Første jula

[frklykke & kosefisen]

Vet ikke helt hvor dette passer inn jeg, men slenger det inn her

 

Hvordan gjorde/gjør dere det første jula med baby? Tilbragte dere med dine foreldre, mannens foreldre, den nye lille familien?

 

Jeg føler meg ikke klar for å tilberede jul selv og synes det er skummelt. Samtidig er jeg livredd for å såre noen ved å velge den ene familien foran den andre.

 

Å invitere alle hjem til oss er ikke et alternativ siden vi bor ganske trangt.

For å være helt ærlig har jeg ikke nevneverdig lyst til å feire med svigerfamilien, men min egen. vi har vokst opp med totalt forskjellige tradisjoner, og jeg føler ikke det blir jul hvis det blir annerledes enn det jeg er vant til.

 

Vi er ikke gift enda, og har hittil feiret hver for oss, men det er jo uaktuelt med baby.

 

Så i bunn og grunn, hva gjør dere?

[Babyønske ��]

Vi begynte å feire jula sammen den siste jula uten barn. Jeg bodde da på hjemplassen til samboeren min, 3 timer unna der jeg selv er fra. Jeg hadde termin på nyåret og ville dermed være i nærheten av sykehuset siden jeg kunne føde når som helst.

Det å begynne å feire sammen betød også feiring annethvert år hos hans og min familie.

Innen første jula til barnet vårt hadde vi flyttet enda lenger unna, så det ble liksom ikke så aktuelt å invitere til feiring hos oss. Så første jula(og nyttår) til barnet vårt ble feiret hos mine foreldre. Den andre hos samboeren min sine foreldre. Og sånn blir det nok videre også.

 

Det er selvsagt kjekkest å feire sammen med sin egen familie. Men når man har inngått et forhold er det en gang sånn at man må gi litt slipp på egne behov og.

 

Nå har vi imidlertid flyttet nærmere familiene våre igjen(bor midt i mellom) så nå er det nok bare julaften/nyttårsaften og første juledag vi kommer til å være borte. Resten av julen blir vi hjemme, og de som vil får komme til oss. Vi kunne selvsagt invitert til oss både julaften og nyttårsaften, men vi har søsken både med og uten familier å ta hensyn til også. Så vi er de som "gir oss" og velger å reise til foreldrene våre. Og det er igrunn helt greit for oss, særlig nå når vi bor nærmere og kan feire deler av jula hjemme hos oss selv også.

[LilleBjella]

Vi har vært sammen lenge og har feiret jul med svigerfamilien min flere ganger, også før vi ble gift. Første julen med første baby feiret vi hos min familie, da det var "deres tur" til å være sammen med oss. Neste jul var vi hos svigers. Denne julen blir baby nummer to sin første jul og da er det svigerfamilien min sin tur.

 

I mine øyne er det helt naturlig og veldig åpenbart at man bytter på å feire jul med sin egen og mannens familie. Også min manns familie feirer jul litt annerledes og alt er ikke som jeg er vant med. Men det er en del av å bli voksen.

 

En babys første jul er uansett ikke spesielt morsomt. De skal uansett tidlig i seng og skjønner ikke bæret. Så feirer du jul med hans familie i år, så får din familie gleden av å feire jul med et litt større barn neste år, som skjønner mer av hele greia.

[LilleBjella]

Forøvrig så skal vi i år feire jul i vårt eget hus, for første gang. Har invitert min manns familie og vi blir 12 mennesker og 2 hunder om alle kommer. Sikkert kaotisk, litt stressende og veldig koselig. Når det er vi som inviterer er det jo også vi som setter premissene for hvordan feiringen skal være og vi kan skape egne tradisjoner.

[Anastasia ♂11 ♀13 ♂16 ♀19]

Vi feiret sammen for første gang i fjor, da var vi med min familie. Så i år blir det svigeramilien min som får gleden av første julen med sønnen vår.

 

Jeg må innrømme at jeg helst skulle feiret med min familie, for svigers feirer på en annen måte enn jeg er vant til... Men det må jo være rettferdig, så da drar vi til svigers i år (de bor et annet sted enn oss).

 

Skjønner at du er redd for å såre noen, men et sted må man jo begynne! Den andre familien får jo neste års jul i stedet:)

[*Lissi*]

Vi feirer hjemme:-) Men, nå har vi 5 barn, og orker ikke farte rundt til andre. Synes det er veldig greit å kunne putte de til sengs når de blir trette.

