noen tanker fra en mamma..... som trenger litt råd...

[Anonym bruker]

Her sitter jeg, og prøver å finne ut av hva jeg skal gjøre..... (Dette blir kanskje langt, men la gå)

Jeg har et barn fra tidligere forhold. Et barn som er aktiv +, et barn som krever litt ekstra og som har hatt tett oppfølging i barnehage og nå over i skolen. Jeg dro fra dette barnets far da barnet var et år. Da var det nok for min del av løgner, narkotika og tyveri..... og alt dette var ting jeg ikke skulle vite, og visste jeg så skulle det ties om.

Etter bruddet ble han raskt samboer, og det ble spredd mye løgner om meg. Han stilte heller ikke så mye opp som far, men jeg fikk ordnet med annenhver helg og ordnet med bidrag via NAV. Barnet slet med sinnekontroll i barnehagen, og det ble endle møter og samarbeid med de og PPT ang. dette. Jeg var på disse møtene...ikke han.....

Så drev han på å var såååå hyggelig mot meg, ingen annen kunne elske meg som han sa han.... Jeg trodde nesten på det, teite meg. Helt til han plutselig fikk seg en samboer ..igjen. Da fant jeg ut at nok var nok. Etter en stund traff jeg en som ble min samboer, merkelig nok... hadde gitt opp menn Ble gravid, og i denne perioden skulle jeg studere m.m. Gikk på en kjempesmell, og enda mere løgner kom fra eksen. Jeg var så langt nede at jeg ville gi opp, orket ikke mere. Jeg følte at jeg ikke var god nok mor m.m . Hadde jo ikke ammet eldstebarnet så lenge heller, så i følge eksen var dette en grunn til at barnet var så aktiv... "Du må nå prøve å amme det nye barnet ditt!!" Mange kommentarer, sånn som "Hvorfor skal Du ta utdannelse? Hva er vitsen??"

Alt dette slet på oss alle, og det toppet seg da barnevernet ble koblet inn.

Men til tross, takk og pris for det! De har hjulpet mye og jeg har fått pratet med de og de har hjulpet oss mye

Nå har barnet begynt på skole, og Nå er eksen med på møter (og Må ha samboeren med seg)! PLUTSELIG engasjert!

Jeg er den som har hatt stramme rutiner og passet på alt med barnet , alt fra kosthold til medisin, og jeg har fått kjeft fra eksen for dette.... men nå har han PLUTSELIG blitt så nøye med rutiner....

Nok om det....

Han har barnet annenhver helg. Ferier tas nesten på sparket, da han ikke etter alle disse år har lært seg gi beskjed i god tid.

Og nå er det på han igjen... han vil ha barnet mer.

jeg stritter i mot. Husker PPT IKKE anbefalte oss det.......

Og jeg vet hvilket miljø det er rundt han..... narkotika m.m.

Vi har kommet oss på bena, har slitt oss gjennom en laaaang periode, men vi er sterke og kjenner at vi skal klare dette. Vi gjør ting på en god måte med barna, det har vi fått bekreftet.

Hva skal jeg gjøre da...... ?? Det stritter i mot å la barnet mitt være mer hos far, at de er sammen med Kun hans "kompiser" som røyker hasj m,

.m.

[Anonym bruker]

Synes barnevernet det er en god ide å la barnet være sammen med en person som driver med rus??

[Anonym bruker]

Jg har foralt de om dette og mine bekymringer ang. dette. Vet at de har nevnt det for han.... og mer enn det vet jeg ikke . Han er en pratmaker, prater folk trill rundt

Har snakket med B:v. og Bup om å få avlastning, og de vet at han har spurt om mer delt ansvar for barnet... og de anbefalte avlastning...

 

[Anonym bruker]

Hvis du er redd han prater seg bort når de konfronterer ham så tar du vare på alt av mld han sender seg og viser de til dem.

Har du ikke på mld fra han at han ikke ønsker barnet?

