Gå til innhold

Liker ikke livet mitt om dagen!


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Har begynt fulltid på skole.. har et barn på 2,5 år. Er sliten, MEGASLITEN. Regningene popper inn en etter en og jeg har dårlig råd ( Ikke mottat stipend enda).. Og sist men aller verst; Barnefaren til jentungen er VRANG! Møte på mandag ( mekling) men han nekter å stille og tror jeg lyver om at vi skal på møte siden vi ikke har fått noen form for brev(?). Han tviholder på foreldreretten sin selvom han ikke vil stille opp.. Han har fått seg ny dame ( tror kanskje de har flyttet inn sammen etter et par uker sammen) Jeg angrer så sykt på valget av barnefar! Baaad judgemental.. Angrer på at jeg kastet vekk 4 fine år av livet mitt på den idioten. Angrer på at jeg overhodet bare kastet meg ut i det å få barn,når jeg såvidt greier å forsørge oss økonomisk. Ikke misforstå, elsker henne over alt.. Hun får alt hun trenger. Mat, klær og kjærlighet. Er bare så forbanna over den situasjonen vi er i.. :/ Også er jeg bare 22 år da.. skal jeg være singel forever? Hvem vil ha en alenemor med bagasje? :( Huff.. *syt og klag* Har bare mest lyst å sitte ned å grine. Får høre "du greier deg jo så bra du" ganske ofte.. men selv synes jeg ikke det er fakta egentlig. Skulle ønske en drastisk endring skjedde i livet mitt slik at jeg kjenner meg lykkelig igjen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjort er gjort, og pult er pult. Hva kan du egentlig gjøre for å ordne opp i situasjonen din? Kanskje ikke alt kan ordnes opp i - dropp å bruk energi på det! Ser jeg sååå igjen i situasjonen din med barnefaren.. Har det likt selv, å hatt det sånn i tre år. JEG HATER HAN INNIMELLOM....!!! Men desverre var det jeg som valgte han en gang i tida, å jeg betaler faen meg og svelger mange kameler pga det. Men jeg kan ikke gjøre stort med det! Bare godta at det ble sånn.

 

Ønsker deg lykke til kjære deg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk du :) Ja, prøver så godt jeg kan å bare godta at ting ble som de ble.. At jeg har vært dum og naiv og må leve med at han faktisk er faren hennes.. Jeg må faktisk være knyttet til han på et vis forever. Er bare livredd for å bli utbrent og deprimert faktisk, noe som ikke ligner meg! Har ingen barnevakt her en gang..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...