Syklig bekymret for den lille i magen min..

[Anonym bruker]

 

Dette er kanskje litt dumt eller teit men jeg har slitt gjennom hele svangerskapet med å være ganske stressa, nå er jeg konstant bekymret for at det er noe galt med nurket i magen min som kommer ut når som helst... Jeg gleder meg ikke, er nesten overbevist på at jeg har klart å skade barnet ved å være en dårlig "gravid" under svangerskapet, fant ut ganske sent at jeg var gravid (4mnd) og hadde drukket en del vin i begynnelsen, har jobbet sykt mye, hatt mange UL og alt virker fint men jeg har en ekkel magefølelse på at barnet er misdannet eller noe, helt grusomt å tenke sånn, hvorfor kan jeg ikke bare glede meg til å se barnet mitt?? :(

[Anonym bruker]

Bekymringer i svangerskapet er veldig vanlig, men du virker mer bekymret enn vanlig. Ta det opp under svangerskapskontroller, og snakk med mannen din om det. Det er ikke godt å gå rundt med slike tanker alene!

 

At du er bekymret endrer ikke så mye på babyen i magen din. Babyen i magen din er som den er, uansett hvor mye du bekymrer deg for den. Prøv å senk skuldrene og tenk at du faktisk ikke får gjort noe fra eller til, annet enn å prøve å spise sunt, være litt aktiv og selvsagt holde deg borte fra alkohol/tobakk.

De aller fleste barn i Norge blir født helt friske. Hvorfor skulle akkurat du få et sykt barn?

 

En annen ting er at du må prøve å løse disse tunge bekymringene dine, det blir ikke bedre etter at ungen er født! Da kommer bekymringene angående krybbedød, ammeproblemer osv. Det er naturlig å være bekymret for barnet sitt, men dersom man tenker for mye på det, virker det mot sin hensikt.

 

Jeg tenkte også en under svangerskapet til min første. Jeg tenkte at kanskje var han syk, og mest av alt så tenkte jeg at han sikkert kom til å se kjemperar ut. Første gang jeg fikk se han, tenkte jeg: "Å, herregud, han er jo helt perfekt". Du skal nok se at du opplever akkurat det samme

[Anonym bruker]

Så godt det var å lese dette Tusen takk..