter reaksjoner på at andre synes det er kjedelig osv. Tror det sitter i ens eget hode det der.

 

La han beholde navnet ihvertfall, både han og andre venner seg til det.

Vet du hva HI, jeg føler det nesten på samme måte som deg, og det er ikke noe alright!

 

Datteren vår har et tungt dobbeltnavn, og hun er kalt opp etter et familiemedlem som døde i ung alder. Jeg har flere ganger nesten blitt litt flau når folk spør hva hun heter, og føler alltid at jeg må forklare tanken bak det.

Men når det er sagt, så kommer vi aldri til å bytte navnet hennes. Flere av våre nærmeste kaller henne bare ved det første navnet, og jeg tenker at hun kan få velge selv hva hun vil bli kalt når hun blir eldre.

 

Uansett, jeg har stor forståelse for dilemaet ditt, og vår neste unge kommer til å få et veldig enkelt og "vanlig" navn.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...