Noen godt voksne fra Trondheim her?

[lillee.my]

Hei, jeg har nettopp fyllt 40 år og blir (hvis alt går som det skal) trebarnsmor i begynnelsen av April. Hadde vært koselig å blitt kjent med noen andre i samme situasjon og på ca samme alder.

[Anonym bruker]

Hei der..Jeg er 41 og blir også trebarnsmor i første del av april og jeg bor i Trondheim. Nå er jeg ikke en typisk lykkelig blivende mor da dette svangerskapet kom meget ugunstig, men jeg begynner sakte å venne meg til tanken. Jeg har ikke fortalt noen om dette enda og jeg er i en slik situasjon at jeg kan ikke det enda, men det hadde vært fint å treffe noen som er i lignende situasjon og jeg lover å prøve å ikke la min noe depresive holdning synes for godt,jeg er vanligvis en meget positiv og glad person, håper det føles bedre etterhvert. Hvordan har du det i svangerskapet?

[redhat]

Hei

 

Jeg bor i Lillestrømområdet, litt unna deg men det spiller ingen rolle i denne digitale verden. Jeg er 46 og vurderer og prøve å få et barn til.

De flest graviditeter er ikke planlagt, men blir lykkelige alikevel. Kos deg! Dette er kanskje siste gang du kan få oppleve dette. Det å bli mor i "moden alder" kan være en fin ting. Jeg tror jeg skulle gjort det like bra som en yngre mor. Ulempene er tiden frem til mann får vite om alt er ok med barnet. Det kan være en påkjenning.

Det er også lov til å føle seg litt deppa når ting kommer kastet på en som for deg i dette tilfelle. Jeg er sikker på at du synes dette blir topp når du får vent deg til tanken.

Selv har jeg tre gutter i alder 17-22 år

I morgen skal jeg kjøpe eggløsningstest

[Anonym bruker]

Hei:) Takk for svar og oppmuntring. Ja håper jo gleden skal komme krypende etterhvert, det er jo ikke sånn sett selve graviditeten som er problemet, men heller situasjonen rundt som absolutt ikke henger sammen med en graviditet, og da mener jeg det meste.Føler meg jo litt utakknemlig noen ganger når jeg hører andre som prøver og virkelig ønsker dette,skulle jo nesten ønske man kunne bytte:) Mine barn er 17 og 6 år, litt sprang imellom og nå trudde jeg at jeg var ferdig..men der ser man.Jeg håper jo du får det til da som du ønsker:) Før jeg ble gravid med min 6 åring ventet jeg lenge på eggløsning, jeg fikk beskjed av lege at jeg måtte på pergo om jeg ville bli gravid og etter 9 mndr prøving gikk jeg og kjøpte tablettene, men samme måned som jeg skulle begynne med dem var jeg blitt gravid! Var vist nok å ha dem i skapet for min del. Denne gangen var jeg helt slått fra meg at jeg skulle bli gravid igjen, ikke brukt prevensjon på mange år og kun vært litt forsiktig rundt eggløsning..har egentlig ikke tenkt over hvordan jeg ville reagere om jeg ble gravid, men tror ikke det virket så avskrekkende før jeg faktisk ble det! Tror vel det er en del hormoner inne i bildet for min del..Men det jeg skulle frem til er at det kommer jo aldri når man venter eller regner med det..Kansje du skal melde deg på skole, jordomseiling eller få deg helt ny jobb, så blir du sikkert gravid hehe Hvordan ser du på å begynne på nytt med alt? Nattevåk, bleier, utmattelse, amming ,barnehage,vaksiner etc etc Jeg blir helt overveldet når jeg tenker på det, håper virkelig det går over etterhvert..

Lykkeønsker fra meg

[redhat]

Hei igjen.

 

Ja hvordan ser jeg på det? Har selvfølgelig tenkt på det men kommet frem til at dette med nattevåk, ammetåke,bleieskift og trassalder fakstisk er en del av sjarmen, og det er begrenset til en kort tid i livet.

Jeg fikk egentlig litt panikk da min svigerinne fortalte meg at hun hadde kommet i overgangsalderen og mistet mensen. Hun er 47.