[Anonym bruker]

Uff, dette høres virkelig forferdelig ut, stakkars deg;-( mine tanker går til deg og jeg håper virkelig det ordner seg, det fortjener du! Og vær stolt av deg selv for alt du har klart deg gjennom og oppnådd! Lykke til videre;-)

[Anonym bruker]

Nei, har ikke tatt vare på noe som helst.

Men det finns jo diverse møtereferat m.m. , møter han ikke stilte opp på.... Hadde det ikke vært for at han har denne samboeren som er engasjert og som her hukommelsen hans så hadde han nok ikke vært så engasjert nå for tiden.....

Jo, jeg tror og vet at de ser gjennom han.

Jeg er bare så lei av at når ting går bra så kommer det noe fra han.... noe som trykker ned igjen... og trusler har man opplevd så man er jo litt redd.... selv om man vet han er stor i kjeften.

Vet jo så godt hvordan det miljøet er! Og som sagt , det stritter meg i mot å la barnet mitt være der mer enn nødvendig liksom.

Tenker at hvis jeg lar han ha barnet mer , så kan han komme til å bruke det imot meg,- at "jeg ikke klarte ha barnet"

[Anonym bruker]

Ta for all del vare på alt av mld som kommer.

[Anonym bruker]

Takk Ja, vi har gått igjennom endel ...det kan man trygt si....

Det har ødelagt mye for oss, men vi har kommet oss gjennom det, blitt tryggere og sterkere..... Skal jeg ikke få lov til å ha det bra jeg da...? Må han psyke meg ned...som han gjorde i hele forholdet og etter bruddet? Blir så irritert på meg selv for alle år aom er sløst bort på denne fyren!

[Anonym bruker]

Må vel bare stå i mot.......

 

[Anonym bruker]

Huff. så leit å gjøre.

 

Tror jeg bare råder deg til å stå på ditt. Om han har tilknytning til rusmiljøet så er det bare å stritte imot. Klart barnet skal få være sammen med faren, men det må gå ordentlig for seg. Kan det være hans nye samboer som presser på for at han kan få mer samvær? Kan redusering av barnebidrag være en årsak til denne helomvendingen? Bare hiver ut noen tanker.....

 

Sender deg en klem og ønsker deg lykke til =)

[Anonym bruker]

Vet du, det med bidrag kan kanskje stemme (han er uten arbeid for tiden, ufør tror jeg til og med) . har tenkt den tanken selv ,) Og joda, kan være samboeren som støtter sterkt. De har ingen barn selv..... og jeg må si at hadde ikke hun vært der så...vet jeg ikke. Hun husker avtaler, hun skriver beskjeder, ordner alt

 

 

Takk

 

[Anonym bruker]

Bare si nei, stå på... Kanskje han gir seg..

[Anonym bruker]

Kunne nesten tro det var jeg som hadde skrevet dette for noen år siden.

 

Du tilbyr vanlig samvær, og da kan ingen ta deg på det. Så får far styre på, og se om han gidder ta det gjennom retten. Du vinner frem uansett her. Regner med det er ADHD som er "problemet" til barnet? Det vet jeg alt om. Rutiner og atter rutiner er stikkordet. Å snakke om rutiner, er ikke det samme. Ei heller rutiner i et annet hjem. Rutiner, det samme dag etter dag, er det som gjelder for BARNET. Hva far tror han driver med(ferier når det passer???), har ikke med rutinene til barnet å gjøre.

 

Minst mulig samvær, så langt du klarer balansegangen mellom tilbud fra deg, samvær og barnets behov, er mine stikkord til deg.

[Anonym bruker]

Ja, det er noe slikt ja.... Har hatt rutiner og alt det her , har det jo fortsatt... og det har vært tøffe tak og det har stått på meg ..... alt sammen.

Han holder ikke avtaler , han overkjører..... tror barnet bare kan få medisin og likevel få både cola og annet .... Har aldri gitt beskjed i tide ang. ferier. (endda jeg har spurt ...)

Han snakker jo om barnet om at det kanskje skal bo sammen med ham og så er det jo meg det går ut over da siden jeg sier nei..... "dumme mamma"

 

Huff... nei.. Skal snakke med bl.a B.v. om dette..... Har så lite lyst å gi etter.... og jeg håper så indelrig at når barnet blir større at det forstår .....