Vi ber svigers til oss isteden. Så de er her annenhver år. Veldig fornøyd med den ordningen...

[valkyrien]

Vi feirer et år hos svigermor og mannen, så hos svigerfar og kona neste år. Jeg har et elendig forhold til min familie, så de feirer vi ikke jul med.

 

Det er vel annenhvert år som er vanlig hos de fleste har jeg inntrykk av. Synes ihvertfall det blir feil om man aldri skal feire på det ene stedet, med mindre alle parter er enige, bare fordi man er oppvokst med ulike tradisjoner.

[SAE + MAE <3]

Vi flyttet i "hus på landet" for fire år siden og har etter det feiret jul hjemme. Mamma kommer hvert år, og svigermor og svigerfar kommer annenhvert år (de er skilt så de kommer hvert sitt år, men alltid jul med enten den ene eller den andre) Også pleier min lillebror å komme.

Min mann er utdannet kokk (også min lillebror) så det er alltid gutta som står for julematen

Veldig deilig å kunne være hjemme iallefall!!

[C.L.H85]

Denne jula blir første gang jeg ikke er med foreldrene min på julaften... Men svigers hadde blitt helt aleine i år hvis ikke jeg, gubben og tuppa kommer;) Hennes første jul "får" svigers, også får mine foreldre neste jul når tuppa er over året og kanskje litt mer opptatt av gaver å sånn;) I tillegg sitter ikke foreldra mine alene da begge brødrene mine er der;)

 

Vi kommer jo uansett til foreldra mine på 1 juledag og nyttårsaften, så det blir jo kos. En eller annen gang må man jo bare hoppe i det. Om noen år skal vi ha jula selv, for vil jo lage egne tradisjoner:)

[Busy_bee]

Her kommer vi til å feire hos oss med bare de nærmeste på min side, så vi blir vel 8 stk + mini. Vi gjør det slik i år for å slippe styr med å få mini til å sove en annen plass enn han er vant til. Han har til nå ikke godtatt og sove andre steder enn i vognen (ute på tur), sengen eller bilstolen (når bilen er i bevegelse). Så vi tar ikke sjansen på å måtte haste hjem i 19-20 tiden fordi mini har gått i oppløsning fordi han er så trøtt.

Regner med det blir litt lettere når de er litt større. :-)

[lillelykkelig ♥ jenten min ♥]

Hele familien til sambo er Jehova vitner, så de feirer ikke jul.. dvs, svigermor lager pinnekjøtt hos oldefar, så spiser sambo, broren og foreldrene der. Oldefar har ikke lenge igjen, så jeg tviler på de gjør noe utav det etter hans bortgang. De pynter ikke huset og gir ikke gaver. Sååå, her er det egentlig ikke noe stress med jul, da vi kommer til å feire den samme vi 3, eller med min familie. Det er uaktuelt å ikke feire jul annenhvert år for min del ihvert fall, da jeg vil at jenten min ikke skal gå glipp av en tradisjon som julaften! Heldigvis har jeg og sambo inngått komprimisser, så han feirer jul, 17 mai og bursdager sammen med meg:)

[Junifrue]

Jeg gledermeg masse til første jula som mamma. Lillemor er født i januar, så hun kommer nok til å skjønne at det skjer noe, men det er nok jeg som får mest glede av det. For første gang skal jeg våkne opp hjemme hos meg selv på julaften og for første gang skal jeg feire sammen med samboeren min. Neste år feirer vi sammen med svigers. Er jo et evig puslespill det der, men har diskutert litt med familien til min kjære, og vi er hvertfall innstillt på å være fleksible og tilpasse oss hverandre. Vi er to som jobber i helsevesenet, jeg har skilte foreldre, søsknene til min kjære har partnere, noen av dem har skilte foreldre også, så vi må bare tilpasse oss hverandre.

 

Jeg har dessverre valgt vekk min far i puslespillet i første omgang, dette fordi han bor på andre siden av landet og har tre abdre barn enn meg, mens mamma bare har meg og vi er nesten naboer. Jul blir det uansett, har litt med innstillingen å gjøre også tror jeg:)

[frklykke & kosefisen]

Takk for svar.

 

Så den ser jeg jo absolutt. regner med det blir hos svigers, og første juledag med de, så andre juledag med min familie.

 

Vi får se. Har fortsatt god tid til å finne ut av det. Og som noen sa, man skal jo lage sine egne tradisjoner også.