Det hører til min historie at jeg lenge har ønsket meg et barn til. Jeg fikk en jente 24/12-2000 men desverre var hun dødfødt. Det var svært dramatiske omstendigheter rundt fødselen og jeg ble anbefalt å ikke få flere barn da man ikke kunne si noe om årsaken til at barnet døde og det faktum at jeg holdt på å dø. I ettertid (2006) fikk jeg vite at jeg fikk fostervannsemboli under fødselen og defor all dramatikken. Dette er en svært alvorlig tilstand som oftest fører til døden for mor. I tillegg til dette er jeg allergisk overfor anestesimidler, og det var også en tid uklart om jeg tålte epidural.

Jeg har nå fått lidokain i ettertid av denne fødselen og vet at jeg kan tåle epidural, noe jeg føler er greit å vite før jeg eventuelt prøver på nytt. Men i mellomtiden har jeg nå blitt "gammel".

Det fine er at jeg ser det faktisk er mange som meg i samme båt her. Det vil si 40 pluss som ønsker flere barn. Jeg har ikke prøvd å bli gravid ennå men jeg har hatt regelmessig mens hele tiden. Vet ikke om det vil bli vanskelig eller ikke, men tenkte jeg skulle skaffe meg en eggløsningstest får å sjekke om jeg fikk noen utslag på den.

 

Hvilken uke er du i nå?

Har du bestemt deg for om du vil ta fostervannsprøve eller dobbelttest?

[Anonym bruker]

Hei igjen

 

Det var trist å høre om din historie,godt at det gikk bra med deg da! Er det noen økt risko for å oppleve det samme på nytt når du har opplevd det før? Det må ha vært en tøff opplevelse for deg og din familie, i slike situasjoner blir jo bleieskift etc ganske bagatellmessig det skjønner jeg.

Jeg er i uke 9 bare nå, har vært en gang til lege (har en meget flink lege som er gyn.spes)men jeg reiser til en annen by for å gå til ham så det blir sjelden, men han tar grundige ultralyder. Vi snakket om tester sist og jeg er av den typen at skal jeg ta noen test så må det gi meg ett sikkert svar ellers er det liksom ikke noe vits og jeg er like usikker..jeg hører folk snakke om at de har så og så mye forhøyet sjangs for det ene og det andre etter duotest, jeg ville ikke blitt noe mer sikker etter det, dessuten kan det jo være feil. Jeg kommer nok til å ta en fostervannsprøve om jeg skal ta noen prøve, dette skal jeg snakke med legen om i neste uke. Jeg har ikke kommet meg så langt at jeg har begynt å bekymre meg for den delen enda, har hatt nok med å fordøye det faktum at jeg er gravid og har vel egentlig fortrengt det frem til de siste dagene, men den bekymringen kommer nok også snart

Det er veldig ok å kunne snakkes her forresten, jeg har bodd lengre tid i utlandet og har egentlig ganske lite nettverk her hjemme, tror problemer kan vokse seg enda større om man ikke snakker med noen og siden jeg har nektet å forholde meg til at jeg er gravid har jeg jo heller ikke snakket om det.Min mann bor fremdeles i utlandet og den delen er også vanskelig. Av forskjellige grunner kan ikke han bo i Norge nå og jeg har jo andre barn her slik at det er ikke bare for meg å flytte til ham heller. Dette er nok med på å gjøre det vanskelig for meg, han på sin side er glad for graviditeten, men lider jo også under avstanden.

Ja jeg tror du har rett i at mange på vår alder ønsker barn og jeg har absolutt ikke formening om at man ikke skal få barn i moden alder, jeg tror det er fordeler og ulemper med alt. Jeg tenker nok på alder også men det er ikke hovedsaken til min egen bekymring:)

Jeg synes du skal gå for det du ønsker, det er jo ditt liv og man har jo bare ett, dessuten høres det jo ut som du er en person som virkelig ville kunne sette pris på ett nytt barn, og hva er vel bedre for ett barn enn det å bli satt pris på.

Hvordan tror du dine andre barn vil reagere på en eventuell liten søsken?

Klem fra meg

[lillee.my]

Hei, så koselig med respons. Tenkte jeg var den eneste godt voksne gravide i byen. Denne graviditeten kom overraskende på meg også, jeg har heller ikke tatt det innover meg enda. Godt det ikke vises enda, slik at jeg holde det for meg selv en stund enda. Før jeg forteller mer, lurer jeg på om vi kan gå over til mail og holde kontakten der? Når man begynner å fortelle mer private ting er det lett å bli kjent igjen her. Send meg gjerne mail til [email protected] så kan vi lage oss en liten mailinggruppe:-)