[Anonym bruker]

Ser at noen spør om barnevernet lar gutten være sammen med en med rusproblem....

Og at du som mor sier far er flink å snakke for seg...

 

Var engang borti en sak der de var snakk om utukt mot ei jente på tre år, og far hadde samvær med tilsyn.. Denn tilsynsdama prestrerte å si til meg at han ikke kunne ha gjort det, fordi han var så hyggelig......(Skal ikke en sånn person være nøytral liksom??) Vi hadde klare linjer fra barnevernet om hvordan vi skulle takle det, om han dukket opp i barnehagen. (Han skulle kun ha det samværet med tilsyn, ikke hente el lignende i bhg..)

 

Og jammen kunne han være smiskete og hyggelig, men jammen fikk jeg vrangsiden på han også....

 

Vel dette har vel ikke så mye med det HI strir med, annet enn at folk fra barnevern/tilsyn ikke alltid klarer å være nøytrale og lar seg smigre..

 

 

Lykke til, får håpe det går bedre med samarbeidet...

[Anonym bruker]

ja, vet ikke..... han pratet iallefall skolefolkene rundt----

[Anonym bruker]

17:16. Jeg regner med du er HI her?

 

ALRDI gi etter, og aldri tro at barnet vil se etterhvert. Her må faktisk DU(og du alene) være den voksne som tar ansvaret du ser barnet trenger fra en voksen!!! Ikke tenk på hva ungen kommer til å tenke en gang i tiden, for det vet du aldri likevel.

 

Bare ikke vent noe av far, og trener litt det han holder på med. Utsett, si det ikke passer med ferie nå, men at det passer da og da. Og da har du tilbudt, og ingen kan ta deg på at det ikke passer for far dersom han ikke har gitt deg beskjed inne rett tid.

 

Barnevernet kan ingenting gjøre i en samværssak, bare så du vet det. DU står alene her, og det eneste du skal ha i hodet, er barnets beste i det lange løp! Du kan få hjelp og støtte av barnevernet når det gjelder barnet og oppdragelse, men ikke når det kommer til faren....

 

Du skal ikke være venn med ditt barn, selv om jeg forstår hva du føler og tenker her. Du skal være den som tenker langsiktig og gjør det DU mener er rett og best for ditt barn. Far.... har han rett til å kalle seg det? Slike fedre kan søpledynga få, spør du meg.... har en likedan her. Han forstår ikke, nettopp fordi hverdagene mangler, og han bør heller ikke få hverdager, dersom du vil barnets beste.

 

Hva overkjører han? Hva kan han overkjøre? ingenting, dersom du har hovedomsorgen. Du er den som bestemmer de hverdagslige tingene uansett.

 

Tøft er det, og tøffere blir det. Tro meg. Men det vil være enda tøffere å se ungen gå nedenom og hjem pga at far skal ha hovedomsorgen, og du har sittet på sidelinjen og stilletiende akseptert alt sammen. Den dagen vil du ikke se, og det er det du jobber for å unngå.

 

Jeg må bare være ærlig med deg. Min sønn er snart voksen. Det går ikke bra med han. Men jeg gir ikke opp enda, og håper den dagen kommer at han modnes nok selv til å se hva han holder på med. Far har bare vært en urogreie i alt sammen, og har ødelagt mye av mitt arbeid med gutten. LA DEG IKKE TRÅKKE PÅ, OG LET ETTER HJELP OG STØTTE ALLE STEDER!

[Anonym bruker]

21.44

Ja, stemmer

Skjønner jo at det ikke blir lettere.... og mye av min frustrasjon, det aller meste faktisk er jo på grunn av han.

Og det er jo også med på å gjøre ting surt for meg og barnets forhold.

Må finne styrke... atter en gang

[Anonym bruker]

"Trappe gradvis opp" var forslaget fra B.v. ......men hva med det miljøet!!!!

 

[Anonym bruker]

Kan man ta kontakt med barnevernskontor i en annen kommune ?

 

[Anonym bruker]

Noen som vet?