Jeg mener jeg har lov å være sint på ungen.

[Anonym bruker]

Jeg ofret 9 mnd av mitt liv på å bære frem et barn, og nå er kroppen min ødelagt.

Magen henger, puppene henger, lårene disser.

Dette ville aldri skjedd om det ikke var for ungen, så jeg har lov å være sint på den? Er jeg urimelig?

[Anonym bruker]

Jeg regner med du visste alt dette FØR du bestemte deg for å få barn?

[Anonym bruker]

Det slår vel bare tilbake på deg selv, fordi det var DU som var så dum at du ble gravid....

 

 

Hilsen Trollemor

[Anonym bruker]

Var det ungen din som ba om at du satt han til verden da?

[Anonym bruker]

:-)

 

[Anonym bruker]

Vel, ingen som kan bestemme over hva du skal føle for barnet ditt. Er du sint på den, så må du regner med at barnet ditt vil være sint på deg tilbake. Kanskje ikke nå, men om noen år og da vil du nok sitter der med skjegget i postkassen og angrer på at du ikke har gitt nok kjærlighet til barnet ditt.

[Anonym bruker]

For dere som har svart og ikke skjønte det; Dette var et svar på alle de idiotiske innleggene med spørsmål om "er jeg urimelig".

 

[Anonym bruker]

Tror heller du skal være sint på dine foreldre, som lot deg bli født til et liv som består for det meste av forfall

 

hehehe... yngre blir du ikke, fastere blir du ikke. Og til slutt vil alt peke nedover pga naturlovene

 

Sånn er det å være menneske.....

[Anonym bruker]

Wow, du må være en av de blinde?

Du så ikke at dette var et tulleinnlegg?

[Anonym bruker]

hehehe.. for det første, her inne er alt mulig. Og for det andre, så svarte jeg bare, tull eller ikke, det har ikke noe å si for meg personlig